Hvordan slutte å være forelska i den man ikke kan få?

[Gjest Gjest]

Hvordan slutter man å være forelska?

Jeg har en kollega som jeg liker så utrolig godt. En som ofte tuller og småerter meg, noe jeg tidligere har tatt som tegn på at han liker meg. Men jeg har etterhvert skjønt at det ikke er tegn på det, da han ikke har gjort noe mer med det, selv om mulighetene har vært der. Og han har også sagt at han ikke vil finne seg dame på jobb.

Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke kan bli noe. Men hvordan kan jeg slutte å like ham? Han er en veldig fin type, både utenpå og inni, og jeg blir sjarmert hver gang jeg ser ham. Ser ham ikke så ofte lenger, men jeg klarer ikke glemme ham.

Hvorfor må jeg alltid bli forelska i dem jeg ikke kan få? Det skjer hver gang. Jeg er ikke en sånn som blir ofte forelska, men når jeg blir det, så blir jeg det så grundig at det varer kjempelenge. Det varer og varer selv om jeg vet jeg ikke kan få dem.

Er vel ingen som kan svare meg på noe her, men... Må bare få ut litt frustrasjon.

[Gjest Gjest]

Hvordan slutter man å være forelska?

Jeg har en kollega som jeg liker så utrolig godt. En som ofte tuller og småerter meg, noe jeg tidligere har tatt som tegn på at han liker meg. Men jeg har etterhvert skjønt at det ikke er tegn på det, da han ikke har gjort noe mer med det, selv om mulighetene har vært der. Og han har også sagt at han ikke vil finne seg dame på jobb.

Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke kan bli noe. Men hvordan kan jeg slutte å like ham? Han er en veldig fin type, både utenpå og inni, og jeg blir sjarmert hver gang jeg ser ham. Ser ham ikke så ofte lenger, men jeg klarer ikke glemme ham.

Hvorfor må jeg alltid bli forelska i dem jeg ikke kan få? Det skjer hver gang. Jeg er ikke en sånn som blir ofte forelska, men når jeg blir det, så blir jeg det så grundig at det varer kjempelenge. Det varer og varer selv om jeg vet jeg ikke kan få dem.

Er vel ingen som kan svare meg på noe her, men... Må bare få ut litt frustrasjon.

'

Det er ikke en knapp man kan skru av desverre!

Om det er det du vil,da er det bare å stå på ,det orner sæ nok skal du se.

Han er bar kostbar!

[Gjest Gjest]

Hvordan slutter man å være forelska?

Jeg har en kollega som jeg liker så utrolig godt. En som ofte tuller og småerter meg, noe jeg tidligere har tatt som tegn på at han liker meg. Men jeg har etterhvert skjønt at det ikke er tegn på det, da han ikke har gjort noe mer med det, selv om mulighetene har vært der. Og han har også sagt at han ikke vil finne seg dame på jobb.

Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke kan bli noe. Men hvordan kan jeg slutte å like ham? Han er en veldig fin type, både utenpå og inni, og jeg blir sjarmert hver gang jeg ser ham. Ser ham ikke så ofte lenger, men jeg klarer ikke glemme ham.

Hvorfor må jeg alltid bli forelska i dem jeg ikke kan få? Det skjer hver gang. Jeg er ikke en sånn som blir ofte forelska, men når jeg blir det, så blir jeg det så grundig at det varer kjempelenge. Det varer og varer selv om jeg vet jeg ikke kan få dem.

Er vel ingen som kan svare meg på noe her, men... Må bare få ut litt frustrasjon.

Dere damer gir så lett opp!

[Gjest Gjest]

Hvordan slutter man å være forelska?

Jeg har en kollega som jeg liker så utrolig godt. En som ofte tuller og småerter meg, noe jeg tidligere har tatt som tegn på at han liker meg. Men jeg har etterhvert skjønt at det ikke er tegn på det, da han ikke har gjort noe mer med det, selv om mulighetene har vært der. Og han har også sagt at han ikke vil finne seg dame på jobb.

Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke kan bli noe. Men hvordan kan jeg slutte å like ham? Han er en veldig fin type, både utenpå og inni, og jeg blir sjarmert hver gang jeg ser ham. Ser ham ikke så ofte lenger, men jeg klarer ikke glemme ham.

Hvorfor må jeg alltid bli forelska i dem jeg ikke kan få? Det skjer hver gang. Jeg er ikke en sånn som blir ofte forelska, men når jeg blir det, så blir jeg det så grundig at det varer kjempelenge. Det varer og varer selv om jeg vet jeg ikke kan få dem.

Er vel ingen som kan svare meg på noe her, men... Må bare få ut litt frustrasjon.

[Gjest Gjest]

Hvordan slutter man å være forelska?

Jeg har en kollega som jeg liker så utrolig godt. En som ofte tuller og småerter meg, noe jeg tidligere har tatt som tegn på at han liker meg. Men jeg har etterhvert skjønt at det ikke er tegn på det, da han ikke har gjort noe mer med det, selv om mulighetene har vært der. Og han har også sagt at han ikke vil finne seg dame på jobb.

Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke kan bli noe. Men hvordan kan jeg slutte å like ham? Han er en veldig fin type, både utenpå og inni, og jeg blir sjarmert hver gang jeg ser ham. Ser ham ikke så ofte lenger, men jeg klarer ikke glemme ham.

Hvorfor må jeg alltid bli forelska i dem jeg ikke kan få? Det skjer hver gang. Jeg er ikke en sånn som blir ofte forelska, men når jeg blir det, så blir jeg det så grundig at det varer kjempelenge. Det varer og varer selv om jeg vet jeg ikke kan få dem.

Er vel ingen som kan svare meg på noe her, men... Må bare få ut litt frustrasjon.

har du spurt ham hva som er ståa?

foreskelse kan være givende selv om det ikke blir noe av det, hvis man greier å unngå at noen mister ansikt - så det er nok spesielt viktig å trø litt varsomt når det er en på jobb.

men, d er jo synd om begge er så forsiktige at man går glipp av en fantastisk fling - om det ikek blir noe mer.

[Gjest Gjest_Lille meg_*]

Sitter med et liknende problem..

Er veldig betatt av en mann på jobben, vi hadde en flørt på gang for noen uker siden, sendte endel sms og småklinte litt når vi hadde sjangsen.. men etter han kom tilbake (han har vært sykemeldt to uker) så har han knapt sett på meg..

Skjønner ingenting, føler meg så dum! Her har jeg gått og savnet han og gledet meg til han skulle komme tilbake..nå fatter jeg ingenting.. VIL ha ham!

Tror ikke vi må gi opp, finn noe vi vil ha og gå etter det!

Prøvde å sende ham noen sms ikvell, men har ikke fått noe fornuftig svar..

jeg skrev: " Vil du bare legge alt som skjedde på is?"

og fikk tilbake dette korte svaret "vet ikke helt jeg nei"...

Skrev tilbake "så det betyr at du ikke vil mer?".. men ikke fått noe svar på det enda..

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Jeg er veldig sikker på at ståa er at han ikke er interessert i meg. Han liker meg nok, for all del, men som en venn. Føler at det ofte er veldig tydelig at jeg liker ham (gir ham komplimenter og sånt), samtidig som at jeg andre ganger overser ham totalt for å ikke være så åpenlys.

Siden det er en kollega jeg må forholde meg til i flere år framover, kan jeg liksom ikke bare si det rett ut, eller spørre om jeg "har noen sjans". Jeg er ikke typen til det. Er livredd for å dumme meg ut.

Jeg får det aldri med meg hvis en gutt faktisk liker meg, jeg er skikkelig dum på sånt, og må ha alt inn med t-skje. MEN, jeg tror nok jeg kan se når en gutt IKKE liker meg på den måten, så jeg vet at det ikke blir noe der. Ikke etter det han har sagt om forhold på jobben og sånt.

Jeg vil bare at det skal gå over! Eller, jeg vil jo helst at han skal begynne å like meg da, men... Hvorfor kan man ikke styre følelser?

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Sitter med et liknende problem..

Er veldig betatt av en mann på jobben, vi hadde en flørt på gang for noen uker siden, sendte endel sms og småklinte litt når vi hadde sjangsen.. men etter han kom tilbake (han har vært sykemeldt to uker) så har han knapt sett på meg..

Skjønner ingenting, føler meg så dum! Her har jeg gått og savnet han og gledet meg til han skulle komme tilbake..nå fatter jeg ingenting.. VIL ha ham!

Tror ikke vi må gi opp, finn noe vi vil ha og gå etter det!

Prøvde å sende ham noen sms ikvell, men har ikke fått noe fornuftig svar..

jeg skrev: " Vil du bare legge alt som skjedde på is?"

og fikk tilbake dette korte svaret "vet ikke helt jeg nei"...

Skrev tilbake "så det betyr at du ikke vil mer?".. men ikke fått noe svar på det enda..

Huff, kjipt det. Håper det ordner seg for deg.

[Gjest _vet av erfaring_]

Forelskelsen vil sakte men sikkert gå over av seg selv når den ikke får næring . . .

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Forelskelsen vil sakte men sikkert gå over av seg selv når den ikke får næring . . .

Var det jeg hadde håpet på, nå når jeg ikke ser ham så ofte som før, men det har ikke hjulpet noe ennå. For næringen kommer hver gang jeg ser ham og tenker på ham og snakker med ham.

[Ethereal]

Det er desverre sånn at det er veldig lite man kan gjøre for å ikke bli det lenger når man er forelsket. Ta tiden til hjelp, er det eneste rådet jeg kan gi. Ellers kan du jo prøve deg på han, for du taper neppe noe på det? Får ikke inntrykk av at det er et langt vennskap e.l som kan gå i vasken pga. dette. Er han ikke interessert er sjansen stor for at han likevel syns du er en bra person, og bare tar det som et koselig kompliment at du liker han.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er desverre sånn at det er veldig lite man kan gjøre for å ikke bli det lenger når man er forelsket. Ta tiden til hjelp, er det eneste rådet jeg kan gi. Ellers kan du jo prøve deg på han, for du taper neppe noe på det? Får ikke inntrykk av at det er et langt vennskap e.l som kan gå i vasken pga. dette. Er han ikke interessert er sjansen stor for at han likevel syns du er en bra person, og bare tar det som et koselig kompliment at du liker han.

Må vel bare ta tida til hjelp ja, men jeg har likt ham i over ett år! Hvor lenge skal jeg gå sånn her?

Tror ikke jeg skal prøve meg på ham. Jeg kan ikke sånt! Har aldri sjekka opp en fyr. Og jeg har kommet med ganske klare hint (syns jeg da), sånn at hvis han hadde likt meg, så hadde han nok gjort noe med det. Som sagt tidligere, mulighetene har vært der! (Det har forsåvidt vært i fylla da, så det er jo kanskje bra at det ikke har skjedd noe da. Er vel egentlig best at sånt skjer i edru tilstand...)

Dette er så typisk meg. Jeg vet jo at det ikke kan bli noe! Jeg vet jo at hvis en fyr liker meg, så vil han vise det (ihvertfall ifølge alle på KG ). Men likevel tolker jeg alle små tegn og finner på mange gode unnskyldninger for at han ikke har benyttet seg av mulighetene han har hatt.

Når jeg leser andre slike historier her inne, så tenker jeg jo "Bare innse det, han er ikke interessert!". Men når det gjelder meg, så håper jeg i det lengste. Altfor lenge. Jeg er håpløs og patetisk

[Gjest en som har det på samme måte..]

Har likt en fyr over ett år jeg også.. helt rett, det er ikke noen knapp man bare kan skru av. det er helt jævlig. det værste er at han ikke vet noen ting, og jeg kommer aldri til å klare å vise han hva jeg føler heller.

[Gjest Gjest_sofie_*]

Jeg hadde et forhold til en gift mann for ca 1 år siden... Vi var begge sinnsykt forelska og han separerte seg i en periode. Men turte til slutt ikke å dra fra kona/barna. Og her sitter jeg med vissheten om at han elsker meg og jeg elsker han. Men jeg vil sannsynligvis aldri få ham. Innerst inne går jeg og håper på at kona endelig skal gå fra ham, eller at han skal gå fra henne. Mitt syke sinn sier at det er jo ikke umulig, det er jo 10.000 skilsmisser i året. Men det er ikke akkurat sunt å gå å tenke sånn. Mest sannsynlig vil han aldri skille seg...

Poenget mitt er at det er over et år siden jeg så ham sist. Har ikke møtt, hørt eller sett ham siden da. Men likevel er jeg akkurat like forelska som sist jeg var sammen med ham. Tenker på ham hver dag og håper inni meg. Tror aldri jeg vil komme helt over det. Håper bare på å treffe en ny fyr som er enda bedre. Men det er ikke så enkelt når hodet er fullt av tanker om han jeg aldri fikk... Grunnen til at jeg ikke kommer over ham er at jeg fikk prøvd han ut lenge nok til å vite at det var ekte kjærlighet.

Du har jo ikke fått levd ut kjærligheten, du vet ikke hvordan han er alene, i senga, hva han tenker om livet, hvordan han oppfører seg som kjæreste. Du vet ikke hva du går glipp av, og han har (som vi vet) ikke samme følelsene for deg. Jeg vil tro du vil klare helt fint å komme over ham. Gå ut på byen i sommervarmen og finn deg en ny

[Gjest Abc]

Jeg hadde et forhold til en gift mann for ca 1 år siden... Vi var begge sinnsykt forelska og han separerte seg i en periode. Men turte til slutt ikke å dra fra kona/barna. Og her sitter jeg med vissheten om at han elsker meg og jeg elsker han. Men jeg vil sannsynligvis aldri få ham. Innerst inne går jeg og håper på at kona endelig skal gå fra ham, eller at han skal gå fra henne. Mitt syke sinn sier at det er jo ikke umulig, det er jo 10.000 skilsmisser i året. Men det er ikke akkurat sunt å gå å tenke sånn. Mest sannsynlig vil han aldri skille seg...

Poenget mitt er at det er over et år siden jeg så ham sist. Har ikke møtt, hørt eller sett ham siden da. Men likevel er jeg akkurat like forelska som sist jeg var sammen med ham. Tenker på ham hver dag og håper inni meg. Tror aldri jeg vil komme helt over det. Håper bare på å treffe en ny fyr som er enda bedre. Men det er ikke så enkelt når hodet er fullt av tanker om han jeg aldri fikk... Grunnen til at jeg ikke kommer over ham er at jeg fikk prøvd han ut lenge nok til å vite at det var ekte kjærlighet.

Du har jo ikke fått levd ut kjærligheten, du vet ikke hvordan han er alene, i senga, hva han tenker om livet, hvordan han oppfører seg som kjæreste. Du vet ikke hva du går glipp av, og han har (som vi vet) ikke samme følelsene for deg. Jeg vil tro du vil klare helt fint å komme over ham. Gå ut på byen i sommervarmen og finn deg en ny

Jeg fatter ikke at du har samvittighet ass. Hvis du først holder på med en som er gift, så kan du takke deg selv for alt. Du burde jo heller prøvd deg på en som ikke var gift og hadde barn da. Har du ingen tanker om at han har en familie? Tenk hvis han mannen din/faren til barna dine pulte en annen?

[Gjest hogwash]

Dette er så typisk meg. Jeg vet jo at det ikke kan bli noe! Jeg vet jo at hvis en fyr liker meg, så vil han vise det (ihvertfall ifølge alle på KG

Kan hende han er sjenert?

Kanskje han også er redd for å vise noe pga. arbeidsplassen?

Hinting funker vanligvis dårlig, ihvertfall hvis han er litt sjenert.

EDIT: Så ikke at dette var en urgammel tråd som abc nekroet.

Endret 17. mai 2010 av hogwash

[Gjest Trude]

Jeg likt en gutt jeg aldri kommer til å få ca et år nå. Jeg kommer ikke til å få han for han er så klar på at han elsker venninna mi som han var samme før. De er ikke sammen mer, men de har fortsatt kontakt og er avhengige av hverandre. Det er nok ikke det at jeg selv har lyst å bli samme han, men er veldig betatt av han. Og det er kanskje det som er selve problemet, at man kun liker forelskelsen. Nei, kjærlighet er noe hærk. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre i denne situasjonen, for ser begge to ganske ofte.

[Gjest fåutfingern]

Hvordan slutter man å være forelska?

Jeg har en kollega som jeg liker så utrolig godt. En som ofte tuller og småerter meg, noe jeg tidligere har tatt som tegn på at han liker meg. Men jeg har etterhvert skjønt at det ikke er tegn på det, da han ikke har gjort noe mer med det, selv om mulighetene har vært der. Og han har også sagt at han ikke vil finne seg dame på jobb.

Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke kan bli noe. Men hvordan kan jeg slutte å like ham? Han er en veldig fin type, både utenpå og inni, og jeg blir sjarmert hver gang jeg ser ham. Ser ham ikke så ofte lenger, men jeg klarer ikke glemme ham.

Hvorfor må jeg alltid bli forelska i dem jeg ikke kan få? Det skjer hver gang. Jeg er ikke en sånn som blir ofte forelska, men når jeg blir det, så blir jeg det så grundig at det varer kjempelenge. Det varer og varer selv om jeg vet jeg ikke kan få dem.

Er vel ingen som kan svare meg på noe her, men... Må bare få ut litt frustrasjon.

For det første: Jeg har en enkel leveregel. Hvis noen sier at du ikke kan, motbevis det!

Få ut fingern for f! det er ikke verre enn å gå for det. skjerp deg!

For det andre: Så lenger ned at du skrev at du ikke merker når noen liker deg.. du har ikke tenkt tanken på at tilfelle kanskje er det samme med han?

Jeg vet hvordan du har det, det er helt fryktelig. Min nåværende kjæreste møtte jeg på et vors for et år siden. jeg ble betatt med en gang, og jeg tenkte masse på henne, før jeg ettehvert glemte henne litt. Så for 3-4 måneder siden så møtte jeg henne igjen, og jeg bestemte meg for at hun SKULLE jeg ha. Hun er av den typen som spiller kostbar uten å være klar over det. Det var en liten periode hvor jeg trodde at jeg aldri kom til å få henne, men så tenkte jeg igjen at jeg skal uansett. jeg fikk ut fingern å jobbet meg oppover. Nå har vi vært sammen i to måneder, men jeg blir mer og mer forelsket for hver dag.

Hvertfall: poenget mitt er at jeg i ettertid har fått vite at hun ikke visste at jeg vaar interessert før det hadde gått litt tid.

Det jeg vil si til deg er: Bestem deg for at du SKAL ha han, og gjør det tydelig for han (mener ikke at du skal stalke vedkommende, men du skjønner). Gutter liker jenter som tar iniativ!

lenge siden du postet innlegget nå, så kan godt være mine råd er nytteløse, men hvis ikke, så har du hvertfall noe som kan hjelpe.

håper det ordner seg

[Gjest Martus14]

'

Det er ikke en knapp man kan skru av desverre!

Om det er det du vil,da er det bare å stå på ,det orner sæ nok skal du se.

Han er bar kostbar!

[AnonymBruker]

Jeg har vært forelsket i en mann jeg ikke kan få i 4 år. Jeg ser han bare 3 ganger i året eller noe slikt og han vet ikke at jeg er interessert. Han er i et forhold så jeg kommer aldri til å prøve meg på han. Drømmer om han om natten og smiler inni meg selv hvis noen nevner han. Sukk.. disse drømmene..