Er gift men klarer ikke holde meg unna andre menn

[Gjest Gjest_Silje_*]

I sommer giftet jeg meg med min kjære som jeg har vært sammen med i tre år. Problemet startet på alvor da jeg flyttet inn i hans hus rett utenfor en storby. Jeg kjenner ingen hit jeg har flyttet derfor har det blitt mange turer til byen hvor jeg har en venninne som bor. I helger hvor min mann har vært på jakt, bortreist med jobben eller med kamerater har jeg tilbragt hele helgen hos min venninne. Og det er da det har skjedd. Bare jeg får litt alkohol i kroppen og det kommer en kjekk mann bort til meg på byen føler jeg en umiddelbart en trang til å flørte. Som regel har det desverre endt med at jeg har blitt med disse hjem. Ofte har jeg også gitt bort telefonnummer, noe som har ført til stadige meldinger og oppringninger som jeg må skjule for min mann. Sier hele tiden til meg selv at jeg må holde meg unna men når jeg får så mange sjarmerende meldinger fra så flotte menn greier jeg ikke å la være. Har gått så langt at jeg har begynt å finne på unnskyldninger at jeg skal inn til byen for å shoppe, på cafe osv når jeg i realiteten drar til menn jeg har møtt før. Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har vært utro eller hvor mange det har vært. Det har rett og slett blitt en besettelse.

Finnes det noen som er i samme situasjon?

[Gjest Gjest]

du fortjener ikke mannen din. Stakkars.

Ta deg sammen og skill deg.

Lykke til med dine valg. Bare ikke sår de som elsker deg noe mer....

[Gjest Cederic Rueben]

Alltid bra med forandring. Vi mennesker er ikke skapt for monogami et det hva det kalles....

[Gjest Gjest_Sara_*]

Tror heller ikke på evig monogami.. men hvis det er sånn at du finner på unnskyldninger for å være andre plasser enn med mannen din, burde du kanskje revurdere ekteskapet deres?!

[Gjest Gjest_meia_*]

Hvis det er sant det du skriver, er du tydeligvis en person som aldri burde giftet seg. Ihvertfall ikke på mange år. Dersom mannen din ikke er en person som synes det er greit at du har elskere, burde du skille deg fra ham straks slik at han kan finne en kone som passer bedre for ham. Det er helt utilgivelig å føre noen bak lyset på den måten. Du kaster bort hans liv og det har du ingen rett til!

[Mamma1]

Hvorfor giftet du deg??

En ting er å ikke tro på monogami, men man bruker da ikke å miste troen på det etter så kort tid i ekteskapet.. Herregud

Endret 31. oktober 2008 av Nigo-san

[TessaRosa]

Hvordan hadde du reagert hvis det var din mann som gjorde dette? Enten skiller du deg eller så holder du deg hjemme. Vanskeligere er det ikke!

[Gjest gjest- silje]

Nå angrer jeg litt på brukernavnet mitt etter at du har skrevet dette innlegget.

Men ellers så er det eneste jeg kan si, er vel at du bør skille deg og heller være singel til du har funnet ut av dette rotet ditt.

Kan ikke si at jeg har noe som helst sympati for deg. Å gifte seg for så å holde på slik som dette viser jo totalt mangel på empati og egentlig så burde jo mannen din ha funnet ut alt det du har gjort for så å lage et h##### for deg!

Endret 31. oktober 2008 av gjest- silje

[Gjest Gjest_Silje_*]

I sommer giftet jeg meg med min kjære som jeg har vært sammen med i tre år. Problemet startet på alvor da jeg flyttet inn i hans hus rett utenfor en storby. Jeg kjenner ingen hit jeg har flyttet derfor har det blitt mange turer til byen hvor jeg har en venninne som bor. I helger hvor min mann har vært på jakt, bortreist med jobben eller med kamerater har jeg tilbragt hele helgen hos min venninne. Og det er da det har skjedd. Bare jeg får litt alkohol i kroppen og det kommer en kjekk mann bort til meg på byen føler jeg en umiddelbart en trang til å flørte. Som regel har det desverre endt med at jeg har blitt med disse hjem. Ofte har jeg også gitt bort telefonnummer, noe som har ført til stadige meldinger og oppringninger som jeg må skjule for min mann. Sier hele tiden til meg selv at jeg må holde meg unna men når jeg får så mange sjarmerende meldinger fra så flotte menn greier jeg ikke å la være. Har gått så langt at jeg har begynt å finne på unnskyldninger at jeg skal inn til byen for å shoppe, på cafe osv når jeg i realiteten drar til menn jeg har møtt før. Tør ikke tenke på hvor mange ganger jeg har vært utro eller hvor mange det har vært. Det har rett og slett blitt en besettelse.

Finnes det noen som er i samme situasjon?

Jeg hadde ikke forventet sympati som noen kanskje tror. Jeg spurte om det fantes noen i samme siruasjon. Tor det eller ei, jeg er en faktisk veldig snill jente. Jeg har bare rotet det til. Alle kan gjøre feil. Jeg elsker jo tross alt min mann. Jeg er aktiv i to forskjellige interesse-organisasjoner og hadde ikke kunne jobbet med det dersom jeg hadde TOTAL mangel på empati som en her påpeker.

[Gjest Gjest]

dersom jeg hadde TOTAL mangel på empati som en her påpeker.

du har TOTAL mangel på empati ovenfor din mann - udiskutabelt

[aline]

Jeg hadde ikke forventet sympati som noen kanskje tror. Jeg spurte om det fantes noen i samme siruasjon. Tor det eller ei, jeg er en faktisk veldig snill jente. Jeg har bare rotet det til. Alle kan gjøre feil. Jeg elsker jo tross alt min mann. Jeg er aktiv i to forskjellige interesse-organisasjoner og hadde ikke kunne jobbet med det dersom jeg hadde TOTAL mangel på empati som en her påpeker.

Ja, alle kan gjøre feil og rote det til, men å bevisst fortsette å gjøre ting værre og værre, gir ikke akkurat ett inntrtykk av en person som ønsker å slutte å rote ting til.

Dersom du seriøst mener du elsker mannen din, SLUTT Å DRA TIL BYEN Å TREFFE ANDRE FOR SEX!

og

Dersom du ikke klarer å la være å ha deg med menn når du er full, SLUTT Å DRIKKE ALKOHOL!!

Værre er det ikke.

og ønsker du ikke verken å slutte med andre menn, eller å slutte å drikke så du mister kontrollen over hvordan man oppfører seg som gift, så skill deg! At du elsker mannen din virker som tomme ord når du gjør som du gjør, og det tror jeg faktisk han også ville følt dersom han visste.

[Suzy]

Skaff deg hjelp - du har åpenbart et mentalt problem.

[Gjest Gjest_smiley_*]

Jeg hadde ikke forventet sympati som noen kanskje tror. Jeg spurte om det fantes noen i samme siruasjon. Tor det eller ei, jeg er en faktisk veldig snill jente. Jeg har bare rotet det til. Alle kan gjøre feil. Jeg elsker jo tross alt min mann. Jeg er aktiv i to forskjellige interesse-organisasjoner og hadde ikke kunne jobbet med det dersom jeg hadde TOTAL mangel på empati som en her påpeker.

Men ta litt ansvar da. Du er selv ansvarlig for dine handlinger, det at du har rotet det til og egentlig er snill og alle kan gjøre feil, er ansvarsfraskrivelse. Du har kun deg selv å takke for. Jeg flyttet også ut av storbyen i sommer til et mindre sted like utenfor hvor vi kjøpte hus. Men det får meg da ikke tilå være utro for det!!!!

Er mannen din veldig mye borte? kanskje du i såfall burde pratet med han og fått han til å være mer sammen med deg. De gangene min man er borte nyter jeg tiden alene. Enten ved å invitere venner HIT, kose meg alene, eller drar inn til byen. Men jeg driver ikke mer hor for det. Har aldri fallt meg inn eller fristet meg. JEg synes unnskyldningene dine er jævlig tynne. Du burde være helt omvendt, oppslukt i din mann, når du er nygift og greier.

Nei, denne var triste greier og tynne grunner til lå v ære utro.

[Kari-Kari]

Ikke bare mangel på empati men et svik !

Du sviker en person som stoler på deg, utilgivelig i min bok!

[Gjest *smak*]

Hvis du virkelig angrer på det du har gjort, kan du jo la være å drikke feks. og isteden for å dra på byen kan du jo finne deg en altoppslukende hobby?

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke gå inn på detaljer, men jeg skjønner hvordan du har det. Jeg føler meg jævlig fordi jeg ikke greier å la være. Noen ganger lurer jeg på om jeg rett og slett er avhengig av følelsen, vet ikke... Det har i alle fall gjort meg til et menneske jeg ikke liker å være. Til alle dere andre som sitter og dømmer her, dere gjør ikke situasjonen noe mye lettere. Dere vet ikke den hele og fulle historien. Underbevissthet og psyke er kraftige greier. Man kunne kanskje prøvd å være litt mer konstruktiv? Jeg mener at du/vi bør gå i oss selv for å finne uthvorfor disse tingene skjer. For min del er det snakk om ett menneske som har voldsomt makt over meg. Jeg kan holde meg unna vedkommende i flere måneder, nesten år, men så er det tilbake igjen, selv om jeg er i forhold eller ikke. Jeg er en sterk oppegående person, med gode venner, god jobb og en flott mann. Jeg har kanskje bare en svakhet; han! Hater meg selv for at jeg ikke greier å styre unna. Poenget er at de som er utro mot sine nærmeste ikke er bare drittkjerring, hore, tøs og det som verre er.

Jeg kan kanskje komme med ett eksempel. La oss si at man er i et dårlig forhold, med en partner som behandler deg dårlig. Ikke prioriterer deg og ikke ser deg. Du er fremdeles veldig glad i partneren din, men må kjempe for å bli satt pris på. Dette er noe som gjør noe med deg som menneske. Du blir kanskje litt ustabil. Det rette ville kanskje være å gå, men av mange ulike årsaker er dette veldig vanskelig. Hvis du da møter en person som viser deg varme, interesse og som vekker deg kan du kanskje til rett tid og rett sted falle ned fra den høye hesten og gjøre noe som du aldri hadde trodd at DU skulle gjøre. Problemet er bare at det er du og kun du som blir sittende igjen med hore-stempelet. Mens den du er sammen med, som du har tryglet og bedt om måtte se deg, som er den tapende part. Jeg synes i alle fall at i slike tilfeller skulle man ikke bare skylde på den som er utro. Ting har som regel en grunn. Det tror jeg i dette tilfellet også. Det er en grunn til at du gjør dette! KAn det være angst for fremtiden, at du innerst inne angrer litt, at han ikke ser deg, eller at du egentlgi ikke er glad nok i han? Jeg anbefaler at du for din egen del skaffer deg hjelp. Du kommer til å få det veldig vondt i lengden hvis du ikke gjør noe. Jeg har lyst til å få hjelp, men føler ikke at det å være destruktivt avhengig av en mann er grunn nok til å gå til fastlegen for å få hjelp.

[Gjest Gjest]

Det første dere med dette "problemet" burde gjøre er i hvertfall å legge kortene på bordet for den dere er sammen med (og ja: mest sannsynlig bli dumpet, noe dere virkelig fortjener).

I visse tilfeller kan det være forståelig at man blir fristet til utroskap, men ingenting unnskylder denne handlingen fordet. Dere er voksne mennesker med ansvar for deres egne handlinger. Hadde dette kun gått ut over dere hadde det ikke vært så ille, men dersom partneren deres finner ut av utroskapen vil han sannsynligvis få seg en skikkelig smell.

Dere (ts og du andre som holder på med dette) er patetiske, tafatte og utrolig feige.

Det mest tragiske er at TS spør etter andre i samme situasjon, i stedet for å spørre etter hjelp til å slutte!

[Nabodama]

Jeg vil ikke gå inn på detaljer, men jeg skjønner hvordan du har det. Jeg føler meg jævlig fordi jeg ikke greier å la være. Noen ganger lurer jeg på om jeg rett og slett er avhengig av følelsen, vet ikke... Det har i alle fall gjort meg til et menneske jeg ikke liker å være. Til alle dere andre som sitter og dømmer her, dere gjør ikke situasjonen noe mye lettere. Dere vet ikke den hele og fulle historien. Underbevissthet og psyke er kraftige greier. Man kunne kanskje prøvd å være litt mer konstruktiv? Jeg mener at du/vi bør gå i oss selv for å finne uthvorfor disse tingene skjer. For min del er det snakk om ett menneske som har voldsomt makt over meg. Jeg kan holde meg unna vedkommende i flere måneder, nesten år, men så er det tilbake igjen, selv om jeg er i forhold eller ikke. Jeg er en sterk oppegående person, med gode venner, god jobb og en flott mann. Jeg har kanskje bare en svakhet; han! Hater meg selv for at jeg ikke greier å styre unna. Poenget er at de som er utro mot sine nærmeste ikke er bare drittkjerring, hore, tøs og det som verre er.

Jeg kan kanskje komme med ett eksempel. La oss si at man er i et dårlig forhold, med en partner som behandler deg dårlig. Ikke prioriterer deg og ikke ser deg. Du er fremdeles veldig glad i partneren din, men må kjempe for å bli satt pris på. Dette er noe som gjør noe med deg som menneske. Du blir kanskje litt ustabil. Det rette ville kanskje være å gå, men av mange ulike årsaker er dette veldig vanskelig. Hvis du da møter en person som viser deg varme, interesse og som vekker deg kan du kanskje til rett tid og rett sted falle ned fra den høye hesten og gjøre noe som du aldri hadde trodd at DU skulle gjøre. Problemet er bare at det er du og kun du som blir sittende igjen med hore-stempelet. Mens den du er sammen med, som du har tryglet og bedt om måtte se deg, som er den tapende part. Jeg synes i alle fall at i slike tilfeller skulle man ikke bare skylde på den som er utro. Ting har som regel en grunn. Det tror jeg i dette tilfellet også. Det er en grunn til at du gjør dette! KAn det være angst for fremtiden, at du innerst inne angrer litt, at han ikke ser deg, eller at du egentlgi ikke er glad nok i han? Jeg anbefaler at du for din egen del skaffer deg hjelp. Du kommer til å få det veldig vondt i lengden hvis du ikke gjør noe. Jeg har lyst til å få hjelp, men føler ikke at det å være destruktivt avhengig av en mann er grunn nok til å gå til fastlegen for å få hjelp.

He he, du er morsom du:)

Mener du at istedet for at vi tar avstand fra sånt som dette, så burde det aksepteres, og en burde få forståelse for at en er utro?

Forståelse for at en blir med fremmede menn hjem for sex når man er gift? Forståelse for at man sier man skal shoppe eller gå på kafe, men istedet møter menn for sex?

Ja, da er du mer frisynt enn de fleste!

Men, sånn var det ja, du er jo i samme situasjon selv, bare at du bedrar mannen din med én enkelt mann i stedet for mange ulike, og påstår at du ikke greier å la være.

Utroskap kan skje alle, og en kan ha forståelse for at det hender én gang. Men når det er et mønster og at det skjer gang på gang, er det på tide å ta seg selv i nakken og vise litt vilje til å avstå!

"Greier ikke å la være" vekker ingen forståelse hos meg ihvertfall.

[Gjest Gjest_mann28_*]

Må være en spesiell følelse å komme hjem til din mann som tok deg til alters i sommer, få en klem på grunn av at han har savnet deg og samtidig vite at du nettopp har spredt bena VILLIG for andre menn som kun kontakter deg for å få seg et ligg.

Sannheten kommer for en dag, og jeg håper så inderlig at den gjør det her. Du er notorisk utro, og bedrar et medmenneske, som setter deg høyest av alt, på det groveste!

Endret 31. oktober 2008 av Nigo-san

[Gjest Gjest_tussa_*]

TS har sannsynligvis sluttet å sjekke tråden siden all denne kritikken har kommet opp, men jeg syns faen meg så synd på den ektemannen din.. har ikke ord... jeg vet ikke om jeg har vondt av han engang fordi han fortjener jo tydligvis så utrolig mye bedre enn et høl som flyr rundt på alt og alle.

Stakkars, stakkars mann..... Blir lei meg bare av å tenke på hvordan du oppfører deg mot han !! HAN ER JO SÅ GLAD I DEG !!!! ... jeg kan ikke forestille meg at det er mulig.