Forlate mannen i mitt liv for hans skyld?

[Gjest Lille-Trille]

Min ektemann gjennom mange år har det ikke bra her hjemme men han vil ikke ta konsekvensen av det.

Jeg vet ikke hva som er galt, og vet ikke hva jeg kan forandre på slik at han kan få det bedre.

Vi har snakket sammen om det mange ganger når ting har dukket opp, men han sier at det ikke er noe galt. Så går det noen dager før han forsnakker seg igjen. Når jeg konfronterer han med det sier han bare at han ikke mente det på den måten, at han bare tøyset, eller at jeg misforstår.

En av episodene var for et par uker siden.

Vi har i hele år visst at han skulle jobbe i julen, fordi turnusen er slik at han jobber julen annethvert år.

Vanligvis gruer han seg til det, men ikke i år. I år var det veldig greit å være borte.

Jeg trodde han tok på seg en maske, og peppet seg selv opp til å være borte fordi han visste at det var vanskelig å forandre på, og jeg sa ikke så mye om det. Men jeg fant fort ut at jeg tok feil.

Da turnusen ble forandret og han slapp å være på jobb i jula likevel, ble han faktisk skuffet!

Det var en av mange episoder som har vært den siste tiden, og det sårer meg!

Det skulle ha vært en enkel sak, jeg skulle latt han gå når han så tydelig ikke har det bra hjemme, men saken er at jeg elsker han, og jeg klarer ikke se for meg et helt liv uten han.

Derfor har jeg gjort alt jeg kan for at han skal trives bedre hjemme, men senest i natt kom han med en sleivkommentar som viste at jeg ikke hadde lykkes i anstrengelsene mine.

Det som skjedde i natt var at han har nettopp kommet hjem fra jobb etter en avkortet tur. Vi hadde akkurat elsket, da jeg spurte han om det var godt å være hjemme igjen, og han svarte at han skulle helst ha vært ute...

Jeg ble så sjokkert og lei meg at jeg ikke klarte å si et ord!

Nå vet jeg ikke lenger hvor mye mer jeg orker av dette her!

Det må da være noe fundamentalt galt med forholdet vårt når han ikke gleder seg til å være hjemme sammen med familien.

Jeg kan ikke gjøre noe mer for han, og nå ser jeg ikke annen mulighet enn å gi han friheten tilbake.

Jeg elsker han og vil at han skal ha det bra, og hvis han ikke kan ha det bra her hjemme er det vel bedre at han får friheten til å ha det bra et annet sted... eller?

Beklager at det ble så rotete, men jeg håper noen har forstått og at de har noen råd til meg.

[Gjest Gjest]

Du må iallefall være et utrolig empatisk menneske.

Håper alt ordner seg til det beste.

[Teriyaki]

Uff...Fryktelig trist situasjon dette her Skjønner godt dette er vanskelig for deg.

Har du prøvd å spørre han rett ut om han ønsker seg ut av forholdet? Ikke noe hinting eller antydninger, bare spør han rett ut. Gjør det også klart at dette går sterkt ut over deg og din psyke.

For det er klart at på denne måten vil det være vanskelig å fortsette, så enten må han tenke seg grundig om, og faktisk finne ut av årsaken til at han mistrives, eventuelt må du ta det første steget. Si at du vil ha pause, fordi at dette ikke fungerer lenger. Men pass på å forklare han grundig hva som er årsaken til at du tviler på forholdet.

Hvor lenge har han egentlig vært sånn? Jeg er ikke den første til å mistenke folk for å gjøre ting de ikke skal gjøre, da jeg er litt naiv og godtroende, men har du tenkt på om han kanskje har fått en kjæreste på si? For eksempel noen på jobben, siden han tydligvis ble direkte skuffet over at han ikke får jobbe i julen.

[Gjest Gjest_pia_*]

Det er veldig vanskelig å forandre på noe, når du IKKE vet hva som er galt. Det er også hardt å elske et menneske uten å få gjengjeldelse tilbake.

Jeg tolker innlegget ditt dit henn at han ikke greier (eller ikke har lyst til) å snakke fullstendig åpent med deg. Grunnene kan være mange, og jeg vil ikke spekulere for noen av dem.

Har du fortalt at du blir frustrert?

Har du sagt at du vil at han skal åpne seg mer opp? At du blir lei deg?

Spør om han er villig til å gå i familierådgivning.

Spør hva han vil, om han vil skilles eller finne ut dette.

Selv om du elsker mannen din, så må du også tenke på deg selv og ikke bare gi og gi av deg selv.

Ønsker deg/dere lykke til!!

[Gjest Gjest]

Kan jeg spørre hva han gjør for deg? Hva får du ut av ekteskapet? Håper han ikke er så ufølsom som han høres ut.

[Fun Light]

"If you love him, set him free!"

Så får han valget.. Blir han så er det fordi han elsker deg, og går han så er det det rette for han, og dermed det beste du kan gi den du elsker..

Sender deg gode tanker, dette hørtes ut som en lei situasjon..!

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hei

Føler jeg er nesten i samme situasjon som deg. Bare den forskjellen at han har sagt han ikke elsker meg etter 17 år sammen. Dere må klare å snakke ordentlig sammen. Bare slik kan dere løse problemene. Hverken du eller andre kan gjette seg til hva mannen din tenker.

[Gjest Wind]

Vil bare ønske deg lykke til og gi deg en

Høres helt forferdelig ut, men prøv å snakk ut med ham.

[Gjest Lille-Trille]

Hei, og takk for alle varme tanker.

Jeg endrer dette innlegget som jeg skrev i går kveld, fordi jeg så at det bare ble bortforklaringer, forsvarstaler, falske forhåpninger, og ellers bare rot.

Kort oppsummert satte jeg episodene i sammenheng med en ulykke han var ute for for ett års tid siden... men sannheten er at det begynte før den tid.

Jeg sa også at kanskje han har blitt så redd for å miste meg og familien etter ulykken, at han vegrer seg for å slippe oss for nært inn...... at han kunne ha en post-traumatisk stressyndrom eller lignende.

Dette er analyser, og det har jeg lovet meg selv at jeg ikke skal begi men inn på.

Fakta er at han gir uttrykk for at han ikke har det bra her hjemme, men at han ikke vil eller kan si hvorfor det er slik, eller hva som er galt. Han sier at ingenting er galt.

Og det er det jeg må forholde meg til.

Hvis ikke noe er galt som jeg kan ordne opp i, trives han ikke her hjemme, og derfor vurderer jeg å få fra han for hans del. For at han skal ha det bra.

Vi har snakket om det flere ganger, og jeg har spurt han rett ut om han ville ut av forholdet, men det vil han ikke. Han har lovet meg at han skal vise meg såpass mye respekt at han forteller meg om det er noe galt, eller om han vil separeres.

Jeg har foreslått familierådgivning, men siden vi ikke har problemer synes han det er unødvendig.

Hva han gjør for meg? Han er snill, omsorgsfull, har en herlig humor, er flink med barna, er oppmerksom, og mye mye mer... Han gjør mye for meg, det er en grunn til at jeg elsker han. Det er bare de siste 6-7 mnd at jeg har tvilt på hans følelser for meg.

Og om han har en annen.... Jeg tror ikke det!

Endret 27. oktober 2008 av Lille-Trille