Hjelp !!! er han psykopat.

[Gjest Anonymous]

Han og jeg har nå vært sammen nå ca.4 år nå.Vi har en nydelig datter på 11 mnd.Jeg trenger litt hjelp. Har lest og hørt hva som kjennetegner en psykopat.Han er skilmisse barn.,han er født under sorg .Han hadde en eldre bror som ble på påskjørt i 1973.Mannen min ble født 2 år senere,under hele svangerskapet var moren hans veldig deprimert,Og måtte ta valium under hele svangerskapet.Foreldre skilte seg da han var 7 år.Det har satt veldig dype spor.Da han var 15 år prøvde moren hans å ta selvmord.

[Gjest Anonymous]

Her er forsetelsen situasjonen er slik i dag. Jeg opplever krtisert for enhver ting alt jeg gjør er feil ,teit.det er faktisk veldig sårende.han sier nedlatende om min kropp.jeg er 1,63 53 .Aldri gitt meg noen komplimang.DEt sårer meg veldig dypt ,når andre gutter kommer å forteller "hvor pene øyner jeg har".jeg er redd for åta et valg eller beslutning.Jeg må alltid høre med han.Ellers blir han sint.Han er dominerende,alt han gjør perfekt,det er inenting galt med han.En ting er sikkert jeg har blitt sterkere med tiden. jeg må gå babyen min gråter.

[Sandy]

Vel, nå har ikke jeg bakgrunn/kunnskaper nok til å si noe om hva han ER, men jeg skjønner av meg selv at dette er absolutt IKKE noe å samle på....12

[spira]

Leit å høre at du har det slik. Er ikke så lett og si om han er psykopat eller ikke, men det spiller egentelig ingen rolle om han er det eller ikke. Hovedsaken er at han oppfører seg på en dårlig måte mot deg.

Prøv å tenk etter om det er slik du virkelig ønsker å ha det, skal nok mye til at han forandrer seg. Og at han har hatt en vanskelig barndom er ingen unskyldning for å oppføre seg slik mot deg.

Dersom du virkelig ønsker å satse på dette forholdet, tror jeg du må få ham til å søke profesjonel hjelp. Greit å starte med fastlegen!

Og husk dersom du ønsker å satse videre på dette, så ikke bland sammen kjærlighet, og medfølelse for hans barndom.

Lykke til!!12

[Jen]

Trist at han hatt en vanskelig barndom, men du må først og fremst tenke på hvilken barndom ditt barn skal ha. En far som kritiserer moren hele tiden høres ikke bra ut. Prøv å finne hjelp til han. Han trenger sikkert å prate med en psykolog eller andre som kan hjelpe han å få mer selvtillit, for det er tydelig han mangler dette siden det er så viktig for han å understreke at han er perfekt og alt er galt med deg. Han må forstå at det han har gått glipp av har han nå sjangsen til å gi til datteren deres. Dersom det ikke virker bør du komme deg ut av forholdet for din egen og datteren deres sin skyld. Dette er bare min mening. Håper alt går bra for dere. Lykke til.

[Gjest sexysadie]

D er enkelte som har d så her at når man fremhever andres bakdeler så blir ens egne fortrinn så mye bedre...

Bli kvitt ham,du vil klare deg så mye bedre uten ham!

[Yatzy]

Jeg synes du skal gå fra han dersom dette stemmer. Å søke hjelp vil kanskje hjelpe han, men det kan ta lang tid, og dette er tid som du og din datter egentlig ikke har. Kom dere bort fra ham - det finnes mange fine menn rundt omkring.

[Gjest Anonymous]

On 2002-04-14 00:22, anonym wrote:

Her er forsetelsen situasjonen er slik i dag. Jeg opplever krtisert for enhver ting alt jeg gjør er feil ,teit.det er faktisk veldig sårende.han sier nedlatende om min kropp.jeg er 1,63 53 .Aldri gitt meg noen komplimang.DEt sårer meg veldig dypt ,når andre gutter kommer å forteller "hvor pene  øyner jeg har".jeg er redd for åta et valg eller beslutning.Jeg må alltid høre med han.Ellers blir han sint.Han er dominerende,alt han gjør perfekt,det er inenting galt med han.En ting er sikkert jeg har blitt sterkere med tiden. jeg må gå babyen min gråter.

Jeg synes du skal kontakte et familievernkontor for en anonym samtale før du fatter en beslutning på bakgrunn av de svar du har fått her. Du behøver ikke å nevne dette for din mann.

[Gjest Anonymous]

Det er litt for lettvint å bare si "gå fra han, det finnes andre mannfolk". Det er tross alt far til barnet ditt, og jeg skjønner at det er vanskelig for deg. Du har jo blitt sammen med ham en gang, så han må ha noen bra sider. Har han blitt slik etter at dere fikk barn? I så fall kanskje det å få barn har vekket til live mer de negative følelsene han sliter med rundt sin egen barndom. Enig med Jen, det er viktig at han får hjelp så fort som råd uansett om dere gjør det slutt eller ikke, slik at han ikke påvirker datteren deres negativt. Husk han er jo ikke ute av bildet for datteren din selv om du kaster han på dør. Han vil jo ha rett til å ha datteren sin av og til han og, og det er viktig for henne å få et godt forhold til faren.

[Amarone]

Hei, jeg tror det rådet du fikk om å gå til en anonym samtale var svært godt. Men at du prater med noen endrer ikke hans oppførsel. På en eller annen måte må du konfrontere ham med at slik vil du ikke ha det og at han må ta konsekvensene av dette, ellers går du. Så kan dere gå til terapi sammen om han vil gjøre et forsøk på å endre seg. For du får ham vel ikke med på det uten videre?

Lykke til!

Amarone

[Gjest Anonymous]

Han virker ikke et hyggelig selskap for deg,når han er negativ.den viktigste hovedpersonen er datteren deres og hennes oppvekst med trivlige foreldre, som hun kan ha det godt med.Hvis dere krangler ofte så går det jo ut over barnet ditt og da kan hun bli usikker på dere.han trenger hjelp og du kan få hjelp fra hans nærmeste til å hjelpe ham hvis han da kan stå imot deg.

Gjennom tiden han har såret deg og som du sier har han gjort deg sterkere og det er bra for du har en datter å ta deg av.Spør deg selv; hvem er du mest glad i?

[Gjest Anonymous]

Tusen takk for alle fornuftige svar,jeg skal ta kontakt med familievernkontoret. Svarer til spørsmålet til en anonym spørrer."om han har blitt slik etter vi har fått barn?" Nei,han har alltidværtslik.Ja,jeg vet kjærligheten gjøre meg blind!Men samtidig har jeg blitt veldig sterk.jeg personlig tror han har psykiske problemer.

Det er deilig å prate om det!

Hilsen Meg.

[Flo*]

I stedet for å ta kontakt med familievernkontoret synes jeg du heller skal ta kontakt med et krisesenter. De har mye erfaring med det jeg vil kalle "psykisk misshandling". Mange ganger kan dette være mye værre enn fysisk misshandling. Har selv jobbet som daglig leder på et Krisesenter så jeg kjenner så godt igjen din situasjon. Krisesenteret har full taushetsplikt og du kan være helt anonym. De har som regel mye bedre tid til å prate enn en stresset saksbehandler på et familievernkontor.

Mail meg gjerne om det er noe du lurer på.