"Den Rette"?

[Gjest Gjest_Jente26_*]

Hei.

Jeg lurer på hvordan man kan vite at man har funnet den såkalte "rette". Den personen som du ser for deg at du kan leve livet sammen med, og som vil være der for deg i fremtiden...??

Selv er jeg i et godt etablert forhold. Og jeg har i den siste tiden blitt mer og mer skeptisk på om denne mannen er den jeg vil og kan leve med resten av livet mitt...

Det går bra så lenge vi er sammen med andre mennesker. Da "spiller vi på lag" , og gir uttrykk for at vi er svært så lykkelige.

Men når vi er alene, føles det som at vi ikke har noe å prate om.. Vi bare er der.. og det kjennes som alt er blitt en kjedelig vane..

Itillegg kjennes det som det er jeg som gjør alt sammen. Både når det gjelder økonomisk ansvar, huslig ansvar, lager mat, vakser klær, rydder, planlegger fritid og ferie og mye mye mer..

Han bare dilter etter, og sier alt er ok.

Jeg føler meg av og til mer som en mamma til han, enn kjæreste og samboer!

Jeg begynner bli mektig lei denne "livsstilen", og jeg ser ikke helt for meg dette livet i all evigheten..

Men samtidig ser jeg ikke for meg et liv uten denne mannen. Jeg savner har hver gang vi er fra hverandre, og jeg tror egentlig vi kan "bli gamle sammen"

(Jeg elsker han jo...)

Jeg har selv erfart at forholdet vårt har både opp- og nedturer, men denne nedturen har bare vart og vart.. Jeg venter på oppturen som gjør at jeg føler meg "nyforelsket" igjen..

Off off.. Mye syting fra en som egentlig har det bra..... (Men som vil slutte å være "mamma" for samboeren!)

Noen som har noen gode råd? Eller erfaringer..?

[Miss Dashwood]

Standardsvar comming up : Har du forsøkt å snakke med han om det? Hva sier han i så fall, når du tar opp disse problemene?

[Gjest Gjest]

Ja, har prøvd dette tidligere... Enten mener han at jeg maser.. Eller så kan han skjønne poenget, bli bedre for en periode, men så falle tilbake til gamle rutier... "gamle vaner er vanskelig å vende"... Veldig vanskelige tydeligvis.. :/

[Gjest LanaLane]

Jeg tror en aldri kan vite om den man er med er den rette. Det vil vise seg, derfor man tar sjanser i livet:)

[Gjest Cederic Rueben]

Den rette er bare noe mennesker har diktet opp for at man er redd for å være alene. Det finnes ingen den rette. Og tro at den rette er der ute er like idiotisk som å tro at nissen iløpe av 24 timer skal være i stand og besøke alle hus i verden. Heller at han i det helle tatt eksistere.

[Gjest Gjest_musa_*]

Han typen din høres ut som en dott. Skaff deg en skikkelig mann.

[Gjest Gjest]

Dette innlegget hadde jeg selv kunnet skrevet. Bortsett fra at jeg ikke er sikker på om jeg elsker han, som du er.

Det er ingen ting som tar livet av kjærligheten som en mann som ikke gjør sin del. Det representerer så mye for meg. I bunn og grunn har jeg begynt å se på han som en tiltaksløs dott!

[Gjest Lille Bie]

Den rette er bare noe mennesker har diktet opp for at man er redd for å være alene. Det finnes ingen den rette. Og tro at den rette er der ute er like idiotisk som å tro at nissen iløpe av 24 timer skal være i stand og besøke alle hus i verden. Heller at han i det helle tatt eksistere.

Himmel... kunne du vært mer kynisk?

Syntes det er en litt romantisk tanke jeg :rødme: Jeg har funnet min værtfall..

[Gjest Cederic Rueben]

Himmel... kunne du vært mer kynisk?

Selvfølgelig kan jeg det.

[Pingting]

Jeg lurer på hvordan man kan vite at man har funnet den såkalte "rette". Den personen som du ser for deg at du kan leve livet sammen med, og som vil være der for deg i fremtiden...??

Der gav du vel egentlig svaret selv...? Man bør absolutt ikke forvente å være stormforelska hele tiden, men man må også kunne klare hverdagen og tanken på en framtid sammen.

Jeg tenker en ting om hvordan du har det: enten fortsetter tvilen din, utvikler seg og du kommer etterhvert til å ønske å gjøre det slutt. Eller så kommer det til å gå over eller du bestemmer deg for at det er verdt å leve med. Jeg har vært i din situasjon, der tvilen kom snikende og jeg etterhvert ikke taklet tanken på en fremtid med han som da var min sambo. Det ble slutt, og jammen er jeg glad for det! Jeg tror ihvertfall du bør gi dette mer tid før du gjør noe med situasjonen.

Jeg satt tilslutt opp en liste over de kvalitetene og egenskapene jeg trodde ville være viktig for meg i fremtiden, og han passet ganske dårlig inn. Samtidig er man jo glad i partneren sin, så det er vanskelig å gi slipp. Alle har jo noen gode sider.

Men jeg må si jeg blir litt skeptisk når han sier at du "maser" når du vil snakke om forholdet. Det kan jo hende du legger det frem på feil måte (slik at det faktisk oppfattes som masing), men ellers er man nødt til å kommunisere i et forhold for at det skal fungere. Ingen som kan lese tanker.

Jeg tror ikke "den rette" finnes. Det gjelder bare å finne en person man kan holde ut med så lenge som mulig, og ha det så gøy med som mulig.

Den rette er bare noe mennesker har diktet opp for at man er redd for å være alene. Det finnes ingen den rette. Og tro at den rette er der ute er like idiotisk som å tro at nissen iløpe av 24 timer skal være i stand og besøke alle hus i verden. Heller at han i det helle tatt eksistere.

Enig. Det er heller ingen grunn til å avskrive realitetene fordi det er en "romantisk tanke" synes jeg. At det finnes en person man kan leve leeenge, betyr ikke at man holder ut for evig. Eller at det ikke finnes flere man kunne vært sammen med.

Jeg synes det blir mer romantisk når man setter det i den virkelige konteksten, jeg. Av alle de menneskene man kunne leve med, og på tross av alle småtingene som gjør deg gal, så har du valgt å være sammen med h*n. At man er villig til å ofre noe for et forhold som ikke er tatt rett ut av en romantisk film. Og at selv om man til tider kan ha tvil og mordtanker prøver man å holde ut og gidder ikke gi opp med det første.

[Gjest Lille Bie]

Selvfølgelig kan jeg det.

Jeg tviler ikke!

[Gjest LindaMarie75]

"Den rette" er et dynamisk begrep slik jeg ser det . Den rette er relatert til i hilken livsfase du befinner deg i. JEg har liten tro på at man finner en person man kan definere som et statisk riktig valg. Dersom dette skjer så reflekterer det mer evnene til å tilpasse seg i takt , enn som en sjebnesvalg.

Den rette henger altså sammen med hvor du er i livet. Han du er sammen med nå var rett da, men kanskje ikke nå. Det må du finne ut av

Lykke til

[Nabodama]

Jeg tror jeg har funnet den rette for meg, fordi han har alt jeg ser etter i en mann....nesten ihvertfall. Og de små tingene jeg kunne ønske annerledes er så lite viktige i den store sammenhengen.

Jeg vet at skulle jeg hatt en annen, ville jeg lett etter de samme egenskapene i ham, og de ville jeg sannsynligvis ikke funnet i noen andre. For det er sammensetningen av alle de små og store tingene som gjør mannen min unik for meg sånn sett.

Vel, vi har ikke hatt bare oppturer, men vi har vokst sammen i stedet for å gli fra hverandre når vi har hatt tunge tider.

[Sulosi]

Jeg har funnet den rette:) men før jeg fant han måtte jeg finne meg selv og vite hvordan jeg ville ha det...sånn at jeg kan leve med de feilene "vi" har.

Ser alle mine tidligere forhold sisste ti år i en mye større sammenheng nå.

Lykke til!!!