stor endring i livet

[Gjest trenger råd]

Litt om meg først, jeg er i midten av tjueårene, ei oppegående jente med fast jobb (men relativt liten inntekt, cirka 15 store i måneden utbetalt).

Jeg er samboer med en som er yngre enn meg,vi flyttet sammen ganske kjapt og har bodd sammen cirka et år nå. Min samboer er student og egoist..

Grunnen til at jeg påstår han er egoist, er fordi han aldri tenker på oss som et fellesskap. Han lever sitt liv, og jeg må passe inn.

Pc spill og fotballkamper er hans hovedinteresse, og det dominerer hans hverdag.. ber jeg han om noe som helst, så er det uaktuelt.

Vi bor veldig trangt, og det begynner å slite veldig på meg.. han er ikke intr i å flytte, for det blir så mye styr sier han..

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, alle vennene mine sier at jeg bør flytte ut, at jeg kan få det bedre da.

Men det finnes gode ting ved å bo sammen med ham, har en kjæreste jeg vet at jeg kan stole på når det kommer til utroskap. Jeg har en å ligge inntil når dagene blir tunge.

Dessuten er det alt det økonomiske ved å være samboer.. Om jeg skal leie leilighet alene vil jeg måtte betale mellom 7-9000 i mndn alene..

Hva ville dere ha gjort i en liknende situasjon? (setter pris på _alle_ synspunkter)

Om noen har opplevd nå liknende setter jeg også pris på å få høre deres erfaringer.

På forhåndt takk for alle svar. Er helt i villrede selv.

[Nabodama]

Hvis du virkelig vil flytte ut, kan du jo dele leilighet med en venninne.

[Pingting]

Jeg ville ikke holdt ut i lengden.

Jeg tror det er veldig viktig å beholde egne interesser og kunne gjøre ting på egen hånd, men det er også kjempeviktig å være et par og å dele aktiviteter og opplevelser.

Samtidig handler forhold mye om kommunikasjon. Der virker det som dere sliter veldig. Jeg ville nok ikke flyttet rett ut om jeg var i din situasjon, men jeg ville gjort det veldig klart at det fortkanbli et alternativ om ikke han endrer oppførselen sin.

Det virker kanskje veldig innlysende, men dere MÅ snakke sammen om dette. Fortell ham at du synes fritidsinteressene hans er for dominerende, men at du ikke vil at han skal slutte helt med dem (for det regner jeg med at du ikke vel?). Et forhold er gi og ta, skal man få fordelene i et forhold må man også gi slipp på noe.

Finnes det aktiviteter dere kunne gjøre sammen som begge var interessert i?

Det er bra at du ser de gode sidene hans også, men jeg lurer på: hva er vitsen med en partner som ikke er utro når du uansett føler deg alene?

Jeg synes det virker som om du er redd for å være alene igjen, og at det får deg til å bli i forholdet. Økonomisk sett ser jeg ulempene, men vil du ikke heller ha dårligere råd og være lykkelig og kunne disponere ditt eget liv slik du vil? Om man har dte bra, har det ikke så mye å si om man må spise havregrøt av og til

[angeleyes]

Elsker du virkelig samboeren din? Hvis jeg var deg ville jeg gitt meg selv et ærlig svar på det spørsmålet.

Det ser ut i fra det du skriver at du tror du kommer til å savne å ha _noen_ å dele livet med, ikke nødvendigvis kjæresten din. Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er bedre for deg å finne ut om du tenker over om dette virkelig er rette mannen for deg.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Samtidig handler forhold mye om kommunikasjon. Der virker det som dere sliter veldig. Jeg ville nok ikke flyttet rett ut om jeg var i din situasjon, men jeg ville gjort det veldig klart at det fortkanbli et alternativ om ikke han endrer oppførselen sin.

Det virker kanskje veldig innlysende, men dere MÅ snakke sammen om dette. Fortell ham at du synes fritidsinteressene hans er for dominerende, men at du ikke vil at han skal slutte helt med dem (for det regner jeg med at du ikke vel?). Et forhold er gi og ta, skal man få fordelene i et forhold må man også gi slipp på noe.

Takk for svar!

Kommunikasjonen er elendig.. jeg har flere ganger prøvd å ta opp problemer som har kommet, men han går rett i vranglås. Har prøvd alle forskjellige metoder jeg kan tenke på, vært helt rolig og bedt om å få snakke med ham om ting som jeg føler er vanskelig. Ingen kjefting og ingen høylytte ord. Men selv da går han i vranglås. Nekter å endre seg for noen, han har det bra i forholdet som det er sier han.. Så nå har jeg nesten gitt opp å snakke med ham.

Selv i sommer da min beste veninne nesten døde etter et selvmordforsøk viste han lite støtte. Hun ville komme til meg da hun kom ut av sykehuset, men samboeren nektet. han ville ikke ha "den gale jenta" på sofaen her..

Så endte med at jeg måtte avlyse besøket hennes..og føler meg RÅTTEN for det.

Har også tatt opp dette med pcspill og fotball, men fant fort ut at det ikke var rette salaten å tråkke i...

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Elsker du virkelig samboeren din? Hvis jeg var deg ville jeg gitt meg selv et ærlig svar på det spørsmålet.

Det ser ut i fra det du skriver at du tror du kommer til å savne å ha _noen_ å dele livet med, ikke nødvendigvis kjæresten din. Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er bedre for deg å finne ut om du tenker over om dette virkelig er rette mannen for deg.

Hmm.. dette fikk meg til å tenke..

Nei.. jeg elsker ham ikke.. er glad i ham, ja.. og sier at jeg elsker ham, men jeg gjør det igrunnen ikke.

Tror nok du har rett i at jeg ønsker "noen" å dele livet med.. men kanskje nødvendigvis ikke kjæresten min.. men tanken på å flytte alene skremmer meg.

Jeg har ingen venner å flytte sammen med heller. så eneste alternativet er alene.

[Gjest Gjest_snupp_*]

Hei hei

Du skriver følgende : Men det finnes gode ting ved å bo sammen med ham, har en kjæreste jeg vet at jeg kan stole på når det kommer til utroskap. Jeg har en å ligge inntil når dagene blir tunge.

Dessuten er det alt det økonomiske ved å være samboer.. Om jeg skal leie leilighet alene vil jeg måtte betale mellom 7-9000 i mndn alene..

Du blir boende med han fordi at det er et par fine ting med han, f.eks å stole på han vedr utroskap, og å ligge intil når dagene blir tunge ? Hva med vanlige dager, da dere bare liker hverandre og kan ligge og snakke , og være gode venner ?

om du skal flytte ut, så KAN du bo i kollektiv, og mange kollektiver er ikke fyllehus , mange søker "ordentlige" folk med inntekt osv, ikke studenter, så der har du sjangse. Det er klart at det er dyrere å bo alene, MEN. Er du lykkelig da ? Gleder du deg til å se han evt, er dere venner ( alså å gjøre ting sammen , humor ) .. Eller er det kun disse 2 tingene som du nevnte med han som gjør at det er ålreit ?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Du blir boende med han fordi at det er et par fine ting med han, f.eks å stole på han vedr utroskap, og å ligge intil når dagene blir tunge ? Hva med vanlige dager, da dere bare liker hverandre og kan ligge og snakke , og være gode venner ?

MEN. Er du lykkelig da ? Gleder du deg til å se han evt, er dere venner ( alså å gjøre ting sammen , humor ) .. Eller er det kun disse 2 tingene som du nevnte med han som gjør at det er ålreit ?

Vi er forsåvidt gode venner, tuller litt og sånt, men vi snakker aldri om viktige ting. Ting som betyr noe.. det liker han ikke å snakke om. Tror det kommer av at han rett og slett er umoden.

jeg vil ikke påstå at jeg er lykkelig med ham, ikke på noen måte.. de siste månedene har jeg vært stressa og sliten.. gleder meg til han skal på skolen så jeg får være alene, og prøver å oppmuntre han til å dra til venner på kveldene..

Vi gjør egentlig ikke så mye sammen, har vært på kino og spist ute noen ganger..men ellers ingenting..

Har prøvd å snakke med han om alt dette gjentatte ganger, men det nytter ikke..

[Gjest Gjest_snupp_*]

mm okei....

jeg vil overhodet ikke høres ut som noe fasit, men jeg tror det er viktig at du spør deg selv og svarer ærlig selv om det skulle gjøre vondt ? Eller er det mest at du tenker på hvor vanskelig det er å klare seg alene ? Du høres jo ikke særlig glad ut, og dette er jo noe som sliter veldig når det gjelder ens eget forhold.

Du sier du har prøvd å snakke med han, det er jo bra at du har forsøkt flere ganger, men han gir deg ikke noe feedback på det. Du kan jo spørre han rett ut også, men for å stille spørsmålet, du sier du ikke elsker han heller.. Se bort i fra "vanskelighetene" med å flytte ut, hvis du ikke kan forestille deg å være med han i fremtiden.. jeg har iallefall alltid sagt til meg selv at om jeg er i et forhold, så er det fordi jeg ser en mulighet for å ende opp med karen .

og, hvor bor du ? med tanke på leilighet. Fordi ALT årner seg ! uansett hvor mye styr og stell..... Du kan ikke leve ditt liv for andre heller.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Hei igjen!

Takk for svar gjest_snupp. Jeg var på en visning igår kveld, men bor i trondheim, der det er dyrt å leie leilighet i sentrum alene. Den leiligheten jeg var innom koster 9000,- i mndn.. og det blir trangt med kun 6000,- å leve for. Selvom jeg vet at mange klarer seg med mindre selvfølgelig.

Fortalte sambo at jeg hadde vært på visning, og at jeg hadde planer om å flytte ut. han endra ikke så mye som ansiktsutrykket.. når jeg spurte om hva han mente om det, da sa han at det ikke var opp til ham å mene noe om det.

Så prøvde å vri litt på det, og spurte om han ville at jeg skulle flytte eller ville at jeg skulle bli. "nei det bestemmer du selv, men jeg blir iallefall kvitt hunden" (har en hund han ikke er spesielt glad i)..

Ble helt paff jeg.. Virket ikke som det var noe stress at jeg hadde tenkt å gå ifra han.. Men da vi la oss så sa han at han hadde det igrunn fint i forholdet så det var ikke noe stress for han om jeg ble boende... også en måte å si det på..

[Nabodama]

I Trondheim finnes det massevis av leiligheter til under 9000 pr mnd. En jeg kjenner fikk akkurat tak i en til 4000 pr mnd på Lade.

MÅ du bo helt inne i midtbyen da?

[Gjest Gjest_snupp_*]

øhhh... Ja det hørtes jo trivelig ut

sjekka litt på Finn, hva slags standard er du ute etter da ? Fordi hvis man først har bodd i 2 + roms så føler man seg kanskje litt trøkt hvis man ender opp med mindre, men jeg ser at det er noen hybler her og der, og hvem har sagt du må bo der lenge ? Er mange som tar det de kan ta og får seg noe annet etterhvert. Også, hybler og sånt til 4000 kr, er OK, men jeg har ikke peiling på Trondheim så jeg skal kanskje ikke uttale meg!

Uansett! Håper du finner ut hva du vil gjøre, jeg synes jo det var en utrolig tåpelig tilbakemelding, selv om det kanskje var bra at han sa det som han sa det, kanskje du synes det gjør hele situasjonen lettere ved å evt flytte ut ?

[Rosalie]

Henger meg på det nabodama sier. Både utover Lade, oppover mot Byåsen og oppover mot Risvollan er det fullt mulig å få seg rimelig leilighet, og kollektivrutene der er bra nok.

[Gjest Gjest_mann28_*]

Null problem å finne leiligheter til laaangt under 9000 i Trondheim, HVIS man senker krav til plass og beliggenhet en smule.

Bodde selv en periode i en nydelig sokkel på Tyholt til 5000 kroner, og den var på nesten 50 kvm.

[tingeling]

Hei TS

Hvis du leser igjennom det du selv har skrevet så tror jeg svaret gir seg selv.

Flyttet selv fra mann og stor leilighet når jeg var i begynnelsen av 20-årene. Klart det var skummelt, men er så utrolig glad for at jeg gjorde det. Leide i en periode et rom hos en bekjent av en bekjent (trangt) og hadde det helt strålende med bare meg selv å ta hensyn til. Møtte en fantastisk mann (som jeg nå er gift med og venter barn nr to sammen med) og tok en master.

Alt ordner seg for snille piker :D

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Denne leiligheten jeg snakker om ligger faktisk på Lade..

Fullt møblert og innflytningsklar..

Stemningen hjemme her med sambo har vært grusom etter at jeg fortalte at jeg ville flytte.

Han orker knapt å snakke med meg, og skjeller ut hunden konstant.

Begynner å bli helt uholdbart..

tror jeg må ta leiligheten om jeg får den, så får jeg spise havregrøt noen måneder til jeg finner noe annet.

Etter å ha tenkt endel så vet jeg faktisk ikke om jeg orker å kaste bort mere tid på denne mannen. Ser ikke for meg hvordan det skal bli å få barn med ham og bli gammel sammen. Trenger en som kan kommunisere bedre, som jeg kan ha det bedre sammen med.

[Atea]

Forsøk å gå på finn.no. Der er det masse boliger til leie og nå er vel presset mindre siden de aller fleste studentene har fått seg bolig? Det høres fælt ut at han lar det gå utover en uskyldig hund og det høres ikke ut som det er noe å satse på. Du sier jo selv at du ikke elsker han men brudd er alltid tunge. Joda, jeg vet at det er lettere å gi råd til andre enn å følge de rådene man selv får men håper det ordner seg.

Hvis du leier den til 9000 har du tre måneders oppsigelsestid uten å vite om du finner en ny bolig innen tre mnd. Er den møblert skal oppsigelsentiden være en måned. Lykke til.

Endret 30. oktober 2008 av Fullmåne

[Gjest L_C]

Jeg synes du skal flytte dersom du ikke har det bra med samboeren din!

Jeg bodde selv i 2 år sammen med en jeg ikke hadde det godt med, fordi jeg var redd for å bli alene i en by jeg ikke hadde andre venner i. Til slutt klarte jeg å bryte forholdet og den måneden jeg bodde alene (før jeg var ferdig med utdannelsen og flyttet tilbake til hjembyen) var den BESTE måneden noensinne.

Bittert å tenke på at jeg kunne hatt det så fint i 2 år hvis jeg bare hadde klart å kvitte meg med samboeren!

[Gjest Gjest_Tuppelure_*]

Hei, TS!

Hmmmm... Tenk deg at din beste venninne beskrev forholdet sitt slik du har gjort her, og at hun bad deg om råd... Hva ville du ha rådet henne til?

At du har begynt å gå på visninger forteller meg at du egentlig har funnet svaret allerede.

Sannsynligvis gjør det litt vondt å innse hva som er løsningen, men det er NÅ. All erfaring (mine egne inkludert) tilsier at ting ordner seg etter hvert. Jeg gjentar: DET ORDNER SEG.

For snart sju år siden dumpet jeg min daværende kjæreste/samboer, etter å ha brukt veldig lang tid på å psyke meg opp til å ta avgjørelsen. Jeg var kjemperedd for å være alene, etc. Så fulgte et par-tre ganske kjipe måneder der jeg puslet sammen livet mitt igjen, og deretter møtte jeg Mannen (med stor M!), som jeg nå er veldig lykkelig gift med. Han har fått meg til å skjønne hvordan et forhold skal være.

Tenk på dette: Du kan bare ta ansvar for DEG, og for at DU har det du trenger. Du verken kan, eller har noen rett til, å endre andre. Det må de selv gjøre. Så hvis kjæresten din ikke gidder å bruke nevneverdig med energi på deg, så er det hans valg. Det du må gjøre, er å vurdere hvor bra det er for deg å ha det slik.

For øvrig synes jeg at du virker som ei oppegående jente. Dette fikser du. Garantert. Klem til deg!

[Pjukset]

Kjempebra at du har tatt motet til deg, du er tøff, og du gjør helt klart det rette!

Bodde 3 år i Trondheim og betalte jaggu ikke mye i husleie. Bodde først i kollektiv i flott leilighet rett ved Gløshaugen, betale 4200. Så bodde jeg i 50 kvm 3 roms sokkelleilighet på Reppe til samme pris. Man må ikke bo midt i byen!

Jeg råder deg til å sette inn annonse selv på finn.no, da får man ofte mye bedre tilbud