Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har ikke vært medlem her så lenge, men synes det er et flott forum med masse gode råd. Blir inspirert av å lese trådene her inne og tenkte jeg kunne få noen gode råd med et problem jeg og sambo snakker oss i ring med. Jeg har vært plaget med panikkangst noen år, og det har blitt langt verre etter at sambo er begynt å reise mye i jobben. 4uker borte om gangen og noen ganger 10 dager. Min verste fobi er å være alene, for da kommer det så sterke anfall at jeg tror jeg skal dø, og ringer legevakt og gjør mye rart. Ville heller gått inn i et slangebur enn å være alene. Jeg går til terapi, men ingenting har hjulpet helt mot dette. Sambo på sin side er helt fortvilet, for han har ikke så lett for å få ny jobb, han er jo hovedforsørger og finanskrisen og hele pakken. Men jeg blir dårligere og dårligere for hver gang han reiser, og det er mye gråt og spetakkel. Vi har det veldig fint sammen ellers, men dette går selvfølgelig ut over nærheten i samlivet. Takker for synspunkter dere kan ha rundt dette, noen som har opplevd lignende ????

Videoannonse
Annonse
Skrevet

min søster går igjennom det samme som deg. hun har det ikke lett. Du må få deg noen nære venninner/venenr som du kan finne på ting med. Så du ikke tenker at du er alene. Kansje en hund?

Hun går til psykolog ofte, men jeg synes ikke det hjelper henne så særlig.

Hva med å oppta en hobby? Skulpturere, male..fotografere...noe å bruke opp "død tiden" din på-

Lykke til!

Skrevet
min søster går igjennom det samme som deg. hun har det ikke lett. Du må få deg noen nære venninner/venenr som du kan finne på ting med. Så du ikke tenker at du er alene. Kansje en hund?

Hun går til psykolog ofte, men jeg synes ikke det hjelper henne så særlig.

Hva med å oppta en hobby? Skulpturere, male..fotografere...noe å bruke opp "død tiden" din på-

Lykke til!

Tusen takk for svar. Jeg elsker å male og fotografere, har også endel venninner. Problemet er verst om natten, og jeg føler det slitsomt å planlegge å ha noen hos meg og å dra til noen hele tiden. Også fordi jeg ikke vil være til bry for noen. Fælt å være voksen og så avhengig av noen. Var jo veldig selvstendig og sterk før.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...