hva forteller du til barna dine om gud

[Gjest Gjest_mille_*]

jeg tror på at det er noe etter døden, jeg tror på en slags gud kanskje,

men jeg er ikke TROENDE, når jeg har hatt det veldig vanskelig i live har jeg bedd.

a vanskelig å forklare men har 3 småe barn eldste gutten er 4, når skal jeg begynne å fortelle, hva skal man si? hvordan forklare ?

hva forteller du dine barn?

[Mann 42]

Si det som det er:

Det er en gammel mann i himmelen som har skapt alt som er, og han sendte sin sønn til jorden for at han skulle dø som symbol på frelsen.

Han krever at alle tror på denne sønnen, ellers så finnes det et sted for dem, der de skal pines i evighet i flammer og med demoner og elendighet.

Men han elsker deg.

jada.

[Gjest halvkristen]

jeg forstår hva du mener med å tro uten å være troende, og så forstår jeg det ikke likevel. Jeg ser på meg selv som religiøs og har i mange år ment at jeg ikke er kristen, men så er jeg litt kristen likevel merker jeg, uten å dyrke noen form for religion. Jeg er ikke tvilende heller, jeg liker vel bare ikke å få et regelsett tredd ned over hode på meg. Jeg er vel litt slik som deg tenker jeg. Som mange andre kanskje

Anyway...

Jeg har lånt en fargerik barnebibel på biblioteket for tiden. Fortellingene er enkle og vi leser litt her og der hver kveld for at datteren min på 8 skal bli kjent med kristendommen og hva vi tror på. Selv har jeg aldri snakket særlig med henne om religion, men med jevne mellomrom opp gjennom livet har hun fortalt meg at hun tror på både jesus og gud. Før syntes jeg kristendom var litt rart å snakke med henne om, sikkert fordi jeg ikke selv helt vet hva jeg tror og hva jeg ikke tror. Nå føler jeg det mer som lærdom ettersom de lærer om det på skolen og fordi det også kan være godt for et barn å synge litt ut om at det uansett finnes en (to) som faktisk elsker alle barna på vår jord.

fordi datteren min lærer om religion for tiden på skolen og det kan derfor være greit å ha snakket litt igjenn

og fordi, uten at jeg noen gang har lært henne så mye, fast bestemt tror at

[Gjest ts]

tusen takk for et bra svar

jeg trur faktisk jeg skal finne en enkel bok om dette å bare lese fra den.

et godt tips:))))

[Timeglasset]

Vi er ateister så dette som har med gud og jesus å gjøre har vi mer eller mindre overlatt til barnehage og skole å fortelle om. Er det derimot noe barna lurer på angående det så har vi jo svart og eldste barnet mitt på 6 år skjønner at noen tror og noen ikke. Det får være opp til de selv hva de ønsker å tro på.. eller ikke tro på, men vi som foreldre har ikke tenkt til å prakke noe relgion på de.

[Olav]

Jeg synes at det ville vært mest riktig å lære barna dine litt om hver av de enkelte livsynene og trosretningene. Så får de heller avgjøre selv hva de ønsker/ønsker ikke å tro på.

Ingen burde tre sin tro over hodet på sine barn. La dem tenke selv.

Endret 3. november 2008 av Olav

[Mann 42]

Vi er ateister så dette som har med gud og jesus å gjøre har vi mer eller mindre overlatt til barnehage og skole å fortelle om. Er det derimot noe barna lurer på angående det så har vi jo svart og eldste barnet mitt på 6 år skjønner at noen tror og noen ikke. Det får være opp til de selv hva de ønsker å tro på.. eller ikke tro på, men vi som foreldre har ikke tenkt til å prakke noe relgion på de.

Mener du virkelig at på dette temmelig viktige området av livet, så overlater du til mer eller mindre fremmede mennesker å forme ditt barns forestillingsverden? Barn formes av andre, de lager seg ikke noe selvstendig bilde av verden i den alderen. De sosialiseres inn i det, og hvis du mener at din overbevisning er bedre, så burde du faktisk gjøre noe for å påvirke ungen din i den retningen. Barn knytter seg til folk emosjonelt, og deretter gjør de sitt beste for å styrke og bevare de båndene, også gjennom å overta de viktige personenes livssyn og forestillinger. Jeg kan ikke helt se at du gir barnet ditt noen frihet til å velge hvis du trer tilbake som forelder og lar andre ta din rolle her. Du gjør bare deg selv konturløs og utydelig.

[Gjest Gjest]

Mener du virkelig at på dette temmelig viktige området av livet, så overlater du til mer eller mindre fremmede mennesker å forme ditt barns forestillingsverden? Barn formes av andre, de lager seg ikke noe selvstendig bilde av verden i den alderen. De sosialiseres inn i det, og hvis du mener at din overbevisning er bedre, så burde du faktisk gjøre noe for å påvirke ungen din i den retningen. Barn knytter seg til folk emosjonelt, og deretter gjør de sitt beste for å styrke og bevare de båndene, også gjennom å overta de viktige personenes livssyn og forestillinger. Jeg kan ikke helt se at du gir barnet ditt noen frihet til å velge hvis du trer tilbake som forelder og lar andre ta din rolle her. Du gjør bare deg selv konturløs og utydelig.

Beklager, slik har min barndom vært. Jeg lærte om dette i barnehagen og skolen, og kunne spørre foreldrene mine om hva som helst.

Foreldrene mine har aldri sagt nei eller ja til kristendom, men senere har de fortalt at hvertfall "de" ikke er kristen.

Det samme gjaldt politikk. De snakket med meg, lot meg ha meninger og formulere meg- men de sa aldri hva de stemte på eller snakket om hva de "synes" partiene betydde.

De lot meg tenke selv, samtidig det å ha respekt for andres tanker og tro. Når jeg møtte en kristen, klarte jeg aldri å identitisere meg med denne personen når det kom til slike ting. For jeg hadde lært å tenke selv, og undre.

[Gjest Gjest]

Jeg forteller barna om min tro, og understreker at det er det jeg TROR på. Jeg tror på et liv etter døden, men jeg tror ikke på noen av de etablerte religionene. Jeg pleier å si at jeg ikke aner hva som venter meg etter døden, så jeg får meg nok en fin overraskelse da.

Jeg sier at dette ikke er en sannhet, at alle må velge selv hva de vil tro på. Jeg forteller litt kort og overflatisk om hinduer som har hellige kyr, muslimer som ikke spiser svinekjøtt, indianere som mener at gud er i naturen osv.

Jeg vil ikke at mine barn skal føle seg tvunget til å følge min tro. Men det er jo naturlig at så lenge de er små så tror de på mamma og pappa. Men når de blir eldre har de fått et grunnlag for å velge selv.

[Furstina]

När min son har kommit hem och frågat om vad som händer när man dör, frågar om Gud eller Jesus eller var vi kommer ifrån så försöker jag svara så gott jag kan.

Jag säger att jag inte tror det finns någon himmel eller helvete dit man kommer efter döden. Det finns andra som tror det men ingen vet.

Jag säger också att jag inte tror det finns någon Gud men att en del andra tror på berättelerna om Gud

[Timeglasset]

Mener du virkelig at på dette temmelig viktige området av livet, så overlater du til mer eller mindre fremmede mennesker å forme ditt barns forestillingsverden? Barn formes av andre, de lager seg ikke noe selvstendig bilde av verden i den alderen. De sosialiseres inn i det, og hvis du mener at din overbevisning er bedre, så burde du faktisk gjøre noe for å påvirke ungen din i den retningen. Barn knytter seg til folk emosjonelt, og deretter gjør de sitt beste for å styrke og bevare de båndene, også gjennom å overta de viktige personenes livssyn og forestillinger. Jeg kan ikke helt se at du gir barnet ditt noen frihet til å velge hvis du trer tilbake som forelder og lar andre ta din rolle her. Du gjør bare deg selv konturløs og utydelig.

Javel. Jeg mener det er opp til barna mine selv om de ønsker å ha en tro, og hvilken tro de i så fall vil ha. Jeg har respekt for andres relgion og livssyn, og det er noe jeg prøver å videreføre når barna kommer om spørsmål angående andre relgioner. Jeg tror også de vil få mer riktig informasjon om andre relgioner i barnehage og skole, siden jeg ikke har interessen for eller kan alt. Når sønnen min spør meg hva jeg tror på så får han svar og når han spør om andre relgioner så prøver jeg å svare så godt jeg kan uten å helt si hva jeg egentlig mener.. for meg er bibelen kun en eventyrbok, kanskje det vil være noe mer for han senere og derfor ønsker jeg heller ikke å snakke negativt om det. Det er også en grunn til at jeg ønsker at de lærer mest om dette i barnehage og skole, så ikke jeg prakker mine syn på de. Det er bedre at de finner sine egne.

Dattern min er så liten ennå, snart 4 år gammel og hun mener hun har møtt Jesus og snakket med han. Jeg har ikke tenkt til å være den som forteller henne at det har du så absolutt ikke, det finner hun ut av selv.

Relgion er ikke en del av meg, jeg ser ikke på det som noe viktig for meg og det er heller ikke det som former barna mine. De er den de er uansett relgion eller ikke.

[viren]

Våre barn er så små at de ikke har blitt noen spørsmål (fra ungene), men vi er begge ateister og det er ikke naturlig for oss å fortelle noe særlig om religion foreløpig. Vi feirer jul, men ikke med noe kristent budskap, julekrybbe, gå i kirke etc og barna går i en barnehage som er fritatt for den kristne delen av formålsparagrafen.

Når det gjelder om vi kommer til å fortelle ungene at: "Jorden ble til pga "Big Bang, noen Gud finnes ikke" eller vi sier "mamma og pappa tror at ... , mens andre tror at..." har vi ikke tatt standpunkt til enda (men vi har snakket om det). Selv om jeg har respekt for at noen velger å tro på Gud vil jeg ikke at mine barn skal bli "villedet" til å tro på det, så snevert må jeg innrømme at jeg tenker. Likevel: kommer ungene og sier "jeg er kristen og ønsker å konfirmere meg" så skal jeg ikke stå i veien for det, de må selvfølgelig få velge sitt eget livssyn.

[Gjest Sissel B.]

Hva jeg forteller mine barn? Det blir i grunn "søndagsskole" varianten.

Det finnes så mye som barn ikke klarer å forstå innen kristendommen at noe annet synes jeg ville være feil.

Du kan jo titte litt på denne: http://www.paradoks.no/religion/49-religio...-og-byrder.html

Kristendommen i Norge har en brokete historie