vanskelig forhold

[breathless*]

hehe, vet dette ble et veldig langt innlegg, men jeg trenger råd, så håper dere orker å lese og hjelpe meg.

Da har det seg sånn at jeg tror jeg har forelsket meg i vennen min, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har vært venner i noen år, men i vår kom han ut og sa at han hadde følelser for meg. Dette skapte en del problemer og vi pratet ikke sammen på noen dager, da selvom vi så hverandre hver dag men tilslutt gikk det til og vi fortsatte å være venner.

Men jeg er 17 år og han er 21, det er fem år mellom oss, og forholdene rundt oss gjør at vi ikke kan være sammen. det skapte en del blest da det kom ut at han hadde følelser for meg og jeg ble så lei meg for at han hadde "ødelagt" alt ved å fortelle dette og vi kranglet og pratet ikke sammen på to uker. etterhvert tok jeg opp kontakten ved at jeg hadde det så fælt og vi pratet om det, og ble venner igjen. Da hadde det gått nesten fire uker siden han første gang sa han var keen. Men selvom jeg hele tiden hadde sagt jeg ikke hadde følelser på samme måten, begynte jeg å bli i tvil og en sen kveld i litt blandete følelser fortalte jeg dette til han og det endte opp med et kyss..

Fra der utviklet det seg bare mer og mer, og ettersom dette er et forhold som ikke vil bli motatt med særlig begeistring har vi holdt det hemmelig. Men nå som det går lenger og lenger, blir jeg mer og mer usikker på hva jeg skal gjøre, forsi ejg har falt så grusomt for han og vil virkelig ikke slutte og jeg han sier han føler det på samme måte, men jeg bare vet ikke. jeg blir bare så lei av å alltid måtte se meg to ganger over skulderen for å se at ingen ser oss, og alltid måtte lyve om hvor jeg er og på en måte gjemme oss. han har selv sagt at det hadde vært bedre om vi hadde blitt sammen, men at sånn som dt er nå så er kanskje ikke det et valg vi har.

jeg tenker på ham som en av mine beste venner (vet ikke hvordan han ser på dette, men vi er veldig nære) og vil ikke for noe miste ham, men føler at om vi slutter med det vi driver med og beslutter å bare være venner, vil vi drive fra hverandre. vi klarer jo nesten ikke å holde hendene fra hverandre når vi er sammen.

noen som har noen tips/råd eller lignene erfaringer å komme med? jeg er takknemlig til tusen :D

[Nabodama]

Hva er det som gjør at dere ikke kan være kjærester da? Hvis dere er venner fra før, og han er i omgangskretsen din, kan det da ikke være så galt?

Og 5 års aldersforskjell er ingenting å snakke om.

[Gjest *Mim*]

Hvorfor kan dere ikke være sammen? :klø:

[breathless*]

Hvorfor kan dere ikke være sammen? :klø:

Vi kjenner hverandre gjennom arbeid i kirken, og der er det ikke særlig populært. Selvom jeg vet jeg ikke burde bry meg om hva andre mener, da det er mitt liv er det ikke lett når du blir baksnakket tilogmed før det skjer noe, fordi folk trodde det var noe mellom oss.

Er det teit av meg å tenke sånn her?

[Nabodama]

Vi kjenner hverandre gjennom arbeid i kirken, og der er det ikke særlig populært. Selvom jeg vet jeg ikke burde bry meg om hva andre mener, da det er mitt liv er det ikke lett når du blir baksnakket tilogmed før det skjer noe, fordi folk trodde det var noe mellom oss.

Er det teit av meg å tenke sånn her?

Ja, definitivt.

Du kan gå glipp av noe fint bare fordi du bryr deg mer om hva andre mener enn dine egne følelser.

At folk baksnakker deg er egentlig bare en bagatell i den store sammenhengen. Og dessuten vil de fort bli vant til at dere er et par. Så vil neste nyhet dukke opp, og de vil baksnakke noen andre, og dere er glemt....

Slutt å leve livet etter hva andre mener, og spesielt hva andre kan finne på å snakke om

[breathless*]

Men dersom å bli sammen (hvertfall offentlig på denne tiden) ikke er noe valg, er det noe å gjøre da? Eller er det bare tåpelig av meg å tenke sånn her? for tro meg, et forhold har vært mye i tankene, men jeg vet liksom ikke om jeg vil klare et offentlig forhold med han, hvertfall nå, da jeg er blitt så vant til både måten det er mellom oss nå, og at vi kun er venner når vi er med andre. Er det andre muligheter eller bare lurer jeg meg selv?

Uff, jo mer jeg skriver på dette, jo mer skjønner jeg hva for et rot jeg har tuklet meg inn i... jeg trenger råd!!

[Nabodama]

Men dersom å bli sammen (hvertfall offentlig på denne tiden) ikke er noe valg, er det noe å gjøre da? Eller er det bare tåpelig av meg å tenke sånn her? for tro meg, et forhold har vært mye i tankene, men jeg vet liksom ikke om jeg vil klare et offentlig forhold med han, hvertfall nå, da jeg er blitt så vant til både måten det er mellom oss nå, og at vi kun er venner når vi er med andre. Er det andre muligheter eller bare lurer jeg meg selv?

Uff, jo mer jeg skriver på dette, jo mer skjønner jeg hva for et rot jeg har tuklet meg inn i... jeg trenger råd!!

Tror du blåser det litt mye opp nå. Du er opptatt av at dere vil få fokus på dere, men jeg tror det er en større sak i ditt hode enn i andres. Andre vil som regel ikke bry seg så mye, de har flere ting å tenke på, og uansett vil pratet og oppmerksomheten rundt dere gå fort over. Kanskje allerede i løpet av noen få dager. Så ja, jeg synes du bekymrer deg for mye.

Er det bedre å bli sammen med en annen, og la denne mannen gå fra deg? Hvordan vil du føle det når han finner en annen jente å bli glad i og sammen med? Hvordan blir det å se dem sammen når du vet det kunne vært dere?

Det må du nemlig være klar for hvis du ikke vil ha et forhold til ham.

Klart dere kan gå tilbake til å være venner, men det vil neppe blir det samme igjen.

[Shinana]

Hei,

Skjønner godt at du ber om råd for jeg synes du er på ville veier med måten du tenker på.

Dere jobber sammen i kirken, og kan derfor ikke ha et kjærlighetsforhold?

Altså; jeg er selv ateist, men alvorlig talt; skal ikke kirken være tolerant?

Er ikke kjærlighet mellom to mennesker tillatt?

Blir man baksnakket i kirkelig miljø dersom man blir sammen?

Jeg skal ikke trakassere kirken, men her har de åpenbart noe å ta tak i!

Hvis jeg har forstått bibelen rett så er kjærlighet mellom to mennesker noe som det oppfordres til!

En menighet som ikke aksepterer dette ville jeg umiddelbart forlatt! Dere er ikke noe dårligere mennesker for det! Lev ut kjærligheten mellom dere, og la alle se det, og nyte det! Det er utelukkende en positiv ting, og et godt bidrag til verden rundt dere!

Etter det du skriver så forstår jeg det slik at han har en annen oppfatning av dette enn det du har. Hvorfor det egentlig? Han har jo avslørt sine følelser for deg, og sagt at dere bør bli sammen offentlig. Hvorfor deler du ikke hans oppfatning?

[Gjest Elfrida]

Kirken må da bare være glad for at folk finner hverandre innen menigheten? Sist jeg sjekket var det ikke akkurat slik at kirken var i mot kjærlighet.

[Gjest Gjest_Sofia_*]

Hei!

Dette skjønner ikke jeg heller.... Hvorfor i all verden har Kirken og miljøet rundt denne noen mening om dette ???

Her synest jeg du skal følge hjertet ditt og STÅ for det du føler. Hvis noen ikke liker dette er det deres problem. Tror du kommer til å angre på det resten av livet kanskje om du bøyer av for andres meninger nå. Det viktigste er at DU har det bra !!

Lykke til og hold oss gjerne oppdatert TS.

Klem

[breathless*]

Hovedgrunnen til at de er så imot det er nok på grunn av aldersforskjellen. Jeg har overhørt flere sammenligne meg og han med feks dem og konfirmanter som er en veldig nei-nei.

Men nå håper jeg ikke dere føler jeg at jeg maser for mye, men jeg tror dere har misforstått spørsmålet mitt litt, så for å stille spørsmålet mitt litt annerledes for nysgjerrighets skyld; dersom vi tar et forhold helt ut av likningen, hva er det jeg kan gjøre med "situasjonen"? Har noen noe erfaring? er det dumt av meg å drive på sånn her med en fyr jeg begynner å få sterke følelser for uten å være i et fast forhold? selvom det føles sånn, bare at ingen andre vet det ;P

Men for noen dager siden kom han til meg og vi bare var sammen. han hjalp meg bake en kake som jeg skulle ha med på bursdagsfeiring, og så så vi på tv og bare tok det med ro og det var bare så deilig. alt er liksom bare rett når vi er sammen bare vi to. Men jeg har tatt veldig til meg det dere har rådet til og prøver å ikke bry meg om de andre så kanskje vi blir noe mer en bare en "greie" en gang. :rødme: Men for nå trenger jeg fremdeles litt råd, så jeg setter veldig pris på dette. Dere aner ikke hvor deilig det er å ENDELIG kunne lette litt på tankene mine.

[Gjest Purple]

Hovedgrunnen til at de er så imot det er nok på grunn av aldersforskjellen. Jeg har overhørt flere sammenligne meg og han med feks dem og konfirmanter som er en veldig nei-nei.

Dårlig sammenligning, det er jo litt forskjell på en 17åring og en konfirmant! Da jeg var 16 ble jeg sammen med en som skulle bli 22. Vi vanket i bedehusmiljøet, men ble da godtatt der. Ingen som sa noe (som jeg vet om ihvertfall).

Syns du skal gå for det jeg! Er da bare koselig at folk blir sammen, også i kristne miljøer!

[Nabodama]

Hovedgrunnen til at de er så imot det er nok på grunn av aldersforskjellen. Jeg har overhørt flere sammenligne meg og han med feks dem og konfirmanter som er en veldig nei-nei.

Men nå håper jeg ikke dere føler jeg at jeg maser for mye, men jeg tror dere har misforstått spørsmålet mitt litt, så for å stille spørsmålet mitt litt annerledes for nysgjerrighets skyld; dersom vi tar et forhold helt ut av likningen, hva er det jeg kan gjøre med "situasjonen"? Har noen noe erfaring? er det dumt av meg å drive på sånn her med en fyr jeg begynner å få sterke følelser for uten å være i et fast forhold? selvom det føles sånn, bare at ingen andre vet det ;P

Men for noen dager siden kom han til meg og vi bare var sammen. han hjalp meg bake en kake som jeg skulle ha med på bursdagsfeiring, og så så vi på tv og bare tok det med ro og det var bare så deilig. alt er liksom bare rett når vi er sammen bare vi to. Men jeg har tatt veldig til meg det dere har rådet til og prøver å ikke bry meg om de andre så kanskje vi blir noe mer en bare en "greie" en gang. :rødme: Men for nå trenger jeg fremdeles litt råd, så jeg setter veldig pris på dette. Dere aner ikke hvor deilig det er å ENDELIG kunne lette litt på tankene mine.

Å bare drive på er ingen stillestående situasjon som kan vare særlig lenge. Det er vel derfor vi her inne ikke fokuserer noe på det.

Det vil enten føre til at dere blir et par, eller at dere roter litt og deretter finner noen andre å være kjærester med. Enten vil vennskapet bestå, eller så blir det noen bitre følelser fra en eller begge, og da blir det verre å være venner etterpå

Det er derfor jeg spør deg om du er klar for at han finner en annen enn deg. For det vil skje om du ikke vil være kjæresten hans. Før eller senere.

[Antoinette]

Jeg får ikke dette til å henge på greip, er denne "Kirken" en skikkelig konservativ menighet dypt inne i de vestlandske fjorder eller de læstadianske nordlandet?

Aldersforskjellen mellom dere er ubetydelig. Er du sikker på at dette ikke bare er paranoide tanker fra din side eller synes du det er spennende at ingen skal vite om deres "forbudte forhold"? Det virker helt ærlig lite sannsynlig at et forhold mellom to unge mennesker skal være et kjempeproblem.