Gjest Kvinne21 Skrevet 28. oktober 2008 #1 Skrevet 28. oktober 2008 Hei har vært sammen med typen i 3 år. Vi er begge 21. Jeg føler mer og mer at kjæresten min ikke lenger er så gal etter meg! Før kom han til meg hele tiden, han sendte søte meldinger, han spurte ofte hva jeg gjorde, ringte meg ofte osv. Nå føler jeg det har dabbet av. Vi er jo med hverandre ofte. Men når vi ikke er med hverandre hører jeg nesten ikke ifra han. Han lurer heller ikke så ofte på hva jeg gjør. (Han sier han vet nesten hva jeg gjør; enten pc, eller tv.) Føler han "vet" at han har meg. Han har heller ikke det tranget til å være med meg hver dag heller. Før MÅTTE han nesten det.... nå er det det samme for han... Er det slik hos alle, at det roer seg ned? Vet ikke om jeg overdriver nå? Men jeg skulle ønske han var like despo nå, som han var før! P.S jeg spurte hvorfor han ikke kom til meg idag, og han sa fordi det er dyrt. 100 kr fram og tilbake. Hadde det vært før, hadde han gitt F i prisen.... Hva gjør du/dere for å opprettholde gnisten?
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2008 #2 Skrevet 28. oktober 2008 Det høres ut som om selve forelskeslen har gitt seg og da kommer det litt mer "kjedelige" dager, men dypere kjærlighet.
Sans Skrevet 28. oktober 2008 #3 Skrevet 28. oktober 2008 (endret) Det er en myte i dagens samfunn at forelskelsen holder og holder og holder dag ut og dag inn. Sånn er det bare ikke. Kjipt kanskje å oppleve det, men sånn er det, og ingen forhold du kommer i vil være annerledes der (sannsynligvis, unntakene finnes selvfølgelig). Det som er fint etter at forelskelsen har lagt seg, er den dype kontakten man da har, kjenner hverandre godt osv. Det høres mer ut for meg som at du trenger bekreftelse fra ham. Og DET er et vondt behov å ha! Har vært der selv, og det er forferdelig å føle at kjæresten ikk bekrefter en. Så da må man heller prøve å finne en løsning på det. Forresten; for å opprettholde gnisten.. Tja, vi snakker masse med hverandre og prøver å ikke gjøre ALT til en vane, eller evt gjør noe som ikke er en vane en gang i blant. Gnisten er der i aller høyeste grad, men kanskje mer og mer i de situasjonene som kan gjøres litt utenom det vanlige. F.eks. som å være på besøk hos svigers, og kaste seg over hverandre når man vet man har 15 minutter til rådighet med leiligheten for seg selv. Gripe øyeblikkene. Sørge for å flørte med blikket selv om man ikke ser noe nytt. Bekrefte hverandre med ord, små berøringer eller en halvtime ekstra sammen når man egentlig ikke har tid... Ja, nettopp. Gripe øyeblikkene og sjansene. Tror ikke man kan gjøre så mye mer enn det Endret 28. oktober 2008 av Sans
Hanselot Skrevet 28. oktober 2008 #4 Skrevet 28. oktober 2008 Det er naturlig at ting dabber av litt, og desperasjonen kan du ikke forvente i all fremtid. Det som er er at du enten er litt usikker på deg selv, noe som kan være forståelig, for det er ikke bestandig like lett å takle denne overgangen. Jeg sliter med det selv, men jeg er fullstendig klar over at jeg bare er sånn, så det går bra likevel. Hva gjør dere når dere er sammen da? Sitter dere bare og kjeder dere og ser i veggen? Husk det at han vet hvor han har deg trenger ikke være noe negativt, det betyr at han er trygg i forholdet og da anstrenger man (dessverre) seg ikke så mye som tidligere. Men det er jo ikke nødvendigvis bare negativt som sagt, men selvsagt skal man behandle hverandre som kjærester for det. Det ligger jo i ordet "kjæreste" Ellers så syns jeg det er litt merkelig at han syns 100 kroner er dyrt for en tur-retur-reise, det er jo tross alt kjæresten det er snakk om... det hadde aldri falt meg inn å la være å reise til min kjære selv om det koster 20 ganger så mye hver gang. Nå er vi riktignok litt eldre og har sikkert litt mer penger mellom hendene, men syns ikke 100 kroner er mye om det da ikke er snakk om reising hver dag. Tilslutt vil jeg bare si at det må to til for å opprettholde gnisten. Du kan ikke sørge for det alene. Du må prate med ham og fortelle om hvordan du har det. Men husk at det er ikke unormalt at ting dabber av litt.
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2008 #5 Skrevet 28. oktober 2008 Jeg og kjæresten min har det også sånn som du beskriver av og til. Men det går i bølgedaler. etter en stund kan vi bli nesten som nyforelsket igjen og så får vi kanskje en "daff" periode igjen. og når det gjelder reisingen så bor jeg og typen min sånn at vi må kjøre og ta ferge for å komme til hverandre, men det er så nærme at vi kan sees daglig og det blir ca samma prisen som du snakket om, kanskje litt mer. siden det bare er typen min som har bil blir det størst utgifer for ham. Men jeg har betalt halvparten i ferjekortet hans. Han kan også ha lite penger og når han sier at han prøver å spare og derfor kanskje vil vente en dag med å se meg kan jeg også bli skuffet av og til. Men jeg må jo forstå det, og viss jeg savner han ekstra mye tilbyr jeg meg bare å betale turen så kommer han;) man må jo dele litt på utgiftene:)
Gjest TS her Skrevet 28. oktober 2008 #6 Skrevet 28. oktober 2008 Nå har vi nettopp hatt den diskusjonen over telefon. Han sier det ikke har noe med at han ikke er forelsket lengre, for det mener han at han er. Det er det at han må være hjemme også av og til, siden han betaler for hybelen sin. Så spør jeg, hvorfor spør du ikke om jeg kan komme til deg da? Så sier han at han spør meg, men det gjør han ikke. Han synes tydligvis at å være med meg 4 dager går fint. Er det noe gale da? Jeg savner den despo kjæresten som ikke klarte å holde seg unna mer enn en dag fra meg Og eventuelt hvordan få han slik igjen? Spille hard to get?
Gjest Gjest Skrevet 28. oktober 2008 #7 Skrevet 28. oktober 2008 Nå har vi nettopp hatt den diskusjonen over telefon. Han sier det ikke har noe med at han ikke er forelsket lengre, for det mener han at han er. Det er det at han må være hjemme også av og til, siden han betaler for hybelen sin. Så spør jeg, hvorfor spør du ikke om jeg kan komme til deg da? Så sier han at han spør meg, men det gjør han ikke. Han synes tydligvis at å være med meg 4 dager går fint. Er det noe gale da? Jeg savner den despo kjæresten som ikke klarte å holde seg unna mer enn en dag fra meg Og eventuelt hvordan få han slik igjen? Spille hard to get? Jeg skjønner godt at du savner det. Kanskje vil det jelpe viss du gjør deg utilgjengelig, så han skjønner hvordan du har det, kanskje ikke. Det skader jo ikke å prøve:) jeg har også hatt det på den måten at han sier han spør om jeg vil komme til han men han gjør det ikke. men jeg har kommet frem til at når han ikke gjør det er det fordi han har lyst å gjøre på sine ting den dagen, foreksempel er han veldig intressert i våpen og bruker en del tid på det. Det kan være kjipt noenganger men jeg prøver å ikke mase på han fordi jeg er redd han skal bli lei. men 4 ganger i uken trenger ikke være så gale da. det er noe sånn jeg ser kjærsten min også. akkutar nå er det på grunn av at jeg bor på hybel og har en times reisetid og et travelt semester, samtidig som han er mye på jakt. er det noe spesielt han liker å drive på med som tar en del av tiden hans? i begynnelsen blir ofte kjæresten det eneste man tenker på, men etterhvert får man kanskje lyst å holde på med hobbyen sin igjenn også? Jeg tror jeg ville prøvd å forklre han hvordan du ha det. at du ikke føler at han er så gla i deg lengre og hva han kan gjøre for å fikse på det, det trenger jo ikke være så mye, for eksempel en koselig melding i ny og ne som du sa:) du er forresten ikke den eneste som savner det, hviss det er noen trøst;)
Gjest TS her Skrevet 28. oktober 2008 #8 Skrevet 28. oktober 2008 Takk for alle svar Han er veldig intressert i spill og pc. Så vet det er det han driver med når han er alene. Når vi er sammen spiller vi også sammen en god del. Han sier han har trang til å være med meg mer enn 4 dager i uka. Men det sier han sikkert bare.... Årh... stress dette her..
Pokahonta Skrevet 28. oktober 2008 #9 Skrevet 28. oktober 2008 Takk for alle svar Han er veldig intressert i spill og pc. Så vet det er det han driver med når han er alene. Når vi er sammen spiller vi også sammen en god del. Han sier han har trang til å være med meg mer enn 4 dager i uka. Men det sier han sikkert bare.... Årh... stress dette her.. Pust jente, pust!!
Gjest Gjest Skrevet 29. oktober 2008 #10 Skrevet 29. oktober 2008 Jeg har sagt det før og sier det igjen; at du/dere har fult utviklede kjønnsorganer gjør dere ikke nødvendigvis til voksne! Han er opptatt av spill og PC! Lille gutten er langt fra en mann. Mediter over dette!
MissStiles Skrevet 29. oktober 2008 #11 Skrevet 29. oktober 2008 Jeg kjenner meg også litt igjen i dette her. Det går litt opp og ned hvor ofte jeg og typen sees. Av og til så vil han at jeg skal komme til han hele tiden. Av og til så liker han heller å være litt alene eller sammen med vennene sine. Jeg har bare lært meg å respektere det. Fordi hvis jeg begynner å klage på det så blir det bare krangling ute av det. Men jeg sier ifra når det har gått for lang tid mellom hver gang vi sees. Men jeg synes det er deilig å være alene eller sammen med venninner av og til jeg og. Noen ganger vil man BARE være sammen med kjæresten sin. :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå