Den rette?

[Gjest Den rette?]

Hei!

Jeg har vært sammen med typen min, min første kjæreste overhodet, i over tre år, bodd sammen i ett ca. Er 20 år. I de siste månedene har jeg vært veldig av og på med følelsene mine. Vi har det kjempefint sammen, og det har aldri vært noe galt mellom oss. Han forteller meg ofte hvor mye han liker meg, er skikkelig glad i meg og vi trives godt i hverandres selskap. Han er omtenksom, morsom, flink kjæreste. Og han vil være sammen med meg for alltid og prater ofte om når vi skal flytte inn i en større leilighet senere, hvor fint det vil bli.

Men jeg er ikke lidenskapelig opptatt av ham lengre, tenker ikke på ham like ofte, tenner ikke like mye på ham, føler ikke det samme som før. Og jeg vet ikke en gang hva det er jeg mangler. Bør jeg jobbe med å føle det samme igjen? Isåfall, ved å si dette til ham slik at vi kan jobbe med det sammen, eller går det ikke an når man først har mistet de lidenskapelige følelsene? En som ham vil sannsynligvis ikke dukke opp igjen.

Her kommer det som spiser meg opp litt innvendig:

For litt siden flørtet jeg med en fremmed fyr på byen. Og kysset. Nå føler jeg meg råtten, og kjæresten min fortjener ikke dette. Jeg vet ikke hva som gikk av meg, og hadde ingen unnskyldning til å gjøre noe sånt heller. Jeg har hatt dårlig humør siden, noe han har bemerket og jeg har unnskyldt med at det er mye stress på skolen. Men vet at det ikke er halvparten av hvordan han ville følt det hvis jeg hadde sagt dette. Jeg har ingen andre i kikkerten, men det gav meg et kick å flørte med en fremmed, en lykkerus - det er det jeg hater meg selv mest for nå. Jeg var fast bestemt på å være sammen med ham for alltid, før. Har jeg bare blitt en flørter som ikke vil binde seg med noen for alltid? Noen ganger tenker jeg at singeltilværelsen frister. Men hva skjer da? Historien gjentar seg med at jeg blir sammen med noen, går lei og gjentar sirkelen? Blir ikke klok på alt jeg tenker.