Stoler han ikke på meg?

[Gjest Gjest--Girl]

Jeg har vært sammen med typen i litt over 9 måneder, jeg er 22 og han er 28. Han har hele tiden vært ganske "sjalu" pga ett tidligere forhold, men jeg prøver å si at jeg aldri kommer til å være utro o.l. Men jeg vet det ikke hjelper når jeg sier det, memn jeg prøver å få han til å forstå! Jeg kan også være sjalu, men ikke i en så stor grad!

Men nå begynner jeg å bli ganske lei, fordi han "snoker" hele tiden, eller han leser ikke mailen min eller slike ting. Men han bemerker om jeg legger inn ett bilde av meg selv på facebook o.l(av ansiktet, ikke noe annet), og han skjønner hvorfor jeg har profiler på diverse uskyldige nettsider, de fleste hadde jeg før han og jeg ble sammen. Jeg gjør jo heller ikke noe galt der, jeg skriver med venner og gamle bekjente. Jeg har data'n stående i gangen, så når han går forbi når han er her og jeg sitter på maskinen stiller han seg bak meg å begynner å titte. Noe jeg begynner å bli ganske lei. Jeg har også prøvd å snakke med han om dette, for selv om jeg ikke har noe å skjule for han, så synes jeg det er ganske privat, hvis jeg sitter å svarer på en mail fra en god venninne. Det kan være til tider veldig plagsomt, og når han går forbi legger jeg ned de sidene der jeg evt svarer på mail. Ikke fordi jeg skjuler noe, men han trenger nødvendigvis ikke lese dem. For han ser på det jeg er inne på, så da leser jeg heller nettavisen mens han står bak meg. Det er igjen ikke noe å skjule for mitt vedkommende, men bare prinsipp. (jeg er ganske sta og egen)Jeg bryr meg ikke om jeg bare er inne på en side, men når jeg skriver noe så har han ikke noe med det mener jeg!

Siden han er her hele tiden så har han jo tatt med seg sin pc hit også, og jeg står jo ikke bak han å studerer det han driver med, så hvorfor gjør han det med meg?

Jeg får ganske enkelt veldig følelsen av at han LETER etter ting å ta meg på, og at han ikke stoler nok på meg til å la meg holde på med mitt! Og han er veldig nysgjerrig på hvem jeg har i evt vennelister, og spør og maser hele tiden. Ikke noen spesielle der sier jeg da, og lar han se gjennom, fordi det er bare gamle bekjente og gode venner. Noen ganger har jeg bare lyst til å la han saumfare alt jeg driver meg, men vil ikke la han få for stor kontroll over meg. Og jeg føler at jeg ikke skulle trenge "gjemme" det jeg skriver i frykt for at han skal lese det?

Nå høres det kanskje ut som vi har ett forferdelig forhold, men det har vi ikke, bortsett fra sjalusien om jeg kan kalle det for det, har vi det kjempefint, noen krangler kan det bli, men ingen store, og da mest på grunn av det som jeg har beskrevet. Der jeg prøver å få han til å forstå at jeg ikke skjuler noe, og om det hadde vært noe så hadde jeg sagt det, kunne ikke levd på en løgn.

Og jeg vurderer at kanskje vi skulle hatt litt tid ifra hverandre, men hvordan skal jeg fremsi det uten å bli beskyld for å drive med det ene å det andre. Da tenker jeg ikke i flere månd, men kanskje noen dager, en uke. Der han er hjemme hos seg og jeg er her. Og at vi kan snakke med hverandre på telefonen innimellom. Rett og slett siden vi har vært med hverandre hver dag siden vi ble sammen(iallefall nesten) og jeg begynner å få litt lite å snakke med han om, og jeg kunne trengt noen få dager bare for meg selv

men jeg vil gjerne få råd til hva jeg skal si til han for å få han til å forstå at jeg ikke liker at han kikker bak ryggen min, eller om jeg bare skal la han fortsette til han skjønner at det ikke er noe å hente?

jeg er kanskje tålmodig, og har kanskje beskrevet situasjonen en smule verre enn det den egentlig er. Og det jeg er mest redd for er at hvis det fortsetter på denne måten så kan jeg endag, sier ikke med det nærmeste, eksplodere. Og jeg er ikke av typen som lar meg kontrollere, så hvis han prøver å kontrollere meg(hva jeg gjør, hvor jeg går) så er det slutt! Over og ut. Men heldigvis lar han meg gjøre det jeg vil. Og jeg lar han gjøre det han vil! Han bare er veldig nysgjerrig når det kommer til nettet.. :/

Litt rotete skrevet kanskje, men jeg tror jeg har fått frem det jeg ville. Unnskyld for det alt for lange innlegget

[Gjest gjest-Girl]

Jeg har vært sammen med typen i litt over 9 måneder, jeg er 22 og han er 28. Han har hele tiden vært ganske "sjalu" pga ett tidligere forhold, men jeg prøver å si at jeg aldri kommer til å være utro o.l. Men jeg vet det ikke hjelper når jeg sier det, memn jeg prøver å få han til å forstå! Jeg kan også være sjalu, men ikke i en så stor grad!

Men nå begynner jeg å bli ganske lei, fordi han "snoker" hele tiden, eller han leser ikke mailen min eller slike ting. Men han bemerker om jeg legger inn ett bilde av meg selv på facebook o.l(av ansiktet, ikke noe annet), og han skjønner IKKE hvorfor jeg har profiler på diverse uskyldige nettsider, de fleste hadde jeg før han og jeg ble sammen. Jeg gjør jo heller ikke noe galt der, jeg skriver med venner og gamle bekjente. Jeg har data'n stående i gangen, så når han går forbi når han er her og jeg sitter på maskinen stiller han seg bak meg å begynner å titte. Noe jeg begynner å bli ganske lei. Jeg har også prøvd å snakke med han om dette, for selv om jeg ikke har noe å skjule for han, så synes jeg det er ganske privat, hvis jeg sitter å svarer på en mail fra en god venninne. Det kan være til tider veldig plagsomt, og når han går forbi legger jeg ned de sidene der jeg evt svarer på mail. Ikke fordi jeg skjuler noe, men han trenger nødvendigvis ikke lese dem. For han ser på det jeg er inne på, så da leser jeg heller nettavisen mens han står bak meg. Det er igjen ikke noe å skjule for mitt vedkommende, men bare prinsipp. (jeg er ganske sta og egen)Jeg bryr meg ikke om jeg bare er inne på en side, men når jeg skriver noe så har han ikke noe med det mener jeg!

Siden han er her hele tiden så har han jo tatt med seg sin pc hit også, og jeg står jo ikke bak han å studerer det han driver med, så hvorfor gjør han det med meg?

Jeg får ganske enkelt veldig følelsen av at han LETER etter ting å ta meg på, og at han ikke stoler nok på meg til å la meg holde på med mitt! Og han er veldig nysgjerrig på hvem jeg har i evt vennelister, og spør og maser hele tiden. Ikke noen spesielle der sier jeg da, og lar han se gjennom, fordi det er bare gamle bekjente og gode venner. Noen ganger har jeg bare lyst til å la han saumfare alt jeg driver meg, men vil ikke la han få for stor kontroll over meg. Og jeg føler at jeg ikke skulle trenge "gjemme" det jeg skriver i frykt for at han skal lese det?

Nå høres det kanskje ut som vi har ett forferdelig forhold, men det har vi ikke, bortsett fra sjalusien om jeg kan kalle det for det, har vi det kjempefint, noen krangler kan det bli, men ingen store, og da mest på grunn av det som jeg har beskrevet. Der jeg prøver å få han til å forstå at jeg ikke skjuler noe, og om det hadde vært noe så hadde jeg sagt det, kunne ikke levd på en løgn.

Og jeg vurderer at kanskje vi skulle hatt litt tid ifra hverandre, men hvordan skal jeg fremsi det uten å bli beskyld for å drive med det ene å det andre. Da tenker jeg ikke i flere månd, men kanskje noen dager, en uke. Der han er hjemme hos seg og jeg er her. Og at vi kan snakke med hverandre på telefonen innimellom. Rett og slett siden vi har vært med hverandre hver dag siden vi ble sammen(iallefall nesten) og jeg begynner å få litt lite å snakke med han om, og jeg kunne trengt noen få dager bare for meg selv

men jeg vil gjerne få råd til hva jeg skal si til han for å få han til å forstå at jeg ikke liker at han kikker bak ryggen min, eller om jeg bare skal la han fortsette til han skjønner at det ikke er noe å hente?

jeg er kanskje tålmodig, og har kanskje beskrevet situasjonen en smule verre enn det den egentlig er. Og det jeg er mest redd for er at hvis det fortsetter på denne måten så kan jeg endag, sier ikke med det nærmeste, eksplodere. Og jeg er ikke av typen som lar meg kontrollere, så hvis han prøver å kontrollere meg(hva jeg gjør, hvor jeg går) så er det slutt! Over og ut. Men heldigvis lar han meg gjøre det jeg vil. Og jeg lar han gjøre det han vil! Han bare er veldig nysgjerrig når det kommer til nettet.. :/

Litt rotete skrevet kanskje, men jeg tror jeg har fått frem det jeg ville. Unnskyld for det alt for lange innlegget

Det var noen skrive feil her, så måtte bare endre på dem

[:-) anna]

Han er jo sjalu da

Det kan bli bedre etterhvert. Jeg hadde litt tendenser til å være slik selv i begynnelsen. Men nå er jeg langt fra slik lengre. :-)

Det handler jo om at han føler seg utrygg. Og etterhvert som forholdet går seg til bør han bli tryggere/mindre sjalu. Om det går andre veien og sjalusien blir verre bør du tenke deg litt om.

det høres ut som om du er glad i fyren, og gjerne vil at forholdet skal fungere. Om du vil fikse det på en måte som ikke går på å sette foten hardt ned og hyle at dette finner du deg ikke i, så tror jeg det kan være nyttig å komme ham i møte.

Si til ham at du ikke skjuler noe som helst for ham, og at han bare må spørre om det er noe han lurer på, for du har ingenting å skjule. Men si samtidig at du er dritt lei av at du føler at han vokter over deg. Si at dersom han er redd for noe så får han spørre deg om det, du kommer til å svare ærlig, og du kommer aldri til å gjøre noe som kan føre til at du mister ham. For du ønsker faktisk å være kjæresten hans.

Men forklar ham at du ikke vil finne deg i at han sjekker mailen din eller msn eller noe slikt. Eller leser det over skuldra di f.eks.

Ikke fordi du har noe å skjule, men fordi du faktisk snakker med venninner som kanskje forteller deg ting som kun er ment for dine øyne. Og deres hemmeligheter/betroelser har han ingen rett til å snoke i.

Og du kan også si at du blir sur når du føler at han mistror deg hele tiden. Og at du ikke vil være sur.

[waco]

Kanskje vi kan prøve å forstå ham littegranne? Ikke bare prøve å skjule ting med hensikt, ikke inkludere ham inn i tankene, lage avtaler med tredjepersoner, holde det hemmelig hvem som er i vennelisten, ikke fortelle hva slags intensjoner fremmede gutter har med å kontakte henne og slike ting.

Åpenhet, tillit, ærlighet må vike for "ønske om å være i fred" og "har ikke noe mer å prate om".

- Er det rart da etter deres skjønn at en mann kan bli litt sjalu?

[Gjest Gjest]

sjalusi er jo definert som sykdom, få ham til å søke hjelp....

[Gjest Gjest- Girl(TS)]

Jeg snakket med han når vi la oss i natt.

Og han kunne forstå at jeg kunne finne det plagsomt, han misforsto meg totalt med engang, og ble litt sint, selv om jeg prøvde å forklare litt forsiktig. Til slutt så gikk han, han hadde jo misforstått hele poenget med det jeg sa til han.

Så i stedet for å si det så skrev jeg ett brev, der jeg forklarte min side av saken, ga det til han å sto der helt til han sa noe. Da skjønte han at han hadde misforstått. Han setter pris på brev, da får han det foran seg istedet for å misforstå noe jeg sier, så tenkte jeg skulle prøve det ut, og det funket. hehe. Så snakket vi om det en god stund. Diskuterte hans og mine følelser, og hvordan han følte seg osv. Jeg sa til og med at han kunne se innboksen min(ikke lese), men se hvem jeg hadde fått mail fra, noe han IKKE ville. Det var ganske godt å høre at han faktisk ikke ville lese hva jeg skrev. (selv om det kanskje bare var noe han sa). Men uansett, han har bare gått fint forbi idag uten å tittet på skjermen. Til og med ikke når han sto ved siden av pc'n, så leste han ikke. Jeg sa at så lenge jeg ikke skrev noe, eller var inne på mail, så gjorde det faktisk ikke noe om han tittet bortpå. Nevnte da nyheter o.l for det er verken privat eller farlig.

Han nevnte at han syntes at ikke jeg skulle dele våres hemmeligheter med andre, da spesielt gutter. men det forklarte jeg han ganske kjapt at jeg ikke gjorde.

Vi komme nok til å snakke ut om det igjen, men ikke akkuratt nå, for jeg tror han må høre at han faktisk ikke har noe å være redd for flere ganger. Han kan jo ikke bli kurert av en samtale. Men om vi er åpne mot hverandre så går det nok over etter en stund. håper jeg

[Gjest TS]

Kanskje vi kan prøve å forstå ham littegranne? Ikke bare prøve å skjule ting med hensikt, ikke inkludere ham inn i tankene, lage avtaler med tredjepersoner, holde det hemmelig hvem som er i vennelisten, ikke fortelle hva slags intensjoner fremmede gutter har med å kontakte henne og slike ting.

Åpenhet, tillit, ærlighet må vike for "ønske om å være i fred" og "har ikke noe mer å prate om".

- Er det rart da etter deres skjønn at en mann kan bli litt sjalu?

jeg skjuler ingenting med hensikt ovenfor han, og er åpen mot han om det meste. Det eneste jeg "gjemmer" er sider der venninner har delt ting med meg som han kanskje ikke skulle se

Og da sier jeg ifra.

Han vet hvem som er i vennelisten, og fremmede gutter som JEG ikke kjenner har jeg ingen interesse av å snakke med. Men jeg forklarer hvordan jeg kjenner den å den gutten på vennelisten. jeg er ærlig om slike ting.

[Gjest Gjest_gutt_*]

Det er nok en grunn til at han følger med PCen din litt nøye, jeg tror egentlig det hele ligger i ditt kroppsspråk.

Situasjonen jeg ser for meg når han kommer hjem til deg:

Du sitter foran PCen og skriver en av de "superhemmlige" mailene til vennina di. Du tenker at nå skal han sikkert se igjen, og er sikkert da dermed mindre mottagende ovenfor han enn hva du ville ha vært dersom du ikke skrev denne mailen. Han tenker at siden du ikke tar spesielt bra imot han så har du ett eller annet du skjuler på PCen. Ser du problemet?

Løsningen: Neste gang du sitter foran PCen så kan du dra han med deg foran PCen. Sleng han ned i stolen og sett deg i fanget til han å si at du bare må gjøre ferdig det du drev med. Han forstår nå at du absolutt ikke har noe å skjule...

Du sier at du ikke har noe å skjule. Dama mi sitter på PCen min rett som det er, det er skummelt å være for eiersyk ovenfor mobil, data o.l. Partneren kan fort tro at man har noen andre på si da.

[Shinana]

Hei,

Kjenner litt igjen det problemet du beskriver. Jeg synes at enhver har rett til å ha posten sin for seg selv. Både inngående og utgående. Slik er det med snail-mail og slik er det med e-mail. Er det noe man bør dele så gjør man det. Det med kikking over skuldra er irriterende. Har venninner som gjør det samme, og da sier jeg klart ifra! Man føler seg liksom litt overvåket.

Det er også viktig å være klar over at jo mere man forsøker å kontrollere sin partner desto mere avstand skaper man. Til slutt så gjør "den kontrollerte" alt for å komme ut av et slikt forhold! Det er noe alle bør tenke over.