Jeg sa "de 3 magiske ordene"

[Gjest -TS-]

Jeg og min kjære har vært sammen i 6 mnd ca, for 1 mnd siden så sa jeg at jeg elsket han. Det var ikke tomme ord, men noe jeg hadde følt sterkt siste ukene... Han var virkelig den jeg ikke ville leve uten.

Men jeg fikk meg et slag i trynet når han sa at han ikke elsket meg enda. Og det er jo selvfølgelig ingen regel for når man skal elske noen. Men jeg ble kansje litt lei meg, og hvertfall nå som det er gått en månede og han sier bare at han er gla i meg. Ikke misforstå, jeg syns det er utrolig koselig å høre dette også.

Det som har skjedd er at jeg har kansje trukket meg litt tilbake og ikke helt tillat meg å få mer følelser for han og ikke gitt så mye av meg selv lenger.. Og jeg tror faktisk ikke at jeg kan si 100% at jeg elsker han lenger nå... Jeg var så siker på at han elsket meg bare, og var et hardt slag å takle rett og slett. Litt ubehagelig å tenke at jeg ikke betyr så mye for han som han gjør for meg.

Så hvis han f.eks skulle nå om en månede si at han elsker meg, så er jeg redd for at jeg ikke klarer å gjengjelde denne følelsen.. Og da vil han blir såret fordi jeg ikke elsker han lenger. Men jeg vil jo gjøre det igjen, jeg må kansje bare klare å stable meg etter fallet igjen og tørre å slippe han innpå meg igjen.. Jeg vil jo ikke stresse med å få frem de følelsene, de kommer når det er tid for det.

Og det er vikelig ikke han sin skyld at han ikke elsker meg, han føler det bare ikke sånn enda, men jeg vet jo at det kommer en dag

Men hva gjør jeg egentlig Han vil jo bli utrolig såret hvis han sier de 3 ordene til meg om en tid, og jeg ikke klarer å gjengjelde de?

Jeg kan jo ikke si til han nå at jeg ikke elsker han?

Jeg har bare brukt det ordet en gang, første gangen jeg sa det... Turte ikke å si det fler ganger i tilfellet han følte seg presset eller noe...

Hva gjør jeg? Hverken han eller jeg kan noe for følelsene våre, men en vil jo bli såret...

[Rosalie]

Man sier da vitterlig ikke Jeg elsker deg for å få de i retur, vel? Man sier de når de passer inn i settingen, og det betyr da ingenting at man ikke får elsker deg også i retur.

[Supramundane]

Man sier da vitterlig ikke Jeg elsker deg for å få de i retur, vel? Man sier de når de passer inn i settingen, og det betyr da ingenting at man ikke får elsker deg også i retur.

Jeg er helt enig med Wadjet, selv om jeg kan forstå at du syns dette er vanskelig.

[Gjest bubba]

Jeg hadde lyst til å si disse ordene til min kjære etter ca 6 mnd, men jeg følte det ville være for tidlig, og at han også har vært litt "redd" ved tanken på å binde seg til noen..

Jeg venta til det gikk 1 år og 2 mnd, og da sa han det tilbake på den beste måten.

Jeg tror gutter/menn kan bli ltit redde for dette ? Vi mener jo ikke at vi vil gifte oss og få barn innen 3 mnd etter vi har sagt dette, men heller som et symbol på at vi er glade i dem og vil være sammen med dem. Jeg har møtt flere som synes man ikke kjenner noen til å kunne si det etter kun 6 mnd, for mange er det veldig kort tid, og man har ofte ikke sett alle sider av en person før det har gått lengre tid......

Lykke til...

[Gjest L_C]

Noen bruker lengre tid enn andre på å elske noen, men det betyr ikke at han ikke er glad i deg og forelsket i deg

[Rosalie]

Og noen sier aldri de ordene... Det betyr ikke at de ikke har like sterke følelser for det...

[aline]

må si jeg undres litt over HVORFOR du mente du elsket ham? Dersom du mente du elsket ham, men siden han ikke elsket deg tilbake helt enda, så sluttet du å føle du elsket ham?

var da din følelse ekte, eller elsket du at du trodde han elsket deg?

skjønner ikke helt hvordan en følelse som å elske, kan gå over så fort, bare fordi man ikke får den tilbake.

Selv har jeg sjelden elsket allerede etter 6 mnd, og det er svært få jeg har elsket i det hele tatt. Det er ord som betyr så uendelig mye at den dagen jeg føler det, så føler jeg det uansett om det er gjengjeldt eller ikke. Så jeg skjønner ikke at du bare plutselig kan slutte, han er sammen med deg, er glad i deg og sikkert forelsket, han bare bruker litt lenger tid før han elsker.

Men har lest flere ganger her på kg at jenter blir skikkelig skuffet dersom de sier de elsker typen og han ikke sier det tilbake, må si jeg da undres over hvorfor dere elsker. Elskere dere ikke ham for den han er og hva dere er? Men elsker ham fordi dere tror han elsker dere?

[Pingting]

Og noen sier aldri de ordene... Det betyr ikke at de ikke har like sterke følelser for det...

Nettopp.

TS: har dere pratet om det? Forakkurat nå høres det ut som om du gjentar og gjentar problemet oppi hodet ditt, og da vokser det gjerne HELT ut av proposjoner (typisk jenteting tror jeg, vi har vel alle gjort sånn? )

Definisjonen av "elske" er subjektivt. Det er ikke sikkert kjæresten din har et reflektert forhold til det ordet, eller det kan hande han har et velig reflektert forhold til det og derfor ikke bruker det.

Jeg husker jeg så Sylfest Lomheim (direktøren i språkrådet) på "Typisk norsk" - han fortalte at han aldri hadde sagt "jeg elsker deg" til kona si, fordi det ikke er vanlig på hans dialekt. Fotball og kjøttkaker elsker man, men jenter er man veldig glad i.

I mitt forhold er det faktisk bare jeg som sier "jeg elsker deg". For meg er det fine ord, men kjæresten min synes "elske" er såpass ofte brukt og det derforblir litt tomt og meningsløst. Så han sier hva han føler på andre måter. Og det synes jeg fungerer helt fantastisk fint Det viktigste er at jeg vet hva han føler, ikkehvordan han uttrykker det!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du har helt feil fokus her, TS. Ville du heller at han skulle sagt det tilbake uten å kanskje mene det 100%? Ord kan ofte bare være ord. Det viktigste er vel at han fremdeles er sammen med deg og at alt er bra ellers? Det er nok av de som hadde fått kalde føtter og droppet ut av forholdet fortere enn du klarer å stave "jeg elsker deg".

Jeg synes i hvert fall at du ikke skal stresse mer med dette. Jeg har vært sammen med min kjæreste i 10 mnd og vi har ikke sagt de ordene til hverandre ennå. Kanskje en del tenker "Guudameg, TI mnd uten å si jeg elsker deg??"... Men jeg går ikke rundt og er deppa for det om. For meg er det veldig sterke ord, som kommer naturlig den dagen man er helt klar for å si det. Når venninner kommer til meg og sier at de begynte å si ordene etter et par mnd, så virker det lite troverdig i mitt hodet. Men selvfølgelig, folk er forskjellige og føler forskjellig. Jeg kan bare snakke ut i fra meg selv.

Det jeg ikke helt skjønner er hvordan du kan slutte å elske han bare fordi han ikke sa han elsket deg tilbake. For meg virker det da som at du egentlig ikke elsket han i det hele tatt, men bare sa det fordi du følte det var på tide eller noe sånt. Hvis man elsker noen vil jeg tro det stikker litt dypere enn at man slutter å elske personen bare pga en litt skuffende hendelse.

Jeg skjønner at du følte deg pinlig berørt/skuffet/lei deg der og da, men hvis du virkelig hadde ment de ordene du sa, så ville du ikke sett på det som et nederlag at han ikke sa det tilbake...men heller følt deg glad inni deg fordi DU faktisk tok det skrittet og sa hva du følte til han for å gjøre HAN glad....

Lykke til videre..hvis du ser en fremtid med han her, så behøver du neppe være så utålmodig....og følelsene du sier du sluttet å føle, de kommer nok igjen hvis du bare slutter å fokusere så mye på de 3 ordene og heller fokuserer på alt et andre i forholet som er like viktig.

[Gjest -TS-]

Ikke misforstå meg...

jeg er svært gla for å ha en så fantastisk mann i livet mitt. Og det at han er gla i meg og vil være sammen meg betyr masse.

Det jeg prøvde å få frem her var at jeg ble kansje litt skuffet da jeg fant ut at vi ikke "sto samme sted" Og jeg trakk meg mye tilbake da jeg følte at jeg kansje følte for mye for han på et så tidlig stadiet...

Jeg vil ikke høre de ordene fra han før han mener det, før det så er det bare tomme ord. Jeg ville ikke skremme han, så jeg trakk meg tilbake, og ja.. jeg elsket han virkelig. Har kun elsket en mnn før og det var min eks-samboer som jeg var sammen med i 8 år. Og jeg kjenner den følelsen... Kansje jeg ble for skuffet selv om man egentlig ikke skal være det? Jeg kan ikke noe for at jeg kansje ble litt skuffet.. Han kan ikke noe for at han føler som han gjør. Men jeg er utrolig gla i den mannen og setter pris på å ha han i livet mitt. Men jeg er redd jeg kansje ikke elsker han lenger... Og jeg vet at det vil såre han.. Er jo ikke akkurat pene ord å trekke tilbake..

[Nabodama]

Ikke misforstå meg...

jeg er svært gla for å ha en så fantastisk mann i livet mitt. Og det at han er gla i meg og vil være sammen meg betyr masse.

Det jeg prøvde å få frem her var at jeg ble kansje litt skuffet da jeg fant ut at vi ikke "sto samme sted" Og jeg trakk meg mye tilbake da jeg følte at jeg kansje følte for mye for han på et så tidlig stadiet...

Jeg vil ikke høre de ordene fra han før han mener det, før det så er det bare tomme ord. Jeg ville ikke skremme han, så jeg trakk meg tilbake, og ja.. jeg elsket han virkelig. Har kun elsket en mnn før og det var min eks-samboer som jeg var sammen med i 8 år. Og jeg kjenner den følelsen... Kansje jeg ble for skuffet selv om man egentlig ikke skal være det? Jeg kan ikke noe for at jeg kansje ble litt skuffet.. Han kan ikke noe for at han føler som han gjør. Men jeg er utrolig gla i den mannen og setter pris på å ha han i livet mitt. Men jeg er redd jeg kansje ikke elsker han lenger... Og jeg vet at det vil såre han.. Er jo ikke akkurat pene ord å trekke tilbake..

Nei, og derfor bør man vente med å si de ordene til man er sikker på at det er en varig følelse, og ikke blaff av elskefølelse, som det visst var hos deg.

Jeg skjønner heller ikke at det bare kan gå over så fort hvis du virkelig elsker han, så kanskje du var litt vel kjapt ute med de store ordene.

[Pokahonta]

Skjønner at du tenker så du knaker, men for meg virker det litt som at du ender opp med konklusjonen om at

"hvis noen ikke er snille med meg, skal ikke jeg være snill med dem heller"

Du ble såret når han ikke sa det tilbake, men han er jo fremdeles sammen med deg, han liker deg og han er glad i deg. Å trekke seg tilbake er feigt, dersom du virkelig elsker han!! Det fører jo ikke til noe godt!

[Gjest Gjest]

Jeg er i en situasjon som ligner litt på din. Etter ca 6 mnd som kjærester sa jeg at jeg elsket han, uten at han sa det tilbake. Nå har vi vært sammen i 2 år, og jeg har fremdeles ikke fått høre de ordene av han. MEN jeg har da ikke trukket meg tilbake eller sluttet å elske han av den grunn. Fordi jeg sa det fordi jeg virkelig elsker han, ikke fordi jeg bare ville høre de ordene tilbake, og følelsene mine for han endret seg ikke fordi han ikke var klar for å si det samme til meg. Jeg har heller ikke sluttet å si det, men sier det når det faller seg naturlig å gjøre det.

Selvfølgelig er det litt sårt at han ikke har like sterke følelser for meg, men hva godt skal komme ut av at jeg prøver å "skru av" mine følelser for han? Da vil jeg jo ødelegge et forhold som fungerer kjempebra og som vi begge tror vil vare livet ut.. Har dere snakket om hva dere legger i de ordene? Det er andre måter man kan vise følelser på som er sterkere enn ord man sier. Prøv å fokuser mer på hvordan han oppfører seg rundt deg, hvordan han behandler deg osv. Et par øyne som lyser opp når de ser på deg sier da myyye mer enn tre ord.

[Kyllingwok]

Hvis du virkelig elsker han så elsker du han enda når han finner ut at han elsker deg også Så ikke bekymre deg du, skjønner at det var ubehagelig at han ikke sa det tilbake, men det er jo bra at han er ærlig!

[aline]

Nei, og derfor bør man vente med å si de ordene til man er sikker på at det er en varig følelse, og ikke blaff av elskefølelse, som det visst var hos deg.

Jeg skjønner heller ikke at det bare kan gå over så fort hvis du virkelig elsker han, så kanskje du var litt vel kjapt ute med de store ordene.

mine tanker eksakt. Å føle en elske-følelse er ihvertfall for meg, noe annet en å virkelig elske ett annet menneske dypt og inderlig (og for meg ER det å elske noen, å elske dem dypt og inderlig, det går liksom ikke å elske bare litt). Og når jeg først elsker noen dypt og inderlig, så skal det mye til før det bare blafrer over.

Selv om du, ts, trekker deg tilbake og ikke viser like mye følelser fordi du ble redd/skuffet/flau, så høres det rart ut at du slutter å elske ham så lett, bare pga èn hendelse.

Har dere snakket om hva dere legger i de ordene?

Dette lurer jeg også på, det at en sier hun elsker, mens den andre ikke er der, MÅ faktisk ikke bety at den ene føler mer en den andre. Det kan også være slik at man legger forskjellige ting i det å elske.

Kanskje han føler akkurat like sterkt, bare at han likevel trenger lenger tid før han føler han elsker? kanskje han legger noe annet i ordet en hva ts gjør?

[Gjest Gjest]

Jeg har bare lyst til å gratulere ts

Du har akkurat opplevd det alle menn har opplevd minst 10 ganger i livet sitt.

Dette var et flott innlegg, og som viser at også menn eier ryggrad.

Kjempebra innlegg.

[Gjest Tigress]

Det treng ikkje tyde at han ikkje elskar deg, TS.

[Gjest Gjest]

mange menn tar direkte avstand fra de tre ordene der.. min eks sa dem ikke før vi hadde avklart hva de ordene betydde.

fordi han aldri før hadde sagt de, og la litt for mye i disse ordene..

"jeg elsker deg, la oss gifte oss og få barn nå!"

for meg hørtes det helt teit ut, men dette var det han trodde skulle skje hvis han sa det.. at jeg skulle tro og håpe, sette i gang med hele fremtiden!

så dette var ild skummelt for han, men så fort jeg forklarte hva jeg la i ordet elske, så var han heeelt enig i at han også følte det samme for meg som jeg gjorde for han. etter dette så sa han det!

men det ble for mye for han, og jeg skremte han bort.

så det i ettertid.. jeg var hele tiden et skritt forran han med følelser og fremtidsplaner.. og han rømte! han var min store kjærlighet og knuste hjertet mitt i fillebiter.

men det er repparert nå da en annen som har fikset det!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ingen av dere som deltar i denne tråden, jeg.

For meg er ikke kjærlighet noe som tar så fantastisk lang tid.

Og hva er det egentlig å elske?

Å ønske å være sammen med? Dele ting med? Ha omsorg for?

Å elske er ikke nødvendigvis en livsvarig forpliktelse. Og det er da ikke så høytidlig at man må vente en viss tid før det kan ytres?

[Nabodama]

Jeg skjønner ingen av dere som deltar i denne tråden, jeg.

For meg er ikke kjærlighet noe som tar så fantastisk lang tid.

Og hva er det egentlig å elske?

Å ønske å være sammen med? Dele ting med? Ha omsorg for?

Å elske er ikke nødvendigvis en livsvarig forpliktelse. Og det er da ikke så høytidlig at man må vente en viss tid før det kan ytres?

Neida, men en kan jo vente til man faktisk føler man elsker noen. Litt for uhøytidelig å si det før, liksom:)

For meg er det å elske noen en mye dypere og varig følelse enn å være forelsket. Da blir det feil å si at man elsker når man egentlig bare er forelsket, men jeg har jo gjort det selv også, altså tatt feil av de følelsene.

Forelsket har jeg jo vært mange ganger, men jeg har ikke elsket mer enn 2 menn i mitt liv, den ene er jeg ikke sikker på om jeg elsket engang.