Single har det altfor lett

[waco]

Det er noe som slår meg med dere single mennesker. Og det er hvor enkelt dere har det.

vi som lever i parforhold er vant til å tenke på andre enn oss selv. Hverdagen fungerer slik at vi må avtale hvordan vi skal få hverandre til jobb, dele bil, ordne middag til oss begge to. Passe på hverandre og bruke tid til å tenke på hverandre.

Dette kan være vanskelig å forstå for single mennesker. Alle de single folka jeg vet om er uendelig mye mer selvopptatte, vant til å bare bry seg om seg selv, virker uengasjert i omgivelsene sine, har rare vaner, er sær på alle mulige måter, elsker å snakke om seg selv og sin upassenhet, tror at omgivelsene egentlig er interessert i slike skuffende "skjebner".

For oss som er i parforhold så består mye av tiden av hvordan man skal kunne tilpasse seg hverandre, vi øver på sosial intelligens, man må ofre egne ønsker for andres bekostning. Livene våre består av å være fleksibel for å fungere med andre.

Single mennesker har ikke disse nyttighetene, der består det meste av å "realisere seg selv uten å ense andre en tanke", - være med på mest mulige festligeheter og ablegøyer, kose seg masse med å kjærtegne seg selv, være på utkikk og ikke minst prøve å skade andre menneskers forhold.

Det er ikke rart single mennesker er upopulære i mange menneskers kretser, jeg har også tenkt litt på dette fenomenet, - altså årsaken til at dere single er så single, hva kommer denne mistrivselen av trivsel av?

- Kanskje det er sånn at særheten til single mennesker skaper en usynlig egoistisk personlighet som virker distanserende på andre mennesker? Siden alle deres tanker, alle deres handlinger og alle deres gjøremål først og fremst omhandler dere selv?

Jeg vet ihverfall at alle mennesker bli mindre fleksible med årene, og det gjelder både dere single og oss som er i parforhold.

[Gjest Gjest]

He,he,he!

Nå er ikke jeg singel,men måtte kommentere denne allikevel:

"Avtale hvordan vi skal få hverandre til jobb"

"Dele bil"

Dette hadde iallfall ikke jeg giddet å bruke energi på i mitt forhold.

Og mat - det må man vel lage uansett...like liten jobb å ordne til en som til fire

Legg nå heller litt mer energi i innleggene dine da waco....

:D

[Gjest _Hufsa_]

Visdomsord fra en bitter og fordomsfull sjel?

[waco]

Hei når man er to stykker som skal avgårde og man bare har en bil?

- Dette hadde ikke jeg giddet å bruke energi på?

Jaha. Ok. Jeg forstår. Noen mennesker ser kanskej ikke de samme utfordringene som andre eller ligger det noe annet bak denne misforståelsen?

[waco]

Bitter? Fordomsfull? Hallo, jeg er bare oppklarende. Er det noen som er fordomsfull her som må det være bitre hufsetufsa.

[Gjest singel]

Single mennesker har ikke disse nyttighetene, der består det meste av å "realisere seg selv uten å ense andre en tanke", - være med på mest mulige festligeheter og ablegøyer, kose seg masse med å kjærtegne seg selv, være på utkikk og ikke minst prøve å skade andre menneskers forhold.

Du glemte å nevne at vi også liker å stjele sukkertøy fra barn og spenne bein på gamle damer.

[Ethereal]

Det er vel ikke ditt problem hvordan single mennesker oppfører seg, du som tydeligvis er så lykkelig i forholdet ditt?

Hvis du ønsker fordelene som single mennesker har, så er det vel bare å hive partneren på dør da? Tvangsekteskap er ikke lov i Norge, vettu!

[Pokahonta]

Tror Waco skal være glad han i det hele tatt har en dame som orker å holde ut med han!!

*hadde aldri giddet*

Når jeg er i et forhold, har jeg masse frihet og ingen innetid. Jeg spiser middag med kjæresten min om jeg har lyst, ellers så spiser han alene...

Stakkars Waco, han har så mange forpliktelser!

[Kjartan]

Skjønner heller ikke meninga med denne bitchinga... Heller singel og fornøyd enn gift/samboer og så misfornøyd som du virker, waco:p

[Gjest Cederic Rueben]

Det er noe som slår meg med dere single mennesker. Og det er hvor enkelt dere har det.

Ja vi har det enkelt. Sammfunnet er jo bygget for oss single. Og ikke for familie og par.. Nei vent det er jo dere sammfunnet er byggd for

vi som lever i parforhold er vant til å tenke på andre enn oss selv. Hverdagen fungerer slik at vi må avtale hvordan vi skal få hverandre til jobb, dele bil, ordne middag til oss begge to. Passe på hverandre og bruke tid til å tenke på hverandre.

Jeg er singel og vet du hva jeg tenker faktisk på andre en meg selv. I dag f.eks på jobb tenkte jeg at en jeg jobbet med trengte hjelp med noe da han sto i en stige. Og vet du hva han trengte hjelp... Sjokkerende jeg som singel tenkte at et annet menneske trengte hjelp

Dette kan være vanskelig å forstå for single mennesker. Alle de single folka jeg vet om er uendelig mye mer selvopptatte, vant til å bare bry seg om seg selv, virker uengasjert i omgivelsene sine, har rare vaner, er sær på alle mulige måter, elsker å snakke om seg selv og sin upassenhet, tror at omgivelsene egentlig er interessert i slike skuffende "skjebner".

Ja vi er kanskje selv opptatte. Men hva så det er jo ikke bedre men mennesker i par forhold. Som gnåler at alle andre må være i forhold siden de ikke kan være lykkelige som single

For oss som er i parforhold så består mye av tiden av hvordan man skal kunne tilpasse seg hverandre, vi øver på sosial intelligens, man må ofre egne ønsker for andres bekostning. Livene våre består av å være fleksibel for å fungere med andre.

Fint for dere. Vi single sitter som regel bare inne i et rom uten noe form for sosiale antenner.

Single mennesker har ikke disse nyttighetene, der består det meste av å "realisere seg selv uten å ense andre en tanke", - være med på mest mulige festligeheter og ablegøyer, kose seg masse med å kjærtegne seg selv, være på utkikk og ikke minst prøve å skade andre menneskers forhold.

Ja ikke sant tenke på andre hvorfor det. Står mennesker i vår vei så knuser vi dem. Ikke noe galt i det

Det er ikke rart single mennesker er upopulære i mange menneskers kretser, jeg har også tenkt litt på dette fenomenet, - altså årsaken til at dere single er så single, hva kommer denne mistrivselen av trivsel av?

Dere er bare sjalue det er hva det kommer av. Som en over meg sa. Bedre lykkelig som singel en ulykkelig i forhold. Hva kommer den av vel som vi single sier vi gir blaffen i hva det kommer av

- Kanskje det er sånn at særheten til single mennesker skaper en usynlig egoistisk personlighet som virker distanserende på andre mennesker? Siden alle deres tanker, alle deres handlinger og alle deres gjøremål først og fremst omhandler dere selv?

Du har helt rett vi er veldig egoistiske. Unskyld mens jeg ler av deg.

Jeg vet ihverfall at alle mennesker bli mindre fleksible med årene, og det gjelder både dere single og oss som er i parforhold.

Du virker bitter...Noe er galt i ditt forhold. For jeg skal si dette... Hva bryr det deg om hva vi single mennesker gjør.

[Gjest Belladona]

Det er noe som slår meg med dere single mennesker. Og det er hvor enkelt dere har det.

vi som lever i parforhold er vant til å tenke på andre enn oss selv. Hverdagen fungerer slik at vi må avtale hvordan vi skal få hverandre til jobb, dele bil, ordne middag til oss begge to. Passe på hverandre og bruke tid til å tenke på hverandre.

Dette kan være vanskelig å forstå for single mennesker. Alle de single folka jeg vet om er uendelig mye mer selvopptatte, vant til å bare bry seg om seg selv, virker uengasjert i omgivelsene sine, har rare vaner, er sær på alle mulige måter, elsker å snakke om seg selv og sin upassenhet, tror at omgivelsene egentlig er interessert i slike skuffende "skjebner".

For oss som er i parforhold så består mye av tiden av hvordan man skal kunne tilpasse seg hverandre, vi øver på sosial intelligens, man må ofre egne ønsker for andres bekostning. Livene våre består av å være fleksibel for å fungere med andre.

Single mennesker har ikke disse nyttighetene, der består det meste av å "realisere seg selv uten å ense andre en tanke", - være med på mest mulige festligeheter og ablegøyer, kose seg masse med å kjærtegne seg selv, være på utkikk og ikke minst prøve å skade andre menneskers forhold.

Det er ikke rart single mennesker er upopulære i mange menneskers kretser, jeg har også tenkt litt på dette fenomenet, - altså årsaken til at dere single er så single, hva kommer denne mistrivselen av trivsel av?

- Kanskje det er sånn at særheten til single mennesker skaper en usynlig egoistisk personlighet som virker distanserende på andre mennesker? Siden alle deres tanker, alle deres handlinger og alle deres gjøremål først og fremst omhandler dere selv?

Jeg vet ihverfall at alle mennesker bli mindre fleksible med årene, og det gjelder både dere single og oss som er i parforhold.

Men du, det er ikke sånn at singel = singel.

Jeg er singel. Nå. Har vært gift og har to unger. Jeg skal LOVE deg at jeg ikke har det "altfor lett", tvert imot. Alt var mye lettere før, i hvertfall "lett" i den betydning av ordet du mener.

[waco]

Det er merkelig å betrakte dette fenomenet. Altså hver gang noen prøver å påpeke innlysende forskjeller mellom single og de som er i parforhold, - det med at det selvfølgelig er mye enklere å bare tenke på seg selv enn å fungere i dagliglivet sammen med andre, - så skal debattfremstilleren sjikaneres!?

Kan man ikke snakke åpent ut om dette her? At singeltilværelsen er basert på et ønske om å ha seg selv i sentrum? Er det narsisstene her som blir ampre når noen prøver å trekke opp en debatt?

Jeg forstår ikke dette her. Enkel som jeg er. Jeg trodde vi vant fram med å være litt hyggelige mot hverandre, kanskje lytte til hverandres erfaringer, - men i stedet så blir man kollektivt trakassert?

Er det slik single finner sine likesinnete? Skal det bli sett på som rart og usselt å være i parforhold? Da er man plutselig bitter og ulykkelig?

Uff, ikke rart verden deres ser slik ut, slik dere fremstiller parforhold slik. Skulle bare fortelle dere at det ikke er noe galt eller farlig å være i parforhold, men at man kanskje må ofre noen av sine egne vaner.

Visste ikke at dere single mennesker skulle være så nærtagende og ta så slik på vei? Men det forklarer vel en hel "del"?

[Gjest Gjest]

Waco:

Les gjennom det første innlegget ditt en gang til, så ser du kanskje at formulerte din mening på en måte som var vanskelig å ta seriøst.

Hvis du vil ha en interessant debatt blant oppegående mennesker, så kan du forsøke å legge frem synspunktet ditt på en voksen og saklig måte. Da unngår man at folks reaksjon er høy latter, etterfulgt av et hånende innlegg.

Bare et forslag.

[Gjest merra]

Javel.

[waco]

Det er ikke jeg som ikke klarer å oppføre meg voksent og saklig. Jeg prøver jo å diskutere forskjellene, men jeg merker jo at det er stor forskjell på oppførselen til single og mennesker i parforhold. Det kan man jo enkelt lese ut av den tråden her!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke. Snakker du om folk som bevisst velger å være single? Snakker du om skilte? Snakker du om dem som er ufrivillig singel? Hvem er det som har disse holdnignene du snakker om? Jeg har vært både gift og singel og samboer, jeg kjenner ikke til de holdningene hos noen i min krets, verken fra single eller de i parforhold.

Det er klart man lever livet litt annerledes om man er hhv singel eller i et parforhold.

[Gjest Cederic Rueben]

Det er ikke jeg som ikke klarer å oppføre meg voksent og saklig. Jeg prøver jo å diskutere forskjellene, men jeg merker jo at det er stor forskjell på oppførselen til single og mennesker i parforhold. Det kan man jo enkelt lese ut av den tråden her!

Det er ikke forskjellene du diskuterer. Det er dine fordommer mot single

[Gjest Gjest]

Du åpner debatten med et innlegg som hadde passet bedre under skråblikk og generaliseringer, da kan du ikke forvente at noen går ut fra at du har et ønske om en saklig debatt. Det visste du også utmerket godt idet du postet

[Gjest Gjest]

Det er ikke forskjellene du diskuterer. Det er dine fordommer mot single

Nettopp.

Du kommer med påstander basert på premisser som er like fordomsfulle som konklusjonene du trekker fra dem. Det er et angrep, ikke en diskusjon.

For å holde meg til "debatten" så er jeg enig i at single slipper å inngå like mange kompromisser. Jeg tror imidlertid ikke vi er så grunnleggende forskjellige fra dere i forhold. Om single virkelig er så hatet av alle og har en "usynlig egoistisk vegg", så ville vel alle vært single, alltid. Utrolig nok så ender single opp i forhold av og til, de også. Du har vel kanskje vært singel selv Waco? Var du en total egoist da, helt til du ble transformert til en forholds-person? Eller er det kanskje mulig at vi alle har en evne til å inngå kompromisser?

[Gjest Stjernedryss]

Den største forskjellen på single og par/familier må vel være at vi single klarer å tenke litt utenfår vår egen inngangsdør. Det å måtte stå alene om alt hele tiden er en stor utfordring, og dersom det er så grusomt å være i parforhold så kan dere jo bare gjøre det slutt...