Vold i forholdet

[Gjest Frk]

Hadde en stor krangel med kjæresten i fylla på lørdag.. Det endte med at han slo meg tre ganger på rad og rev i stykker vesken min.. Måtte til legevakten på søndag pga skjevt bitt og jeg greide ikke å spise.. Jeg var ganske stygg mot ham, så forstår ham egentlig...

Vi har snakket sammen, og han angrer noe utrolig. Vi har vært sammen i snart to år, og han har aldri slått meg før. Søsteren hans ble også veldig overrasket, han har alltid vært utrolig snill.

Nå er jeg bare helt tom og utrolig såret, vet ikke hva jeg skal gjøre videre.. Vi har kranglet en del tidligere, og begge har vært stygge som fy i kjeften, men det har aldri gått så langt.. Begge har også vokst opp i hjem med mye alkohol og vold, men har faktisk nå blitt enige om at BEGGE skal til psykolog. Vi har mye og jobbe med begge to.

Kan det være sjangs for oss da? Når begge får hjelp? Vi har også snakket om parterapi.. Eller så har vi det kjempebra i forholdet, men det er måten vi tenker på som ødelegger for oss.

Vet ikke om jeg orker å fortsette forholdet, er bare dødt inni meg nå.. tror kanskje jeg gjør begge en bjørnetjeneste ved å avslutte det..

[Gjest nepa]

Først og fremst vil jeg si at fravær av vold ikke nødvendigvis jør en mann "utrolig" snill. Fravær av vold skal være normalen.

Når det er sagt, tror jeg dere har de beste muligheter for å klare dette sammen.

Det er flott at begge to er villige til å få hjelp, jeg har selv vokst opp i et turbulent hjem, og vet hvor langt inn det stikker, og hva slags groteske utslag det kan få for mitt liv. (Jeg har også tatt tak i dette med terapi)

Det at dere går inn i denne problematikken sammen tror jeg vil gjøre underverker for dere begge to, og for forholdet.

Du har nok hatt noen jævlige par døgn nå, men altså;

dere er på rett vei!

Jeg tror dere vil vokse enormt på terapi sammen, som par.

[Gjest Frk]

Først og fremst vil jeg si at fravær av vold ikke nødvendigvis jør en mann "utrolig" snill. Fravær av vold skal være normalen.

Når det er sagt, tror jeg dere har de beste muligheter for å klare dette sammen.

Det er flott at begge to er villige til å få hjelp, jeg har selv vokst opp i et turbulent hjem, og vet hvor langt inn det stikker, og hva slags groteske utslag det kan få for mitt liv. (Jeg har også tatt tak i dette med terapi)

Det at dere går inn i denne problematikken sammen tror jeg vil gjøre underverker for dere begge to, og for forholdet.

Du har nok hatt noen jævlige par døgn nå, men altså;

dere er på rett vei!

Jeg tror dere vil vokse enormt på terapi sammen, som par.

Takk for et seriøst svar Nepa!

Jo, fravær av vold skal være normalen... Enig der. Jeg skal snart flytte, og da får vi tid til å tenke på hva vi egentlig vil i fremtiden. Begge skal gå til psykolog på "hver sin side", og hvis det blir til at vi vil prøve igjen, skal vi prøve parterapi.

I tillegg, hvis vi bestemmer oss for og prøve igjen, flytter han til min hjemby og begge får så og si starte med blanke ark. Nå er begge to rimelig utbrente av jobbene våres, ikke så mangen venner her osv. Men i min hjemby, vet jeg at vi kan få vennekrets og i tillegg "god" familie rundt oss. Har en super fosterfamilie som stiller opp for meg, og tar imot oss med åpne armer Er jo voksen nå da, men utrolig godt og ha noen å komme "hjem" til..

Hvilken type terapi har du hatt? Har lest en del i det siste om kognitiv terapi, og at det finnes egne terapeuter som holder på med dette. Men første skritt er vel uansett fastlegen..

[Gjest Gjest]

var i et forhol dmed vold. Ikke ofte, alltid når vi kranglet heftig, og gjerne hvis jeg sa noe som ville få han til å "klikke" som han kalte det. Det er ingen undskyldning. Samme hvor grov man er i kjeften, så slår man ikke.

Synes det høres veldig bra ut at dere begge skal søke hjelp. Det er jo første steg til å forstå seg selv bedre. Og at dere er klar over det er det viktigste!

Lykke til. Selv ville jeg nok aldri gått tilbake til kjæresten som slo meg .. tok meg 3 år å komme meg unna, aldri mer takk:)

[Gjest nepa]

Nepa her, jeg gikk til psykolog i endel år, hun hjalp meg med å endre tankemønstre, som jo er kognitiv terapi.

Det hjalp meg også vanvittig mye å "bare" snakke om mine opplevelser og mitt liv,

i årevis gikk jeg rundt og trodde jeg var splitter pine gal, men det gjorde godt å få det "bekreftet" av fagfolk at min oppvekst ikke var helt som den burde.

Jeg syns det er veldig oppløftende at du ikke setter deg i en typisk offerrolle og utpeker din kjære som den store, stygge ulven.

Jeg tror også det vil kunne hjelpe dere voldsomt å flytte slik at rammene rundt dere blir mer sikre og trygge.

Det er riktig at første skritt å gå er til fastlegen, her vil du få henvisning til og en liste over psykiatere og psykologer du kan ringe for time.

Jeg foretrakk psykolog, idet psykiateren jeg oppsøkte var veldig opptatt av å sette en diagnose. Dette var ikke jeg like opptatt av.

Håper dere får god hjelp begge to!

[Gjest Gjest]

Det skjer ekstremt sjelden at vold kun forekommer én gang i et forhold. Enten er det totalt fravær, eller så blir det gjerne en tendens.

For din egen del bør du avslutte forholdet. Det er stor sjanse for at han slår deg igjen.

[Heritære]

Takk for et seriøst svar Nepa!

Jo, fravær av vold skal være normalen... Enig der. Jeg skal snart flytte, og da får vi tid til å tenke på hva vi egentlig vil i fremtiden. Begge skal gå til psykolog på "hver sin side", og hvis det blir til at vi vil prøve igjen, skal vi prøve parterapi.

I tillegg, hvis vi bestemmer oss for og prøve igjen, flytter han til min hjemby og begge får så og si starte med blanke ark. Nå er begge to rimelig utbrente av jobbene våres, ikke så mangen venner her osv. Men i min hjemby, vet jeg at vi kan få vennekrets og i tillegg "god" familie rundt oss. Har en super fosterfamilie som stiller opp for meg, og tar imot oss med åpne armer Er jo voksen nå da, men utrolig godt og ha noen å komme "hjem" til..

Hvilken type terapi har du hatt? Har lest en del i det siste om kognitiv terapi, og at det finnes egne terapeuter som holder på med dette. Men første skritt er vel uansett fastlegen..

Synes du allerede viser at du har truffet de riktige valgene rundt det å ha opplevd vold i ett forhold. Har som Nepa skriver stor tro på at hvis begge går til psykolog så kan det være løsningen for å redde forholdet, men ikke minst gi dere selv kontroll over livet deres og de problemene dere finner vanskelig å takle.

Personlig så endte mitt forhold med en tidligere samboer som riktignok ikke slo, men drev med psykisk terror. Jeg dro han med meg til samlivsrådgiver, men ikke noe hjalp. Til og med rådgiveren anbefalte meg å forlate ham for min egen sikkerhets skyld da han følte at min samboer kunne være en tikkende bombe. Men, det er stor forskjell på dine problemer i så måte da din samboer selv innser at han trenger hjelp. Det er bare de som kan hjelpes så lykke til begge to. Jeg håper dere finner lykken enten med hverandre og i livet generelt.

Endret 28. oktober 2008 av Heritære

[Mamma1]

Jeg fikk barn med en voldelig mann, og vil for alltid ha ham i livet mitt..

Jeg var sammen med han i over ett år før jeg så hvordan han var. Jeg brukte mye tid på å komme meg bort, i overkant av 2år, hadde aldri gått tilbake igjen...

[Gjest Gjest_Bella_*]

Hei!

Siden dere allerede har vært stygge mot hverandre på andre måter (kranglet mye og sagt stygge ting) så er det tydelig at dere har "issues" i forholdet som dere skulle ha tatt tak i for lenge siden. Kanskje volden på den måten kunne ha vært unngått. Det er uansett vold eller ikke, noe veldig galt en plass når man bevisst gjør seg villig i å såre den andre.

Det finnes naturligvis ingen unnskyldning for å slå, men det finnes heller ingen unnskyldning for å psykisk trampe på en annen person og å være stygg på den måten heller. Hadde jeg blitt slått vile jeg ikke isolert selve slaget i seg selv, men også sett på hva som var foranledningen til dette. Du sier selv at du var stygg mot han før det skjedde, det er selvfølgelig ingen unnskyldning for han, for han burde kontrollert seg, men igjen så er det kanskje foranledningen til din oppførsel en reaksjon på noe han hadde såret deg med. Vanskelig å vite, men uansett - en ond sirkel!! og dere trenger hjelp til å takle problemer før dere blir stygge mot hverandre.

Er det imidlertid slik at det til stadighet oppstår problemer som for dere er til de grader så vanskelig å takle, så kan det være at dere rett og seltt ikke passer sammen. Men det er iallefall flott at dere begge er villige til å gå til psykolog, kanskje dere da kan få hjelp til å få rensket opp i ting samt å ikke låse seg fast i sitt eget tankemønster. Parterapi kan nok også hjelpe dere til å bli mer bevisste på hverandre, hverandres følelser og reaksjoner.

Forøvrig vil jeg si jeg synes du ble slått på en svært grov måte! For min del kunne jeg godtatt et hardt grep eller slag i armen hvis! jeg hadde vært et troll i forkant, men knyttneveslag i kjeven/ansiktet er igrunn ganske så utilgivelig UANSETT. Du kunne fått livsvarige og alvorlige skader. Ikke bare brøt han sperregrensen for å slå, men han fortsatte etter første slaget og i tillegg valgte han også å slå der det skader mest, det er skremmende og jeg ville ikke utsatt meg selv og min egen helse for det.

Jeg tror så absolutt det er mulig at dere kan få hjelp til å forhindre slike episoder i fremtiden, så det er jo opp til deg å føle på om du ønsker å ta sjansen på leve videre med han.

[Gjest Gjest]

Hvordan går d med deg, ts? Er i et voldelig forhold selv og vil bare vite om d er håp hvis man får hjelp? Og evt hva slags hjelp dere har fått?