Menn behandler meg som jeg er løs

[Gjest KateW]

Nei... Har kjent, og jeg har levd med dette i tjue år. Så jeg tror jeg er ferdig med å analysere det nå.

Jeg skrev i denne tråden for å støtte TS og Angelina. Nå handler den om meg og mitt utseende og mine følelser, det blir ikke riktig syns jeg.

[Seth]

[Gjest Gjest]

Jeg er en slik som smelter menn og blir sjekket opp hele tiden..har invirkning på mennesker absolutt, men tror dere jeg er lykkelig?

[Seth]

Jeg er en slik som smelter menn og blir sjekket opp hele tiden..har invirkning på mennesker absolutt, men tror dere jeg er lykkelig?

Når du legger det frem på den måten, så nei.

[Gjest Gjest]

Når du legger det frem på den måten, så nei.

Jeg hater det. Ingen som ser "meg". Lei.

[Seth]

Vel, du har sjangsen til å vise hvem du er her. Her er det ingen som ser kroppen din.

Men dette forumet er nok ikke det ideele stedet å finnen en kar da... Men det er detaljer

[Gjest Gjest]

Vel, du har sjangsen til å vise hvem du er her. Her er det ingen som ser kroppen din.

Men dette forumet er nok ikke det ideele stedet å finnen en kar da... Men det er detaljer

Men interessen ligger jo i utseendet som regel...

[Gjest Gjest]

Men interessen ligger jo i utseendet som regel...

Hjelp meg noen, er så sinnsykt ensom..

[Gjest S!]

Kate, TS og Angelina, dere aner ikke hvor mye denne tråden har reddet dagen min, og mer til!! jeg har det akkurat som dere, men har ingen å snakke med det om fordi man blir framstilt som skrytende og selvhøytidelig

Hele tenåringstiden min ble ødelagt av akkurat dette. Fikk rykte for å være den ultimate hora selv om jeg var jomfru til jeg var 18 år. Jenter var ofte fysiske (dulting, blikk, klippet opp en bukse jeg hadde på meg på en fest osv), men det verste var den psykiske terroren jeg ble utsatt for av gutter. Det startet med en guttegjeng jeg hang litt med som jeg faktisk var gode venner med. "Lederen" av gjengen ble forelsket i meg å prøvde seg en kveld vi var alene. Jeg avslo han å det startet det hele. Han spredde de sykeste ryktene om at jeg hadde HIV og div, noe de andre guttene hang seg på, noe som spredde seg videre igjen. Når det roet seg fra den froten startet det på nytt et annet sted, som oftest på grunnlag at jeg hadde avslått noen, noe som selvfølgelig ingen fikk med seg. Vidregående var helt grusomt for meg, der hadde jo alle fått med seg at jeg var en hore som feide over alt og alle.

Jeg kan ikke en gang sitte på fanget til en gutt uten at hele verden får det med seg, for noen vil alltid gjøre det om til noe seksuelt. Har opplevd å sitte inne med familien en helg men alikevel har jeg visst pult alle den helgen da. Det hele har bare ødelagt utrolig mye for meg. For meg er et vakkert utseende en forbannelse og ikke en velsignelse. Å nei, jeg bruker ikke mye sminke, kler meg veldig tekkelig samt som jeg er helt flatbrystet. kan telle på èn hånd når det gjelder antall sexpartnere. Er på et fast kristenmøte 2 ganger i uken og jobber med gamle mennesker hver dag. Så er det disse som kanskje ser ut som engelen selv, men som tar alt og alle, doper seg og div, men som ingen snakker om. En kompis av meg sa til meg en gang at jeg måtte ta det som en selvfølge at jeg ikke kan oppføre meg som andre "normale" jenter, men bør holde meg rolig og være på vakt, samt passe på alt jeg sier og gjør. Hvorfor skal det være sånn? hvorfor skal man finne seg i slikt??

Jeg har selvfølgelig blitt sterkere av det hele, men tanken på at utseende mitt som jeg ikke kan gjøre noe med har ødelagt hele ungdomstiden min vil alltid være der. Hadde det ikke vært for familien og de nærmeste vennene mine lurer jeg på hvor jeg hadde vært i dag. Ingen vil bli kjæreste med meg fordi de ser på meg som en fi**e på to bein,å det er ikke bare her jeg bor.

En klem til dere jentene ihvertfall

[Gjest TS]

Kate, TS og Angelina, dere aner ikke hvor mye denne tråden har reddet dagen min, og mer til!! jeg har det akkurat som dere, men har ingen å snakke med det om fordi man blir framstilt som skrytende og selvhøytidelig

Hele tenåringstiden min ble ødelagt av akkurat dette. Fikk rykte for å være den ultimate hora selv om jeg var jomfru til jeg var 18 år. Jenter var ofte fysiske (dulting, blikk, klippet opp en bukse jeg hadde på meg på en fest osv), men det verste var den psykiske terroren jeg ble utsatt for av gutter. Det startet med en guttegjeng jeg hang litt med som jeg faktisk var gode venner med. "Lederen" av gjengen ble forelsket i meg å prøvde seg en kveld vi var alene. Jeg avslo han å det startet det hele. Han spredde de sykeste ryktene om at jeg hadde HIV og div, noe de andre guttene hang seg på, noe som spredde seg videre igjen. Når det roet seg fra den froten startet det på nytt et annet sted, som oftest på grunnlag at jeg hadde avslått noen, noe som selvfølgelig ingen fikk med seg. Vidregående var helt grusomt for meg, der hadde jo alle fått med seg at jeg var en hore som feide over alt og alle.

Jeg kan ikke en gang sitte på fanget til en gutt uten at hele verden får det med seg, for noen vil alltid gjøre det om til noe seksuelt. Har opplevd å sitte inne med familien en helg men alikevel har jeg visst pult alle den helgen da. Det hele har bare ødelagt utrolig mye for meg. For meg er et vakkert utseende en forbannelse og ikke en velsignelse. Å nei, jeg bruker ikke mye sminke, kler meg veldig tekkelig samt som jeg er helt flatbrystet. kan telle på èn hånd når det gjelder antall sexpartnere. Er på et fast kristenmøte 2 ganger i uken og jobber med gamle mennesker hver dag. Så er det disse som kanskje ser ut som engelen selv, men som tar alt og alle, doper seg og div, men som ingen snakker om. En kompis av meg sa til meg en gang at jeg måtte ta det som en selvfølge at jeg ikke kan oppføre meg som andre "normale" jenter, men bør holde meg rolig og være på vakt, samt passe på alt jeg sier og gjør. Hvorfor skal det være sånn? hvorfor skal man finne seg i slikt??

Jeg har selvfølgelig blitt sterkere av det hele, men tanken på at utseende mitt som jeg ikke kan gjøre noe med har ødelagt hele ungdomstiden min vil alltid være der. Hadde det ikke vært for familien og de nærmeste vennene mine lurer jeg på hvor jeg hadde vært i dag. Ingen vil bli kjæreste med meg fordi de ser på meg som en fi**e på to bein,å det er ikke bare her jeg bor.

En klem til dere jentene ihvertfall

Takk for innlegget, godt å høre fra enda ei som kjenner til dette. Det er kjempetrist å høre, men samtidig må jeg si at jeg forstår deg så godt. Det er som at enkelte har "noe" som gjør at det de gjør blir pisket opp til en storm i et vannglass.

Det som er det verste, er at det er akkurat som deler av selvtilliten har fått seg en knekk. For mitt vedkommende (i motsetning til venninner som ikke har opplevd dette) så vil jeg nok for alltid, eller i allefall for en god stund framover, forbli engstelig rundt hvorvidt noen har hørt "noe" (som ikke stemmer) osv. Inntil jeg har lært meg å takle det/jobbe med det/glemme det.

Lykke til til deg i alefall, klem

[Gjest Gjest]

Jeg hater det. Ingen som ser "meg". Lei.

Det er kanskje ikke så mye å se?

Kan ikke si de sytende damene i denne tråden fremstår som spesielt smarte.

[Gjest TS]

Det er kanskje ikke så mye å se?

Kan ikke si de sytende damene i denne tråden fremstår som spesielt smarte.

Hm.. Har f.eks. jeg sagt eller gjort noe i denne tråden som gjør at jeg ikke fremstår som "spesielt smart"..? Og i såfall hva..?

[Gjest Gjest]

Kanskje du bare er en av de mange kvinnene som faller for såkalte bad boys? Slike er jo som regel kun ute etter sex.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Det er kanskje ikke så mye å se?

Kan ikke si de sytende damene i denne tråden fremstår som spesielt smarte.

Haha, her blir man jammen dømt selv når folk ikke ser utseendet først engang..

Jeg synes alle som har skrevet her virker som oppegående, bevisste og smarte jenter. Selv har jeg en mastergrad, leser veldig mye, har fått vitenskapelige artikler publisert i prestisjetunge magasiner og er generelt lynende intelligent vil jeg påstå

Intelligens er faktisk en bra ting for å motvirke "tøse-utstrålingen", så fort en mindre begavet mann som bare er ute etter sex merker at du er smartere enn han så mister han tenningen!

Og de som kanskje bare ser på deg som en tøs åpner øynene for at du også har andre kvaliteter.

Kjekt å lese innlegget ditt S!, selv om det er trist å høre så er det trøst i felles skjebne osv. Og som du sier så kan man jo ikke diskutere dette så mye med andre uten at å bli misforstått eller det som verre er.

Til gjesten som er ensom så er det leit å høre. Jeg hadde en periode tidligere i år hvor jeg var svært langt nede bl a pga at jeg følte meg så ensom. Det hjelper ikke å få mye overfladisk oppmerksomhet dersom man ikke får det man egentlig trenger og drømmer om, i mitt tilfelle en følelse av nærhet som ikke bare er fysisk.

Var litt ulykkelig forelsket i en fyr i den perioden, og fikk en sms i "jeg er kåt"-stilen en kveld jeg lå og var helt på gråten. Hadde lyst at han skulle komme og trøste meg og gi meg en klem, men det var han nok ikke like interessert i tror jeg. Kasserte ham der og da og kom meg videre, nå er jeg heldigvis i et godt forhold. Og jeg har jo hatt kjærester før som har sett "meg", så det er langt i fra umulig. Bare litt vanskeligere å skille klinten fra hveten i begynnelsen kanskje, samt å rette oppmerksomheten hans mot dine indre kvaliteter. Lykke til og klem til deg!

[Gjest Gjest]

Hva med å komme seg opp fra barsetet og ta kontakt selv, da kan DU velge hvem du vil omgås. Dere vet den litt beskjedne, slappe typen med briller og høy utdannelse som aldri gjør noe vondt mot noen og behandler alle likt uavhengig av hvordan dere ser ut? Han har faktisk pikk han også!

[Gjest TS]

Kanskje du bare er en av de mange kvinnene som faller for såkalte bad boys? Slike er jo som regel kun ute etter sex.

Nei, jeg er ikke ute etter det du kaller bad boys, jeg er ute etter alminnelig respekt og folkeskikk. Dette handler ikke om hve jeg er ute etter, men hva jeg opplever i det daglige - mobbing/trakassering, folk som legger i sex i det jeg sier, og i det jeg gjør, og jeg har som nevnt blitt slått ned på åpen gate.

Er dette et resultat av at sutrete, "mindre smarte" meg er ute etter bad boys? (For å legge sammen noen av kommentarene her i det siste.)

Flere av de jentene som har skrevet inn her skriver slik at jeg skjønner at de vet hva jeg snakker om, mens flere tydelig ikke skjønner det.

Men for sistnevnte blir det vel antakelig som at jeg skulle kastet meg inn i en debatt om hvorvidt jeg føler det er vanskelig å ta meg fram som funksjonshemmet i det daglige.

Jeg har ikke erfaring fra "innsiden" på dette området, og ville av den grunn heller ikke ment så mye i en slik debatt.

Jeg har i allefall medfølelse med dere andre jenter, ok å lese om flere som opplever dette.

[Gjest Gjest_angelina_*]

Hva med å komme seg opp fra barsetet og ta kontakt selv, da kan DU velge hvem du vil omgås. Dere vet den litt beskjedne, slappe typen med briller og høy utdannelse som aldri gjør noe vondt mot noen og behandler alle likt uavhengig av hvordan dere ser ut? Han har faktisk pikk han også!

Skal ikke tvinge deg til å lese hele tråden, men det tipset har blitt gitt før og er noe vi alle vet og faktisk gjør. Og som tidligere nevnt så er ikke alltid den beskjedne typen noe bedre, faktisk gjerne enda verre.

Det er heller ikke bare snakk om seksuell oppmerksomhet på byen, det har jeg (og alle andre kvinner i verden) lært meg å bare forvente og ikke stresse over.

Det er snakk om at dette påvirker flere relasjoner, enten det er i jobb, kjærlighet eller sosialt liv, og er ofte et hinder (i stedet for en velsignelse, som noen tror).

[Gjest S!]

Takk for innlegget, godt å høre fra enda ei som kjenner til dette. Det er kjempetrist å høre, men samtidig må jeg si at jeg forstår deg så godt. Det er som at enkelte har "noe" som gjør at det de gjør blir pisket opp til en storm i et vannglass.

Det som er det verste, er at det er akkurat som deler av selvtilliten har fått seg en knekk. For mitt vedkommende (i motsetning til venninner som ikke har opplevd dette) så vil jeg nok for alltid, eller i allefall for en god stund framover, forbli engstelig rundt hvorvidt noen har hørt "noe" (som ikke stemmer) osv. Inntil jeg har lært meg å takle det/jobbe med det/glemme det.

Lykke til til deg i alefall, klem

Takk for det! Jeg blir ikke lenger lei meg når jeg hører div, men litt engstelig som du sier, eller kjenner den klumpen i magen som kommer, samt overdimensjonerte følelser, spesielt om jeg har drukket, da enten voldsomt sinne eller nedstemthet. Er alltid på vakt på en måte.

Har også venninner som aldri har opplevd sånt, men selv om flere av de er veldig pene så skiller de vel seg ikke ut av en eller annen grunn. De skjønner ihvertfall ikke hvorfor jeg ikke bare kan "drite i det" å være glad for at jeg ser ut som jeg gjør, men det har vel du hørt òg. Blir litt for dumt med det rådet syns nå jeg. Beste er å jobbe med det, hvordan er en annen diskusjon. Men hadde jo vært lettere å ha en spesiell hendelse som utgangspunkt å jobbe med, ikke noe som skjer på daglig basis, da har man jo ikke tid å døyve med noe før noe annet kommer opp igjen. Skal nesten bli litt deilig når årene setter sine spor

[Gjest Gjest]

Haha, her blir man jammen dømt selv når folk ikke ser utseendet først engang..

Jeg synes alle som har skrevet her virker som oppegående, bevisste og smarte jenter. Selv har jeg en mastergrad, leser veldig mye, har fått vitenskapelige artikler publisert i prestisjetunge magasiner og er generelt lynende intelligent vil jeg påstå

Intelligens er faktisk en bra ting for å motvirke "tøse-utstrålingen", så fort en mindre begavet mann som bare er ute etter sex merker at du er smartere enn han så mister han tenningen!

Og de som kanskje bare ser på deg som en tøs åpner øynene for at du også har andre kvaliteter.

Kjekt å lese innlegget ditt S!, selv om det er trist å høre så er det trøst i felles skjebne osv. Og som du sier så kan man jo ikke diskutere dette så mye med andre uten at å bli misforstått eller det som verre er.

Til gjesten som er ensom så er det leit å høre. Jeg hadde en periode tidligere i år hvor jeg var svært langt nede bl a pga at jeg følte meg så ensom. Det hjelper ikke å få mye overfladisk oppmerksomhet dersom man ikke får det man egentlig trenger og drømmer om, i mitt tilfelle en følelse av nærhet som ikke bare er fysisk.

Var litt ulykkelig forelsket i en fyr i den perioden, og fikk en sms i "jeg er kåt"-stilen en kveld jeg lå og var helt på gråten. Hadde lyst at han skulle komme og trøste meg og gi meg en klem, men det var han nok ikke like interessert i tror jeg. Kasserte ham der og da og kom meg videre, nå er jeg heldigvis i et godt forhold. Og jeg har jo hatt kjærester før som har sett "meg", så det er langt i fra umulig. Bare litt vanskeligere å skille klinten fra hveten i begynnelsen kanskje, samt å rette oppmerksomheten hans mot dine indre kvaliteter. Lykke til og klem til deg!

Nettopp, det hjelper ingenting med overfladisk oppmerksomhet!

Du over meg forstod hva jeg mente, og til dere over som slengte dritt om det har det ingenting med og kun falle for bad boys å gjøre..

[Gjest KateW]

TS, Angelina og S!

Må si at jeg blir litt styrket av å lese denne tråden. Jeg trodde faktisk bare det var "Jeg" som hadde det slik...

Og jeg er "voksen" og har lært å leve med dette, men allikevel godt å se at man ikke er alene...

Når jeg prøver å fortelle om dette så forstår ikke folk som ikke har kjent det på kroppen, men kommer med råd som noen av gjestene i tråden her.

Og som Angelina sier det så bra, det er jo ikke oppmerksomhet på byen eller pikk man vil ha.

Vi vil blir behandlet med respekt og medmennesklighet. Jeg ser ikke på meg selv som spesielt pen. Jeg ser på meg selv som smart og oppegående, velutdannet og omsorgsfull, kreativ og morsom. Men sier jeg det, som nevnt før, så er det "Hva er det du prøver å bevise?" Eller, som S sa det, så får man beskjed om at når man ser ut som man gjør, så kan man ikke forvente å bli behandlet som andre.

Hva er det for bullshit? Jeg fortjener like mye respekt som de kvinnene som visstnok ikke har sex appeal eller it eller hva pokker man skal kalle det. Jeg aner ikke hva det er, for jeg ser det ikke.