Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har også en samboer som vil ha pause i forholdet. Hun sier selv at hun trenger tid for seg selv. Min første tanke er også at hun har noen i kikkerten og vil holde døren åpen mens hun utforsker dette. En annen tanke er at hun bare vil gjøre bruddet glattest mulig og vil at jeg skal leve i håpet for at jeg skal være mer medgjørlig med tanke på avtaler vi må gjøre i forbindelse med brudd. (Vi har barn og hus etc.) Jeg har ikke tro på at en pause kan reparere ett forhold og ser på det som begynnelsen til endelig brudd. Dette bruddet kan være enda vanskeligere for en som har gått på "beite" i lang tid.

Hva tenker dere andre om dette?

Burde jeg gi det en sjans eller hoppe i det og få ett endelig brudd?

Jeg klarer ikke helt å stole på motivene hennes for denne pausen og jeg mener det burde vært bedre å jobbe aktivt med forholdet ved samtaler og lignende enn å bare stikke av og tro at det ordner seg selv over tid!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er som deg - har ingen tro på at en såkalt pause har noe for seg. Enten er man sammen ellers så er det slutt. Det er nok ekstra vanskelig når det er barn inne i bildet, men jeg har tro på at man fint kan skape litt avstand og pusteorm selv om man ikke har såkalt pause, gjennom å gi hverandre tid til å dyrke hobbyer og vennskap.

Gjest Gjest_pia_*
Skrevet
Jeg har også en samboer som vil ha pause i forholdet. Hun sier selv at hun trenger tid for seg selv. Min første tanke er også at hun har noen i kikkerten og vil holde døren åpen mens hun utforsker dette. En annen tanke er at hun bare vil gjøre bruddet glattest mulig og vil at jeg skal leve i håpet for at jeg skal være mer medgjørlig med tanke på avtaler vi må gjøre i forbindelse med brudd. (Vi har barn og hus etc.) Jeg har ikke tro på at en pause kan reparere ett forhold og ser på det som begynnelsen til endelig brudd. Dette bruddet kan være enda vanskeligere for en som har gått på "beite" i lang tid.

Hva tenker dere andre om dette?

Burde jeg gi det en sjans eller hoppe i det og få ett endelig brudd?

Jeg klarer ikke helt å stole på motivene hennes for denne pausen og jeg mener det burde vært bedre å jobbe aktivt med forholdet ved samtaler og lignende enn å bare stikke av og tro at det ordner seg selv over tid!

Hva med om du sier dette til hu? At du vil virkelig se om det er noe som kan reddes (det ved å være sammen å jobbe for bedre forhold), eller hvis hun ikke ser noe i dette forholdet og sier at hun vil ha pause, kanskje pausen er til som du selv tror? Da er det galt at. For for meg virker det at hun forvirrer deg, og gjør det vanskelig for deg. Snakk med henne om hva hun virkelig ønsker! Og se hva DU ønsker, så handler du!

Nå var jeg litt brutal, men lykke til!:)

Skrevet
Hva med om du sier dette til hu? At du vil virkelig se om det er noe som kan reddes (det ved å være sammen å jobbe for bedre forhold), eller hvis hun ikke ser noe i dette forholdet og sier at hun vil ha pause, kanskje pausen er til som du selv tror? Da er det galt at. For for meg virker det at hun forvirrer deg, og gjør det vanskelig for deg. Snakk med henne om hva hun virkelig ønsker! Og se hva DU ønsker, så handler du!

Nå var jeg litt brutal, men lykke til!:)

Takk!

Vi har allerede snakket om dette akkurat som du sier. Hun mener at pause er eneste alternativ.

Gjest Gjest_gjest_*
Skrevet

Hvor lenge har dere bodd fra hverandre?

Tror du må kjenne litt på dine egne følelser. Hva har du lyst til? Har du lyst å få det til å fungere igjen? Er du villig til å vente i håp om at det kanskje kan ordne seg?

Gjest Gjest_pia_*
Skrevet
Takk!

Vi har allerede snakket om dette akkurat som du sier. Hun mener at pause er eneste alternativ.

Som noen her sa, man er enten sammen eller ikke. Er hun redd å miste deg? Hvis du sier "vi skal være sammen eller gjøre det slutt" gjør det saken vanskeligere? Tror du hun oppfatter det som "trussel" og kanskje velger å dra sin vei?

Hvor lang er pausen forresten? Er det snakk om uker eller måneder? Mens jeg skriver dette kom jeg på at; Pausen kan jo brukes å finne ut om det var som du trodde, hvis hun blir sammen med noen andre under pausen, betyr det at det var/er slutt mellom dere. Og da kan du gå videre med god samvittighet. For noen som ikke vil ha deg er ikke verdt å bli deppa for. Hvis ikke hjelper pausen, kanskje. For det er ikke sikkert dere passer sammen. Vet ikke hvor tydelig innlegget mitt er, men håper du skjønner hovedbildet!

Skrevet

Pause var noe man hadde når man var i tenårene. Jeg er veldig svarthvitt på dette området. Enten er man sammen eller så er man ikke....

Og at hun mener at pause er eneste alternativet er at hun vil vite hvor hun har deg, mens hun er ute å prøver seg litt i den store verden....

Skrevet

Pause er dessverre i 99 prosent av tilfellene en overgang til slutt!

Jeg tillot pause i mitt forrige forhold i et desperat forsøk på at vi skulle fortsette.

I etterkant ser jeg at det vare uutholdelig for meg og så jævlig som jeg hadde det da håper jeg at jeg slipper å føle noen gang igjen. En langsom lidelse som ikke helt ville slippe taket!

Nå, over et år etterpå, har Poka "funnet seg selv igjen" og har ny kjæreste! Hun er så fornøyd!

Det går opp og ned i livet, det er det eneste som er konstant!! (sitat Poka)

Skrevet

Dersom ingenting annet nytter tviler jeg på om en pause ordner det.

Hadde gått videre med livet mitt!

Skrevet

Pause er noe man har i tenårene. Jeg ser også veldig svart hvitt på dette. Enten er man sammen, eller så er man ikke sammen. Og jeg synes terskelen for å gjøre det slutt skal være veldig høy.

At en person ber om pause fra partneren sin må være en måte å holde 2 veier åpne.

1. Man kan flørte så mye man vil med andre

2. Partneren sitter og håper at dere skal bli sammen igjen , og hvis alternativ 1 ikke er så gøy alikevel sitter den som er blitt "dumpet" og venter ...

Skrevet

jeg har samboer, og jeg ville at vi skulle ha en såkalt pause i sommer fordi jeg slet med ting som jeg trodde at jeg ville klare å fikse dersom jeg var alene om det.

han gikk ikke med på det da han mente at pause ville føre til at det ble slutt mellom oss.

vi er fremdeles sammen, og har det bra.

men jeg tror fremdeles at en pause på det tidspunktet ville ha gjort meg godt, men da måtte jeg jo velge mellom pausen og ham.

det er krevende å bo sammen med en annen person. det kan hende at hun trenger avstand for å innse hvor bra hun har det. eller avstand for å få ting på plass igjen.

Gjest Lykkelig nå
Skrevet

Jeg er faktisk uenig i majoriteten her ser jeg. Jeg og min mann hadde faktisk veldig godt av en pause fra hverandre. Jeg hadde noen personlige problemer som jeg sleit med i en periode, og uansett hvor mye jeg snakket og forklarte, klarte ikke mannen min helt å skjønne hva jeg gikk gjennom.

Dette resulterte i at han ble veldig klengete på meg, fordi han tolket min avstand som at jeg ikke var glad i han lengre. Dette førte jo selvfølgelig til at jeg følte meg ganske kvelt og innvadert og begynte å bli irritert bare jeg så han.

Jeg sa da til han at dersom forholdet vårt skulle reddes, måtte vi ta en liten pause fra hverandre slik at jeg fikk bearbeidet mine problemer.

Han flyttet da til en kamerat og bodde der i 5 uker, og dette var helt fantastisk for forholdet vårt. Jeg fikk tid til å bearbeide mine problemer og fikk virkelig føle på kroppen hvor mye jeg savnet han. Han lærte seg at selv om ikke jeg er like "nærværende" hele tiden, så har ikke det noe med mine følelser for han å gjøre.

Så pauser kan virkelig gjøre godt også!!

Skrevet
Jeg er faktisk uenig i majoriteten her ser jeg. Jeg og min mann hadde faktisk veldig godt av en pause fra hverandre. Jeg hadde noen personlige problemer som jeg sleit med i en periode, og uansett hvor mye jeg snakket og forklarte, klarte ikke mannen min helt å skjønne hva jeg gikk gjennom.

Dette resulterte i at han ble veldig klengete på meg, fordi han tolket min avstand som at jeg ikke var glad i han lengre. Dette førte jo selvfølgelig til at jeg følte meg ganske kvelt og innvadert og begynte å bli irritert bare jeg så han.

Jeg sa da til han at dersom forholdet vårt skulle reddes, måtte vi ta en liten pause fra hverandre slik at jeg fikk bearbeidet mine problemer.

Han flyttet da til en kamerat og bodde der i 5 uker, og dette var helt fantastisk for forholdet vårt. Jeg fikk tid til å bearbeide mine problemer og fikk virkelig føle på kroppen hvor mye jeg savnet han. Han lærte seg at selv om ikke jeg er like "nærværende" hele tiden, så har ikke det noe med mine følelser for han å gjøre.

Så pauser kan virkelig gjøre godt også!!

Hadde dere da avtalt at han skulle bo borte en stund så du kunne være litt for deg selv eller var det "slutt" for en periode?

Skrevet
Hadde dere da avtalt at han skulle bo borte en stund så du kunne være litt for deg selv eller var det "slutt" for en periode?

Det er stor forskjell på å bare tilbringe litt tid på hvert sitt sted og å ha pause i forholdet.

Skrevet

Jeg hadde godtatt å bo fra hverandre en stund dersom hun mener at det vil gjøre forholdet bra igjen. Da måtte vi selvfølgelig betraktet oss som kjærester selv om vi bodde forskjellig sted og hadde lite eller ingen kontakt.

Pause bestemt av den ene parten derimot tror ikke JEG gjør noe godt for ett forhold. En pause ser jeg på som en pause i bruddet og ikke en pause i forholdet. Tror det er svært sjelden det kommer noe godt ut av en pause. Heller mistenksomhet.

Har selv vært i såkalt pause og hadde det like vondt i den tiden som ved ett brudd. Kansje verre til tider. Og i mitt tilfelle hadde jeg til og med rett i å frykte akkurat de tingene du er redd for. Hun hadde møtt en annen og turde ikke si det til meg.

Jeg ville spurt henne om dere kunne fortsette å være kjærester men at hun kunne få tid borte fra deg å bo hos slekt eller venninde. Hadde hun heller villet ha pause ville jeg nok blitt skeptisk.

Skrevet

Jeg hadde aldri gått med på pause. Men hadde min mann sagt han trengt tid og avstand for seg selv så hadde det blitt noe annet. MEN med samme reglene som om vi fortsatt var samboere. Dvs ingen utroskap.. Hadde jeg fått nussen i at han rota rundt så hadde "avstands-stunden" fort blitt ett reelt brudd.

Skrevet

Pause er bare en feig måte å gjøre det slutt på...

Skrevet
Pause er bare en feig måte å gjøre det slutt på...

Om motivet er å behandle problemer med seg selv hadde jeg ikke hatt problemer med dette,da måtte man ha sett på hverandre som par/kjærester.

Om motivet var å sjekke gresset på den andre siden av enga hadde æ ikke godtatt dette.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...