Tenåringen din flytter hjemmefra

[Gjest Mozart]

Hva får de unge med seg når de flytter hjemmefra, av møbler og slikt?

Hvis foreldrene har dårlig råd, er det da ok å forvente at den unge kan leie en møblert hybel inntil h*n har råd til å kjøpe møbler selv (gjerne brukte)? Eller bør den unge få med seg utstyr hjemmefra som en etableringshjelp?

Vi har litt lyst til å beholde tenåringens rom møblert når h*n flytter hjemmefra, sånn at vi har et gjesterom både til tenåringen selv og til andre gjester. Vi har tenkt at det kan bli kjekt å slippe å ha gjester sovende på sofaen i stua, når vi likevel har et rom ledig snart. Men vi har ikke råd til å kjøpe inn møblement igjen, dersom tenåringen (18) skal ta med seg alt inventar. Da vil rommet bli stående tomt i flere måneder.

Da jeg flyttet hjemmefra tok jeg med meg personlige eiendeler (klær, pynteting, tv'n jeg hadde kjøpt for egne penger osv), men ikke møbler.

Hvordan praktiseres dette rundt om i KGs hjem?

[Gjest Gjest]

De møblene som var på rommet mitt, var mine møbler. Jeg tok med meg alt jeg hadde lyst på av møbler fra rommet mitt. Jeg flyttet inn på umøbler hybel. Det ville vært like dyrt for meg å måtte kjøpe ny seng til hybelen som det ville vært for foreldrene min å kjøpe ny seng til gjesterommet.

Hva du kan forvente at en 18-åring har råd til, vet jeg ikke. Men du bør se på hva vedkommende faktisk HAR råd til. Om 18-åringen er nødt til å flytte, f.eks. på grunn av studier, så synes det blir smålig å nekte ham å ta med sengen om han ikke har råd til å kjøpe ny.

Det er heller ikke gitt vekk å finne hybler som er møblert med f.eks. seng.

Jeg synes det er smålig å nekte 18-åringen å ta med sengen sin, bare fordi deres gjester skal slippe å sove på sofaen. Hvor ofte har dere overnattingsgjester egentlig?

[Lilywhite]

Vi leide møblert de første 8 månedene vi bodde sammen, så da jeg flyttet hjemmefra tok jeg kun med meg klær, bøker, PC osv som var mitt. Det var egentlig tilfeldig at vi leide møblert, men vi gjorde det litt med tanke på at vi ikke skulle bo der så lenge, at det ville bli stress å flytte med masse møbler etter kort tid...

Etter 8 mnd kjøpte vi leilighet. Fikk da mine foreldres gamle kjøkkenbord, stoler og benk (men dette brukte de ikke lengre, så det stod hos mormor), og så fikk vi et salongbord fra IKEA som ikke lengre ble brukt men som var forholdsvis nytt..

Tok ikke med meg seng og skrivebord som hadde stått på mitt rom hjemme, men det var mest fordi det ikke var praktisk å gjøre det sånn, jeg og samboer kjøpte ny dobbeltseng sammen, og var bare plass til et skrivebord, så da ble det til samboer siden han har stasjonær PC. Hadde nok fått tatt med meg møblene fra mitt rom om jeg hadde bedt om det...

Ellers kjøpte vi alle møbler nye, stort sett med penger vi hadde spart opp selv, men med litt tilskudd fra foreldre/besteforeldre

Hvis dere ikke har anledning til å kjøpe nye møbler og tenåringen derfor ikke kan ta med seg disse hjemmefra, så kan dere kanskje gi et lite tilskudd til å kjøpe ting i stedet? Men å leie møblert er selvsagt og et alternativ. Man flytter jo gjerne litt rundt så lenge man leier også, så sånn sett kan det også være greit å ikke ha for mye å flytte rundt på hver gang...

[Kara W]

Jeg synes at de møblene som finnes på tennåringens rom tilhører tennåringen. Selvfølgelig kan det være unntak hvis det f.eks er snakk om arvegods som man ikke vil skal ende opp på en studenthybel, men da synes jeg også at man kan hjelpe tennåringen med å få tak i nye møbler.

Det finnes mye fint på loppemarkeder og finn.no. Det er også ofte naboer som skal ommøblere og har noen ekstra møbler de gjerne ville bli kvitt. Mannen min sin første leilighet var nesten helt møblert av møbler fra naboer og bekjente.

[Gjest Gjest]

Møbler er ikke dyrt.

Faktisk får man møbler nærmest kastet etter seg på for eksempel finn.no. Det har også nettopp vært loppemarkedsesong.

Jeg hadde latt tenåringen tatt med seg hva h*n ville av sine egne møbler og eventuelt kjøpt/fått nye fra for eksempel finn.no. (Eventuelt hjulpet tenåringen med å kjøpe/hente møbler fra finn som h*n har funnet til en rimelig penge.)

[Lilywhite]

Jeg synes at de møblene som finnes på tennåringens rom tilhører tennåringen. Selvfølgelig kan det være unntak hvis det f.eks er snakk om arvegods som man ikke vil skal ende opp på en studenthybel, men da synes jeg også at man kan hjelpe tennåringen med å få tak i nye møbler.

Det finnes mye fint på loppemarkeder og finn.no. Det er også ofte naboer som skal ommøblere og har noen ekstra møbler de gjerne ville bli kvitt. Mannen min sin første leilighet var nesten helt møblert av møbler fra naboer og bekjente.

Enig i dette Jeg endte som sagt opp med å ikke ta med meg møblene fra rommet mitt når jeg flyttet ut, men det var fordi det ble upraktisk for meg, ikke fordi jeg ikke hadde tilbudet...

[Gjest Mozart]

De møblene som var på rommet mitt, var mine møbler. Jeg tok med meg alt jeg hadde lyst på av møbler fra rommet mitt. Jeg flyttet inn på umøbler hybel. Det ville vært like dyrt for meg å måtte kjøpe ny seng til hybelen som det ville vært for foreldrene min å kjøpe ny seng til gjesterommet.

Hva du kan forvente at en 18-åring har råd til, vet jeg ikke. Men du bør se på hva vedkommende faktisk HAR råd til. Om 18-åringen er nødt til å flytte, f.eks. på grunn av studier, så synes det blir smålig å nekte ham å ta med sengen om han ikke har råd til å kjøpe ny.

Det er heller ikke gitt vekk å finne hybler som er møblert med f.eks. seng.

Jeg synes det er smålig å nekte 18-åringen å ta med sengen sin, bare fordi deres gjester skal slippe å sove på sofaen. Hvor ofte har dere overnattingsgjester egentlig?

Her ser jeg ofte annonser for hybler som leies ut møblert, med seng og det hele. Jeg synes bare ikke man som "nyflyttet" tenåring skal forvente å ha alt på stell med det samme. Jeg tror det er sunt å lære seg å spare til det man trenger. Man får en mye større respekt for pengers verdi da. Og man setter større pris på ting som man har slitt litt for å få tak i. Det er min erfaring i allefall.

Vi har ganske ofte overnattingsbesøk. Nieser og nevøer, blant annet. Og jeg ser for meg at tenåringen vil komme hjem iblant også, gjerne for lengre perioder som jul, påske osv. I snitt har vi overnatting hver helg, og det er mye styr med å re opp på sofaer eller ordne med luftmadrasser. Tenåringen vår er ikke nødt til å flytte, det er eget valg. H*n kunne blitt boende hjemme et par år til, men ønsker å sveve på egne vinger. Og det skjønner jeg godt.

[Gjest78]

Hvis man skal studere i en av de store byene er man heldig når man i det hele tatt får en hybel, da har man ikke akkurat muligheten til å velge bort de som ikke er møblert. Og en 18-åring på studielån har vanligvis ikke råd til å møblere selv.

Min første hybel var møblert, fikk da med meg en liten TV, bestikk og servise, gardiner, PC ++. Neste hybel var bare delvis møblert, da ble pappa med på Ikea og kjøpte seng, stor reol/romdeler og en god kontorstol til meg. Stoler spleiset jeg på med de jeg bodde med, micro, kjøkkenting, håndklær, etc. fikk jeg i jule- og bursdagsgaver de første studieårene.

Jeg kunne forøvrig tatt med meg alt inventaret på jenterommet om jeg ville, det ble det aldri bruk for.

Endret 27. oktober 2008 av Lady Lovelace

[Rosalie]

Jeg bodde på møblert hybel i nesten 10 år, jeg, fra jeg begynte som student og til jeg kjøpte leilighet. Kjekt å ikke måtte dra rundt på møbler hver gang man flytter!

Jeg kunne jo ha tatt med møblene fra barnerommet, men det ville bare vært pes.

[Varsia]

Da jeg flyttet hjemmefra tok jeg ikke med meg et eneste møbel, og nå, 4 år senere, står de fremdeles hjemme.

Har alltid bodd på møblerte hybler, har ennå ikke vært på visning for en umøblert hybel en gang, og synes det er fint å ha møblene mine stående på rommet mitt hjemme, slik at jeg faktisk har en pent møblert rom i juleferien...

Å drasse på møbler alle de hundrevis av milene jeg har flyttet hadde bare vært pes.

Så jeg kan godt forstå det hvis foreldre vil "nekte" tenåringen å ta med seg egne møbler, men da bør de også hjelpe tenåringen med å faktisk finne ok møblerte hybler, evt. kjøpe en ny seng til stakkaren hvis det skulle mangle...

[LukaFrost]

Hva får de unge med seg når de flytter hjemmefra, av møbler og slikt?

Mine foreldre var smarte nok til å kjøpe nødvendige ting til meg til jul og bursdag flere år før jeg flytta hjemmefra. Man må jo ikke vente med å kjøpe sånne ting til den dagen man flytter. Jeg anbefaler langsiktig planlegging. Kjøp div kjøkkenting på salg. Foreldrene mine har dessuten et stort hus med mye lagringsplass til kopper og kar. Første gang jeg flytta til umøblert hybel fikk jeg med med en gammel sovesofa et bord og selvfølgelig pulten min.

Vi har litt lyst til å beholde tenåringens rom møblert når h*n flytter hjemmefra, sånn at vi har et gjesterom både til tenåringen selv og til andre gjester.

Jeg hadde latt ungdommen få med seg møblene sing og så hadde jeg kjøpt er par enkle madrasser i skumgummi til eventuelle gjester. I mine øyne er det viktigere å hjelpe egne barn enn å ha ting på stell til gjester. Jeg har ikke sansen for de som bare sier "hade" i det ungene flytter ut og ikke hjelper med noe.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde latt ungdommen få med seg møblene sing og så hadde jeg kjøpt er par enkle madrasser i skumgummi til eventuelle gjester. I mine øyne er det viktigere å hjelpe egne barn enn å ha ting på stell til gjester. Jeg har ikke sansen for de som bare sier "hade" i det ungene flytter ut og ikke hjelper med noe.

Hvor i all verden kom den fra? Det står jo faktisk at de blant annet vil ha et rom til tenåringen selv når han/hun kommer hjem! Utrolig hvor negativt noen velger å tolke ting.

[Glynis]

Jeg lot alle møblene stå, flyttet langt unna og det hadde blitt ganske dyrt å ta med seg alle møblene. Dessuten var det deilig å slippe de samme møblene jeg hadde hatt i over ti år! Når jeg var hjemme så brukte jeg det samme soverommet, så da var det jo kjekt at møblene stod. Det ble også brukt som gjesterom. Kunne igrunn ikke falt meg inn å ta med seng og pult og hyller derfra.

Leide alltid møblert, men om jeg hadde fått umøblert hadde jeg heller kjøpt et par Ikea-møbler. Mamma hadde med glede betalt halvparten av møbelkostnadene for å slippe å kjøpe nye møbler til mitt gamle rom hjemme.

Og prinsipielt sett så var det jo ikke mine møbler.

Det jeg satte mest pris på var at jeg fikk med meg så mye servise og kjøkkensaker.

Moren min er en notorisk samler, så hun hadde kjelleren full av (svært fine) ting hun med glede ble kvitt.

Endret 27. oktober 2008 av Glynis

[Gjest Gjest]

Jeg har bare leid møblert siden jeg flyttet ut for 12 år siden (har faktisk bodd i 10-11 ulike hybler og leiligheter på den tiden, noen i storby, andre på mindre steder), så jeg tok ikke med meg så mye da jeg flyttet. Foreldrene mine sponset riktignok et IKEA-raid første gangen, hvor vi kjøpte dyne/pute/sengetøy og mye basic kjøkkenutstyr. Senere måtte jeg også kjøpe en madrass. Det var veldig greit å la ting stå igjen i barndomshjemmet; det ble jo et gjesterom (det hadde de ikke fra før, ikke så stort hus) og et rom å komme tilbake til i ferier. Etter hvert har jeg riktignok også fylt opp loftet med endel av det jeg har skaffet meg underveis... Det ville vært upraktisk å ta med seg store flyttelass over halve landet, men jeg skjønner jo at det er nødvendig for noen - ikke alle barndomshjem har lagringsplass f eks, og noen ganger kan det være praktisk eller eneste mulighet å leie umøblert.

Foreldrene mine har alltid vært spandable når det gjelder konkrete innkjøp til bolig, men det er ikke noe jeg har forventet. Det koster uansett ikke mye å kjøpe det nødvendigste på IKEA e.l, og se seg rundt på finn.no, bruktbutikker og loppemarkeder (selv om jeg har erfaring med at utvalget varierer veldig med hvor i landet man bor). Jeg hadde deltidsjobb og noe oppsparte penger da jeg flyttet hjemmefra, så jeg kunne jo egentlig kjøpt meg ting underveis.

[Gjest Gjest]

Jeg flyttet først til møblert hybel noen måneder, og tok bare med meg et lite, gammel tvbord som var mamma og pappa sitt med meg, i tillegg til tv og resten av tingene mine. Så flyttet jeg sammen med kjæresten i stor leilighet, og lillebroren min fikk rommet mitt hjemme(som er dobbelt så stort som hans, og gjorde hans om til mitt/gjesterom).

Da tok jeg med meg kommoden og en større TVbenk jeg hadde stående. Foreldrene mine gav meg en gammel stressless og noen klappstoler. Sengen min ble kastet da den var alt for stor for gjesterommet, men de kjøpte seg en flott sovesofa på tilbud i stedenfor. Jeg fikk også diverse kjøkkenting av dem, både nytt og gammelt. Skapet mitt står igjen hjemme, men det vil jeg ikke ha:) Har innebygde skap her.

Ellers hadde kjæresten min seng, og vi kjøpte/fikk MASSE via finn.no! Blant annet sofa, stuebord, tvbenk, glasskommode, to nattbord og soveromskommode.

Resten ble kjøpt billig på IKEA og Jysk. Foreldrene mine var mer enn glade for å sende med meg ting hjemmefra, flyttet til andre siden av landet og det er koselig å ha spesielt den gamle slitte stresslessen som er langt over tjue år gammel, kjøpt av farmor og farfar og bare gått i arv:) Og den er dritgod å sitte i^^ hehe

[Heritære]

Alt som har vært på mine barns rom har alltid vært deres eiendeler så når de har flyttet hjemmefra så har de selv valgt hva de ville ha med seg. Resten har jeg stuet bort og noen år senere når de selv fikk barn så hentet de gamle leker, bøker og ikke minst kosebamser . Har aldri fått meg til å kaste noe. Har selv til og med en pelskåpe med lue som jeg fikk av min tante når jeg var 2 år. Den har vært brukt igjen på min datter og nå venter jeg bare på at noen av mine barn skal få en datter så den igjen kommer i bruk igjen.

Jeg selv leide møblert når jeg flyttet ut som 15 åring og tok bare med meg personlige eiendeler. Mine foreldre ble skilt noen år senere og da tror jeg alt av barnas møbler ble gitt bort på loppemarked. Men, har aldri hatt behov for å komme "hjem" til pikerommet mitt.

[Gjest Gjest_Bygdedyret_*]

Da jeg flyttet hjemmefra fikk jeg med meg 500 kroner, og noe utstyr - ikke møbler. Jeg flyttet 50 mil hjemmefra til en møblert hybel som kostet 500 kroner i måneden. Jeg hadde hatt sommerjobb og pengene derfra gikk til mat og buss og annet jeg måtte ha. Jeg flyttet pga. jobb så jeg fikk lønn etter hvert da.

[poia]

Fra pappas hus fikk jeg med møblene mine (senga, et garderobeskap og en pult), noe jeg har satt veldig pris på i ettertid. Hadde da ikke bodd hos pappa på to år når jeg flyttet for meg selv.

Fra mamma fikk jeg med meg en Ziggy Stardust-lp, en pose med hjemmebakte brød og ei skinnjakke. Det var der jeg "bodde" når jeg flyttet.

Personlig synes jeg det som er på tenåringens rom er hans/hennes. Jeg bodde f.eks 14 år hos pappa og ca 2 hos mamma, og synes det var fint å få med meg møblene fra pappa, for de hadde jeg vært med å velge selv.

Etter at jeg flyttet har jeg ikke hatt eget "rom" hjemme hos verken mamma eller pappa og synes det er helt greit. Det er ikke deres oppgave å ordne for meg lenger, men det er fint med litt starthjelp.

Flyttet ut når jeg var 16.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg flyttet inn i en møblert hybel da jeg flyttet ut, og har bodd møblert helt til jeg flyttet nå i sommer. Som student blir det gjerne til at man flytter noen gang før man finner seg til rette, og da er det greit å ikke ha alt for mange ting/møbler.

Jeg kunne sikkert ha fått med meg møbler hjemmefra, men jeg synes det er koseligere at de står der når jeg kommer tilbake på besøk jeg.

[Sola^]

Mange møbler gis bort (gratis) på finn.no, andre er rimelige. Ei enkelt skumgummimadrass koster ikkje allverdens, og sengestammen kan ein gjerne finne rimelig eller gratis. Uansett klarer ein seg utan senga ei stund, med madrassa på gulvet...så lenge ein ikkje har støvallergi da...Kanskje nokon i slekta har noko ståande i bod eller på loft som ikkje er i bruk?

Me skaffa rammemadrasser på ikea og sover som kongelige. Dei me følte var best var faktisk blant dei rimeligste (trur det er sultan selfors me har og som koster 800kr + bein for den smaleste på 80cm...(me har to enkle satt saman med feste)).

Da eg flytta fyrste gangen leide eg møblert. Da eg flytta andre gangen leide eg møblert.

Da eg flytta 3. gangen var det inn med exen og da hadde han mykje frå før og litegranne vart skaffa i fellesskap.

Da eg flytta 4. gangen var det i utgangspunktet umøblert, men eg fekk låne gratis ein del møbler av huseieren som dei hadde ståande (kanskje det er mogleg å ordne noko slikt sjølv om det i utgangspunktet er umøblert?).

Denne gangen leier sambuaren min og meg så og sei umøblert (her er skap, og får låne vaskemaskin, og huseieren skaffa hagemøbler til oss) og me holder alt frå sofa til kvitevarer sjølv.

Viss dere har mulighet til å skaffe seng etter kvart så synes eg sønnen deres kan få bruke den han har heime, også får heller gjestene innrette seg etter slik det er heime hos dere. Det trenger jo ikkje vere ei permanent ordning?

Viss sønnen deres har råd til å bu aleine så har han kanskje råd til å spare opp til seng i løpet av eit par mnd. slik at han kan få bruke senga på lånt tid til han får skaffa seg ei sjølv. Eller kanskje dere har råd til å spare opp til ei seng?

Eg synes ein må sjå korleis økonomien er. Ein kan jo ikkje køyre privatøkonomien i grøfta berre for å "gjere slik andre meiner ein skal gjere". Ein må tilpasse det etter slik situasjonen er og prøve å finne den beste løysninga. Det er tross alt dere som veit kor trangt dere faktisk har det.