Hvordan forholde seg til eks?

[Gjest Gjest]

Jeg har skikkelig problemer med å forholde meg til eksen. Jeg tenkte kanskje ikke at jeg trenger det, så når vi en sjelden gang ser hverandre så sier vi hei og går hver til vårt. Vi har begge strevd med å komme over hverandre så det har vært det enkleste. Men møtte han i dag, og har ikke sett han på ett år. Jeg synes det var så merkelig å bare si hei, og ikke prate sammen. Vi var tross alt sammen i fire år! Jeg ble kvalm, uvel og veldig rastløs. Det var sikkert ordentlig greit at vi ikke pratet sammen, men samtidig så synes jeg det var så unødvendig av han å bare gå sin vei. Vi kan i det minste holde en normal samtale liksom... Skal det fortsette sånn så kommer jeg vel kanskje aldri helt over han. Det er jo slike ting som å si hei, spørre hvordan det går osv som gjør at situasjonen normaliserer seg.

Har dere en eks dere har et litt vanskelig/anstrengt forhold til? Hva føler dere når dere ser eksen etter en lang stund?

[Supramundane]

Jeg anser ekser som historie, og har ikke noe behov for å snakke med de. Hvis jeg møter de på gaten f.eks sier jeg knapt hei. Jeg nikker høflig, hvis jeg kan kalle det det, og går videre.

[Gjest ts]

Jeg synes det er litt kaldt på en måte. Vi har tross alt delt masse sammen og vært utrolig glad i hverandre. For meg vil han alltid være noe spesielt. Da er det så rart å gå forbi hverandre som fremmede. Hva med dere andre?

[baloo]

Jeg også synes det virker litt rart hvis man skal late som en eks er nesten en fremmed, når det er en person man har delt alt med i flere år. Man har jo da hatt et tett venskap og et kjærsteforhold, og da burde man vel kunne snakke sammen når man først møtes. Men jeg mener ikke at man skal oppsøke hverandre ofte, for det ville kanskje blitt feil i forhold til en evt ny partner.

Dessuten mener jeg det er av ren høfflighet å ha en normal, men kanskje kort, samtale med bekjente man møter.

[Hanselot]

Har du egentlig kommet over ham? Det høres ut som han er over deg, men ikke du over ham. Jeg tror det å forholde seg til exen baserer seg mye på hvilket forhold dere hadde, personlighet og måten det ble slutt på. Jeg har ett par exer jeg kan prate i timesvis med på telefonen selv flere år etterpå, mens jeg har exer jeg helst ikke "gidder" å møte/hilse på.

Ett hei bør man kunne slenge fra seg likevel da, det er min mening!

Prøv å kom deg videre og glem ham.

[Gjest ts]

Jeg føler at jeg på mange måter er over han. Det er kanskje bare litt som henger igjen, men det tror jeg har mye sammenheng med at jeg synes det er så rart å være så nært ett annet menneske for så å aldri ha noe med vedkommende å gjøre igjen. Har ikke andre ekser, så vet ikke helt hva som er normalt jeg. Han er sikkert over meg han også, men det virker nesten ikke som han er det med tanke på at han bare går. Da virker det som han ikke gjør dette til en dagligdags ting i det heletatt.

[milla-mor]

Jeg er helt enig i at det føles veldig merkelig å ikke kunne ha en normal samtale med èn man har delt så mye med. En som har sett deg på godt og vondt, og som man har vært så nær. Det kommer nok veldig an på hvordan det ble slutt. Ved et brudd, blir ofte èn av partene mer såret enn den andre, og en person som sårer deg, er per definisjon ikke en venn. Og ikke en man trenger å prøve å forholde seg til lenger.

I de tilfellene hvor det er er jeg som har endt det, så har det foregått så ryddig at vi godt kan ta en kopp kaffe sammen når vi møtes. Men han som dumpet meg... Han vil jeg aldri, aldri mer klare å forholde meg normalt til.

[Gjest Gjest]

Hvergang jeg ser min eks, blir jeg kvalm svett og uvel. Sånn har det vært i over 9 år. Og det blir ikke bedre at vi har et barn sammen og at det har vært mye historie til vold.

Det beste er å ikke bry seg. Heve deg over det og "get on with you life".

Lykke til!

[MissStiles]

Jeg har vært venner med den siste eksen min siden det ble slutt. Men nå har vi begge fått oss kjæreste og da føles det ikke naturlig å snakke med lengre. Pga kjærestene våre. Ikke alltid den personen man er sammen med, liker at man har kontakt med en eks. Selvom det bare er vennskap eller mindre enn det.

Jeg synes det er rart å ikke kunne ha en ordentlig samtale med eksen sin når man møtes på gata. Det burde jo gå ann å være voksen nok til å gjøre det. Man hvis den ene ble såret av den andre, så skjønner jeg godt at man ikke orker det.