Det å være betatt, forelske seg og elske

[Gjest Linea :)]

Jeg vet dette er veldig individuelt og at det kommer an på hvor mye tid man tilbringer med personen osv, men de fleste kan vel si seg enig at man ikke kan elske en person etter 2 uker.

Hva mener dere er "realistisk" når det gjelder de forskjellige stadiene?

Går det an å falle for en person etter etpar timer? Hva med å bli betatt?

Når man kan egentlig si at man er forelsket i en uten at det blir unaturlig tidlig?

Og til slutt, må man har truffet personen for å bli forelsket, eller tror dere det er mulig å forelske seg over nettet?

Hva tror dere om dette, og hvilke erfaringer har dere?

[Supramundane]

Jeg forelsket meg over nettet/telefon/sms. Visste at jeg elsket han to-tre dager etter at vi først møttes, og det har bare grodd sterkere. Nå har vi bodd sammen i nesten to år.

[Anglofil]

Som du nevner selv ts, så mener jeg at dette er svært inviduelt. Personlig så synes jeg at overgangene i såmåte er svært glidende, og derfor vanskelig å faktisk sette ned noen 'lov' om hvordan dette utarter seg.

Jeg kan selv kun ta utgangspunkt i meg selv, og vel, jeg mener du tar feil. Jeg kjente min kjære fra før gjennom sporadisk kontakt på nettet, men skjønte vel egentlig ikke hvilken flott fyr han var før jeg faktisk møtte han første gang i levende live. I forkant hadde han sendt meg en langstilket rød rose - og jo, jeg var nok allerede betatt da. Men det var etter første daten at jeg forsto at jeg var ordentlig forelsket i fyren.

Et par dater gikk og vi ble kjærester. Det tok rundt én uke, og det var ikke tvil i min sjel: jeg var blitt glad i fyren. Nå høres det sikkert skikkelig klisjéaktig ut, men allerede da visste jeg at det var han jeg ville tilbringe fremtiden med, enkelt og greit. Det er ikke nødvendigvis noe man kan forklare eller sette ord på, ei trenger det å være mer eller mindre riktig enn andre som velger å gjøre det annerledes. Jeg vet bare med meg selv at jeg har funnet den riktige, og jeg visste det før to uker var gått.

Etter to mnd forlovet vi oss, og vel, det kom nok som en overraskelse på noen, men jeg har aldri vært så alvorlig om noe i hele mitt liv (nå er jeg ikke akkurat kjent for å gjøre noe på måfå heller, bare sånn for å ha sagt det).

Jeg tror det handler mye om kjemi, hvor godt man går sammen, personlige ambisjoner, felles ønsker og mål. Derfor mener jeg også det ikke er noe som heter 'unaturlig tidlig', for det er det det er. Det er ikke nødvendigvis noe som trengs å defineres, for som sagt, slik jeg ser det, er overgangene svært glidende for det første - og for det andre så rammer slikt ulikt hos ulike mennesker. Jeg trodde aldri jeg skulle falle for noen så fort, og det skjedde. Ikke på den måten, med slik kraft. Rasjonelt sett virker det litt for fantastisk til å være sant, og nesten uvirkelig, samtidig så har jeg vel funnet ut det at det trenger ikke nødvendigvis å være rasjonelt. Kjærlighet er kjærlighet og ingen forhold er like. Det finnes nødvendigvis ikke en fasit.

Mvh Yvonne

Endret 28. oktober 2008 av Yvonne

[gullet76]

Aner ikke når det ene gled over i det andre faktisk... Men det gikk raskt fra å være betatt til forelskelse til å si at vi elsket hverandre.