syk perser katt

[TiaMaria86]

For å si det slik, for 3 år siden kjøpte venninnen min seg en skrekkelig dyr hest hun skulle trene opp til konkurranse hest. Etter bare 14 dager hos henne ble han halt på 2 bein og hadde helt tydelige sterke smerter når han både gikk og stod stille. Dyrlegen konstanterte vann i beina og kroniske seneskader som hesten hadde hatt hele livet, men som først kom frem da. Venninnen min ga altså 60 000 kr for hesten, og i løpet av 6 mnd brukte hun også 30 000 på dyrlege regninger. Ta det + stallplass, mat og utstyr så kan du tenke deg hva for en sum du er oppe i. Selger nektet selvsagt å ta i mot hesten igjen og dermed satt man der. Hele saken ble meldt til forbrukerombudet og det ene med det andre. Men mens alle kranglet og papirmølla fløy rundt, så stod hesten og led. Det endte opp med at venninna mi solgte ham for 5000 som selskapshest mot at nye eiere ville fortsette behandlinger og ikke bruke den.

Tror du det var jævlig surt for henne, som hadde spart i over 5 år til dette? Ja, det var det. Men hun innså hvertfall hva hun hadde satt hesten oppi og gjorde det beste hun kunne der og da.

[Kakee]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg lurte bare på hvor gammel katten var da dere fikk henne?

Vi fikk en katt som var altfor ung da vi fikk han (jeg prøvde å få hun jeg fikk han av til å beholde han lenger, men hun truet med å avlive han hvis vi ikke tok han, og det hadde jeg ikke hjerte til), og han har slitt ganske mye med diaré, stakkars Hvertfall mens han fortsatt var kattunge.. Har lest at katter ofte får problemer med tarmene hvis de blir tatt for tidlig vekk fra moren.

[Gjest Gjest_mari_*]

For å si det slik, for 3 år siden kjøpte venninnen min seg en skrekkelig dyr hest hun skulle trene opp til konkurranse hest. Etter bare 14 dager hos henne ble han halt på 2 bein og hadde helt tydelige sterke smerter når han både gikk og stod stille. Dyrlegen konstanterte vann i beina og kroniske seneskader som hesten hadde hatt hele livet, men som først kom frem da. Venninnen min ga altså 60 000 kr for hesten, og i løpet av 6 mnd brukte hun også 30 000 på dyrlege regninger. Ta det + stallplass, mat og utstyr så kan du tenke deg hva for en sum du er oppe i. Selger nektet selvsagt å ta i mot hesten igjen og dermed satt man der. Hele saken ble meldt til forbrukerombudet og det ene med det andre. Men mens alle kranglet og papirmølla fløy rundt, så stod hesten og led. Det endte opp med at venninna mi solgte ham for 5000 som selskapshest mot at nye eiere ville fortsette behandlinger og ikke bruke den.

Tror du det var jævlig surt for henne, som hadde spart i over 5 år til dette? Ja, det var det. Men hun innså hvertfall hva hun hadde satt hesten oppi og gjorde det beste hun kunne der og da.

Jesus, det er jo nettopp det vi også gjør når oppdretteren tar henne. Vi har ikke råd til å punge ut mange tusen for henne, vi må liksom prioritere å ha et sted å bo. Oppdretter får henne, kan du snart få det med deg??

[TiaMaria86]

Jesus, det er jo nettopp det vi også gjør når oppdretteren tar henne. Vi har ikke råd til å punge ut mange tusen for henne, vi må liksom prioritere å ha et sted å bo. Oppdretter får henne, kan du snart få det med deg??

Syns bare du maser i vei om hvor stor en BYRDE dette dyret har vært for deg, blir litt provosert av det. Klart dere må prioritere ett sted å bo, og livet og ferier og gud vet hva. Men kanskje dere aldri skulle kjøpt denne katten in the first place da? Heller ventet til dere var klare med økonomi og greier?

[Gjest Gjest_mari_*]

Jesus, det er jo nettopp det vi også gjør når oppdretteren tar henne. Vi har ikke råd til å punge ut mange tusen for henne, vi må liksom prioritere å ha et sted å bo. Oppdretter får henne, kan du snart få det med deg??

En ting til, vi har uansett krav på å heve kjøpet fordi vi har kontrakt på det og forbrukerombudet har sagt det, og oppdretter har derfor måttet godta det. Så det hadde ikke spilt noen rolle om oppdretter ville ha hatt henne eller ei, hun hadde måttet det. Slevfølgelig hadde vi tenkt å få forsikring på de, men den hadde ikke dekket noe når hun var syk allerede da vi skulle tegne den, altså fra dag en. Katten er ellers i god form, hun maler og leker, det er avføringen og vekten som er bekymringsverdig og hun spiser godt. Derfor må vi ha full undersøkelse til mange tusen og det har vi ikke råd til.Det blir oppdretters ansvar å sørge for at katten blir frisk når hun overtar den, hun har nok av penger til å ta seg av den.

[Gjest Gjest_mari_*]

Syns bare du maser i vei om hvor stor en BYRDE dette dyret har vært for deg, blir litt provosert av det. Klart dere må prioritere ett sted å bo, og livet og ferier og gud vet hva. Men kanskje dere aldri skulle kjøpt denne katten in the first place da? Heller ventet til dere var klare med økonomi og greier?

Vi hadde hatt økonomi til det dersom vi hadde fått tegnet forsikring på henne først, men hun var syk fra dag en. Vi har ofret ferien vår pga henne, så noe ferie har ikke vi hatt hvis du tror det. Vi har ofret mye pga henne. Oppdretter får ta over nå, hun burde sørget for at katten var frisk og ikke løyet til oss da hun solgte henne!

[TiaMaria86]

Vi hadde hatt økonomi til det dersom vi hadde fått tegnet forsikring på henne først, men hun var syk fra dag en. Vi har ofret ferien vår pga henne, så noe ferie har ikke vi hatt hvis du tror det. Vi har ofret mye pga henne. Oppdretter får ta over nå, hun burde sørget for at katten var frisk og ikke løyet til oss da hun solgte henne!

Har du kviteringer på alt av dyrlegeutgifter og medisiner? Lever det sammen med katten og få igjen kjøpesummen og på utgiftene. Har den ødelagt mye møbler og slikt, lever en regning på det også.

[Gjest vet]

Når oppdretter sier at vi bare skal se det ann og at det er noe som kommer til å gå over, hvorfor skal ikke vi da tro på henne ettersom hun må ha mer peliling enn det vi har. Dyrlegen sier jo det motsatte, men de er jo først og fremst opptatt av å tjene penger.

LES hele tråden før du dømmer folk, du aner ikke hvor slitsom denne situasjon har vært! Når man faktisk kjøper en katt og ikke bare får den, så SKAL den være frisk. Vi har hele tiden fått to forskjellige råd og ikke hatt periling på hva vi skulle gjøre. Du er et sneversynt mennekse uten evne til sympati, skam deg!!

Du hører altså mer på oppdretter enn på veterinært helsepersonell med mange års utdannelse? vi er jammen grådige vi veterinærer. Jeg føler meg grådig hver eneste dag jeg når jeg nekter avlivning av friske dyr og heller steriliserer de og ID-merker de for å så å omplassere de.

og ikke minst føler jeg meg grådig når jeg ser på lønnslippen min hver måned og vet at en sykepleier tjener mer enn meg, og da har sykepleieren jobbet 4 vakter, mens jeg har jobbet ei hel uke med vakt på ettermiddager og natt og helger.....

Grådig er jammen det som kjennetegner oss som yrkesgruppe.

det er blant annet fordi vi er så grådige at vi smådyrveterinærer jobber med å få til en endring som vil føre til obligatorisk ID-merking av katter. fordi vi vet at vi vil tjene penger på å håve inn alle de kronene på alle ID-merkingene som kommer. Ikke fordi vi bryr oss om dyr og har et ønske om at alle dyr skal ha rett til et godt liv uten sykdom , sult og smerte....

men hør bare du på oppdretteren. Hun er jo tross alt oppdretter og de er jo utdannet...nei vent, de er jo bare vanlige folk med en interesse for ...dyr?

Jeg kjenner ingen oppdrettere som ikke liker å tjene raske penger og som selger syke katter og hunder til hvemsomhelst....

[Gjest Gjest_mari_*]

Du hører altså mer på oppdretter enn på veterinært helsepersonell med mange års utdannelse? vi er jammen grådige vi veterinærer. Jeg føler meg grådig hver eneste dag jeg når jeg nekter avlivning av friske dyr og heller steriliserer de og ID-merker de for å så å omplassere de.

og ikke minst føler jeg meg grådig når jeg ser på lønnslippen min hver måned og vet at en sykepleier tjener mer enn meg, og da har sykepleieren jobbet 4 vakter, mens jeg har jobbet ei hel uke med vakt på ettermiddager og natt og helger.....

Grådig er jammen det som kjennetegner oss som yrkesgruppe.

det er blant annet fordi vi er så grådige at vi smådyrveterinærer jobber med å få til en endring som vil føre til obligatorisk ID-merking av katter. fordi vi vet at vi vil tjene penger på å håve inn alle de kronene på alle ID-merkingene som kommer. Ikke fordi vi bryr oss om dyr og har et ønske om at alle dyr skal ha rett til et godt liv uten sykdom , sult og smerte....

men hør bare du på oppdretteren. Hun er jo tross alt oppdretter og de er jo utdannet...nei vent, de er jo bare vanlige folk med en interesse for ...dyr?

Jeg kjenner ingen oppdrettere som ikke liker å tjene raske penger og som selger syke katter og hunder til hvemsomhelst....

Vi velger jo selvfølgelig å høre på oppdretter til å begynne med, det er jo oppdretter som først og fremst har peiling på den enkelte rase. Vi har vært i kontakt med 3 veterinærer, blant annet norges veterinær høyskole og jeg må si de tar ganske mye penger for ingenting. Den første veterinæren så bare litt på katten og det tok hun 500 kr for, vi var inne i under 5 min, ganske så høy timebetaling må jeg si. De gjør så utrolig lite om gangen og det koster utrolig mye, synes prisene er altfor høye. Lang tid tar det også før de får ut fingern og faktisk gjør noe. Jeg er hvertfall meget skuffet over de som vi har brukt, føler det har vært bortkastet penger ettersom de egentlig ikke har gjort noe. Det er dårlig gjort av oppdretter å si at katten er frisk og kreve full pris, når den ikke er det. Vi så dessverre ikke det på katten ettersom hun egentlig virker frisk. Hun maler jo som bare det, leker mye med den andre katten vi har og spiser godt, det er kun avføringen som er unormal også er hun tynn. Jeg vet ikke helt hvor unormal vekten hennes er. Da hun var 3 måneder så veide hun 1.1 kg, men nå er hun 7 måneder og veier litt under 2 kg, du vet kanskje om dette er altfor lite, noe som jeg tror det er. Katten har vært til bry ja, men vi er også glade i henne ettersom hun har en veldig fin personlighet og er ekstremt kosete, hun maler jo til og med når hun spiser. Jeg håper på et mirakel slik at hun blir bedre iløpet av kort tid slik at vi kan beholde henne likevel.

Det blir jo trist for den andre katten som blir alene, han er heldigvis frisk og rask da.

[Aurora M.]

Hei!

Jeg har dessverre ikke så mange råd å komme med, men jeg anbefaler deg å prøve endel husråd (så og si gratis) før du gir opp iallefall. Mirremask har noen gode tips der!

Siden hun leker, maler koser seg så er det jo tydelig at det ikke er så veldig alvorlig. Tror det er snakk om en "svak mage" jeg da, og at hun tåler foret dårlig.

Noe mirakel innen kort tid tror jeg neppe du kan forvente deg, men jeg er overbevist om at med en stor porson (enda større enn dere har hatt til nå) tålmodighet, og prøving og feiling på matfronten, så kommer det etterhvert til å rette seg.

Ellers så kan jeg forstå at du er skuffet og sint på oppdretter. Det jeg derimot ikke kan forstå er at du ønsker å levere katten tilbake for å få igjen pengene.

Du sier jo selv at du ikke stoler på oppdretters ord om hva som er det rette for katten, og hun går også imot veterinærens ord. Så hvordan tror du framtiden til denne katten ser ut om du leverer den tilbake til oppdretter?

Jeg tror jeg hadde villet slått fra meg denne oppdretteren helt og holdent (og ansett pengene som "tapt"), og tatt det fulle og hele ansvaret for denne kattens videre liv og helse.

Det innebærer også å ta ansvar for hvorvidt katten bør avlives, eller event. omplasseres til noen andre med bedre råd og større muligheter for å sørge for at den får riktig oppfølging og behandling hos veterinær.

Ditt hensyn til katten (som nå, tross alt er ditt ansvar) må gå foran både bitterhet og kroner og øre.

[Gjest Gjest_mari_*]

Hei!

Jeg har dessverre ikke så mange råd å komme med, men jeg anbefaler deg å prøve endel husråd (så og si gratis) før du gir opp iallefall. Mirremask har noen gode tips der!

Siden hun leker, maler koser seg så er det jo tydelig at det ikke er så veldig alvorlig. Tror det er snakk om en "svak mage" jeg da, og at hun tåler foret dårlig.

Noe mirakel innen kort tid tror jeg neppe du kan forvente deg, men jeg er overbevist om at med en stor porson (enda større enn dere har hatt til nå) tålmodighet, og prøving og feiling på matfronten, så kommer det etterhvert til å rette seg.

Ellers så kan jeg forstå at du er skuffet og sint på oppdretter. Det jeg derimot ikke kan forstå er at du ønsker å levere katten tilbake for å få igjen pengene.

Du sier jo selv at du ikke stoler på oppdretters ord om hva som er det rette for katten, og hun går også imot veterinærens ord. Så hvordan tror du framtiden til denne katten ser ut om du leverer den tilbake til oppdretter?

Jeg tror jeg hadde villet slått fra meg denne oppdretteren helt og holdent (og ansett pengene som "tapt"), og tatt det fulle og hele ansvaret for denne kattens videre liv og helse.

Det innebærer også å ta ansvar for hvorvidt katten bør avlives, eller event. omplasseres til noen andre med bedre råd og større muligheter for å sørge for at den får riktig oppfølging og behandling hos veterinær.

Ditt hensyn til katten (som nå, tross alt er ditt ansvar) må gå foran både bitterhet og kroner og øre.

Jeg vil jo selvsagt ikke gi henne fra meg som skrevet gang på gang, men vi har ikke råd til å betale mer for henne og har man ikke råd så har man ikke råd.

[Gjest Gjest_mari_*]

Jeg vil jo selvsagt ikke gi henne fra meg som skrevet gang på gang, men vi har ikke råd til å betale mer for henne og har man ikke råd så har man ikke råd.

Men vi skal uansett snakke med veterinær i morgen en siste gang. Hele situasjonen er så merkelig. Sist gang vi var hos veterinæren, så fant de ikke noe virus eller parastiit og bakterier og de sa at neste skritt ble full undersøkelse dersom hun ikke ble noe bedre. Vi snakket deretter med oppdretter og hun sa vi skulle prøve cultura noe vi gjorde. Et par dager etter hun fikk det så begynte plutselig avføringen hennes å bli bedre og hun begynte å legge på seg igjen. I to måneder så har hun lagt på seg ca 100 gram i uka og avføringen har vært bortimot normal. Derfor trodde vi at hun nå begynte å bli frisk. På lørdag så begynte hun å få diare igjen og har hatt det til nå. Hun fikk litt våtfor, så vi lurer på om det kan være det eller om hun er syk igjen. Hun veier nå 1985 gram og har lagt på seg 30 gram siden i går. Hun er jo ellers en leken og veldig kosete katt som vi ikke vil gi bort. Vi skal derfor se det ann ut uken for å se om hun blir bedre. Dersom ikke, så får oppdretter henne sånn som hun også har krav på i kontrakten vi har dersom vi ikke kan ha henne lenger.

[Gjest Miley]

Stakkars pus

Mange katter reagerer på våtfor, de tåler det rett og slett ikke.

Jeg skulle ønske dere kunne gi bort katten til noen som hadde råd til å få den frisk. Greit nok at oppdretter skal få svi, at dere ikke har råd og at alt er fælt, men sånn er det engang med syke dyr.

Jeg er glad dere har prøvd det dere har prøvd, men det er for galt å skulle gi katten tilbake til noen som ikke bryr seg, kun for å få tilbake pengene for den.

[Gjest donna julianna]

Ser at du har problemer med katten din, selv hadde jeg et tilsvarende problem (bortsett fra blod da) med min siameser da jeg fikk han. Han hadde konstant diare, men etter jeg kuttet ut fet kattemat (sånn feks kattungemat) så ble han betraktelig bedre. I dag er han to år og helt fin:)

Og til dere som truer med dyrevernet, hva skal man gjøre om man faktisk ikke har pengene der og da?

[Gjest lillelinn]

gi den til noen som vil ta vare på den? og har råd til det....

som så mange her har nevnt... ikke vet jeg...

[la Flaca]

Hvorfor ble ikke kattungen solgt med forsikring? Her har både oppdretter og dere noe å lære.

[Gjest VET]

. Jeg vet ikke helt hvor unormal vekten hennes er. Da hun var 3 måneder så veide hun 1.1 kg, men nå er hun 7 måneder og veier litt under 2 kg, du vet kanskje om dette er altfor lite, noe som jeg tror det er.

det er umlig for meg å si hvor normal eller unormal vekten er uten å ha undersøkt katten din.

hvis du ønsker katten videre utredet vil jeg iallefall anbefale at du får en time hos veterinær Ellen Schanke på veterinærhøgskolen. Hun kan mest om dette i landet ( gatrointestinale skdommer)

det kan være mange ting som feiler katten din. Tritrichomonas var nevnt, det kan også syldes en medføt leverfeil, en virusinfeksjon , matvareallergi ( her kan man forsøke en spesialdiett f. eks Hill`s prescription z/d -og bare det i 8 uker for å observere om det blir bedring) det kan skyldes en betennelse i bukspyttkjertelen osv osv.

jeg mener uansett det er viktig at katten får en diagnose. Å vente å se er ikke greit hvis katten ikke er frisk.

det blir 1000 kroner takk

Hilsen grådig vet

[Leo]

Og til dere som truer med dyrevernet, hva skal man gjøre om man faktisk ikke har pengene der og da?

Hvis man har et sykt dyr og ikke har eller kan skaffepenger til nødvendig behandling, så må man sørge for å få dyret avlivet. Alt annet er dyremishandling. (Nå var ikke dette et direkte svar til TS bare så det er sagt).

[Gjest Gjest_Kjersti_*]

Hei,

jeg om min samboer kjøpte oss en jente perser kattunge i juli i sommer. Med en gang vi fikk henne, så hadde hun diare. Vi tenkte at dette sikkert var fordi hun var litt redd og hadde kommet til et nytt hjem. Før vi fikk henne, så hadde vi en perser gutt, som er en uke eldre enn henne, og som vi kjøpte en måned før. Disse to har gått svært godt sammen, og begge ser ut til å trives. Han har vi ikke hatt noen problemer med, han er frisk og rask og har blitt en stor kosebamse og han har helt vanlig avføring. En måned etter vi fikk henne, så hadde hun fortsatt diare, men den var nå også blodig. Vi hadde kontakt med oppdretter, og hun sa vi bare skulle se det ann. Da hun fikk blodig diare dro vi til dyrlegen fordi vi var veldig bekymret for henne. Dyrlegen syntes hun var veldig tynn(5 måneder og bare 1,1kg), og vi fikk spesialfor og noe pasta(mage regulerende) i et par uker, men dette var til ingen nytte. Vi ringte dyrlegen igjen, og vi fikk nye time hvor de tok avføringsprøver, som de ikke fant noenting i. Vi hadde hele tiden kontakt med oppdretter som hele tiden sa at vi bare skulle la det gå. Siden jeg om min samboer er studenter, så har ikke vi råd til flere timer og behandlinger, vi har allerede brukt flere tusen. For en måned siden så virket det som om det gikk bedre, og hun la på seg og avføring ble mye bedre. Nå den siste uken, så har hun spydd og hadde diare, og spiser ikke så mye som før, i dag vil hun ikke ha noe heller.

Vi har kontakten forbrukerombudet for å få erstatning fra oppdretter, men hun mener at katten var frisk da vi fikk henne, noe som vi er helt uenig i! Vi som hadde gledet oss sånn til å få henne, og alt vi har fått er en syk katt som vi fortsatt ikke vet hva som feiler og ødelagte møbeltrekk som hun har klint avføring på om natten når vi ikke har hatt mulighet til å sjekke henne. Hele opplevelsen har vært et helvete, vi har måttet bade henne veldig ofte og tørke opp masse avføring + masse ekstra utgifer. Siden den andre katten vår er helt frisk, og de kun har kontakt med andre(innekatter), så er dyrlegen enig i at det må være en sykdom siden han ikke har blitt syk. Blir så irritert på oppdretter som ikke har vist noe forståelse i denne saken, ikke har hun beklaget seg og det at hun bare sier at vi skal la henne gå der og være syk fordi det helt sikker går over synes jeg er veldig merkelig. Nå vet vi ikke hva vi skal gjøre lenger dersom hun blir verre eller ikke viser noen tegn til bedring. Vi vil jo ikke selge henne tilbake heller ettersom vi har blitt glade i henne, og oppdretter hadde sikkert ikke tatt like godt vare på henne. Vi mener at oppdretter burde betale erstatning og for fremtidige dyrlege regninger ettersom vi betalte masse penger for det som skulle være en frisk katt, men oppdretter er vrang og viser litt sympati og forståelse. Når man først har betalt flere tusen for en katt som man har spart opp penger til og så en i de neste månedene så må man ut med flere tusen igjen i dyrlege. Noen som har noen råd i denne saken? Innlegget ble kanskje litt langt, men måtte bare få ut alt. Hun er i dag 7 måneder og veier 1950 gran, han er en uke eldre og veier 3700 gram. Han veier altså nesten dobbelt så mye. Du kjenner beina hennes veldig godt og hun ser ikke frisk ut selv om hun maler og koser seg ofte. Huff, vet ikke hva vi skal gjøre lenger:(