Alenemødre

[Gjest Gjest]

Jeg har to venninder som er alenemødre. Jeg må si at jeg reagerer på at ungene deres må forholde seg til nye kjærester til disse mødrene. i å for seg greit nok at man kan få seg en ny kjæreste men når det er en ny en igjen etter få månder så reagerer jeg. Jeg ser at de nye mennene kommer etter kort tids bekjentskap hjem (når ungene er hjemme), på overnatting. Så kan det gå noen få månder å det blir slutt, så er det den samme reglen på nytt igjen, inn med en ny mann før sengen har blitt kald etter den forrige kjæresten.

Folk lever livet sitt som de vil selv ja, men hva lærer disse mødrene barna sine med slike lettvinte holdninger?

Ungene må jo bli helt forvirret. Jeg sier ingenting, men jeg hinter endel, da kommer det unskyldninger som at den forrige kjæresten forstår meg ikke, er så forelsket, han er jo så snill. Javel sier jeg, men jeg synes litt synd på ungene. Deres behov kommer jo helt klart i andre rekke.

Jeg synes at man ikke skal gå så fort frem når man har unger, kan ikke tro at det er bra for ungene å se at mor har to nye kjærester i året heller.

Ja det er sikkert menn som er slik også.Jeg er forøvrig mor til to selv.

[Gjest deltidsmamma]

Enig med deg. Nå har jeg begynt å være på utkikk etter en ny mann, men det skal altså være en mann for meg, ikke til barnet mitt. Om jeg finner en, så kommer det til å ta både vinter og vår og gjerne mer til, før han kommer til å bli introdusert for resten av husstanden. Derfor ønsker jeg helst en som har barn selv og forstår dette.

Skjønner meg ikke på menn som lar seg lokke inn i "familieforhold" så raskt. Jeg synes det sier vel så mye om dem, som om alenemødrene du disser i hovedinnlegget.

[Belit]

Jeg for min del synes at hvis man virkelig bryr seg om hvordan andres barn har det, så får man gjøre det skikkelig. Ikke "hinte endel", men sette seg ned og ta en ærlig og direkte alvorsprat hvor man setter de rette ordene på problemstillingen, men på en klangbunn av varme og omtanke. Fokus må for ditt vedkommende være hvor mange nye kavalerer barna blir nødt til å forholde seg til, ikke hvor mange kavalerer de faktisk har. Du kunne jo tilby deg å stille opp som barnevakt innimellom, slik at venninnene dine kan ha herrebesøk uten at barna må forholde seg til det?

[Julie:)]

Jeg tenker at det skal være nøye gjennomtenkt at barna blir introdusert for nye kavalerer. En ting er holdningene man viser ovenfor barna sine som det blir skrevet ovenfor her, men en annen ting å tenke på er alle de brutte relasjonene disse barna har. De er nødt til å forholde seg til en person som kommer inn i livene deres, ofte blir barna veldig glad i mammas eller pappas nye kjæreste. Knytter seg til de og får en god relasjon til de. Så forsvinner de noen ganger fort og andre ganger etter litt tid, de ser ikke alltid grunnen til dette. Dette kan være vondt og sårt for de og kan sette mange følelser i sving. Noen husker også kanskje bruddet mellom mamma og pappa, da fungerer dette kanskje som en kniv som river rundt i såret som allerede er der?

Det er så mange hensyn å ta når barn blir en del av mors eller fars kjærlighetsliv. Det er viktig å tenke på barnas rolle oppi alt. Jeg syns det er synd om folk tar lett på dette. Er dette et tema som er nok oppe? Det er jo veldig vanlig med samlivsbrudd med barn og da også veldig vanlig at barn opplever nye kjærester.. Det burde kanskje være et større tema?? Lett og tenke at barn er tilpassningsdyktige og takler det som måtte være.

[Gjest Gjest]

Jeg ble alene med 2 barn for en liten stund siden, og jeg vil ikke la barna mine møte noen fremtidig kjæreste før jeg er sikker på at det er seriøst.

Dette er også noe barnefaren sier han vil praktisere.

Men det jeg lurer litt på er, når jeg en gang får meg en kjæreste blir det da feil å få besøk av han på kvelden etter at de har sovnet? Kan liksom se for meg å være nyforelsket å bare se han 2 dager hver 14 dag..

Event. gjemme han i boden om de våkner, noe de forresten aldri pleier å gjøre, men man vet jo aldri..

[Julie:)]

Besøk er en ting.. Du har vel besøk av venner etter barna har lagt seg? Men overnatting er en annen ting. Ville ikke tatt sjansen på at barna aldri våkner.. Les omgangsyke som har en tendes å komme kastende på midt på natta, listen er egentlig lang..

Saken er ikke hvorvidt barna ser denne personen, men hvordan og om man involverer vedkomne i barnas liv! Det er en stor forskjell. En på overnatting når barnet kommer tuslende inn på rommet til mor eller far også ligger det en i sengen som barnet aldri har sett eller hørt om er ikke veldig heldig. Om dere sitter å ser en film i stua og barnet kommer tuslende er det ikke værre enn å ha en venn/venninne på filmbesøk. Tenk igjennom hva som blir sagt og hvordan man går frem. Når min kjæreste møtte min datter for første gang møtte hun han ikke som min kjæreste. Det kunne like gjærne vært en venn av meg. Så forklarte vi litt etter litt. Det gikk veldig fint. Men så har hun aldri møtt noen andre heller..

[gullet76]

Helt enig i at barn ikke skal introduseres til nye menn hele tiden. Hvertfall ikke når de åpent viser at de er kjærester og han overnatter. En ting er besøk etter at barna har lagt seg, det ser jeg ikke noe problemer med.

Når man introduserer ny mann for barna så skal man være sikker på at det er seriøst ja. Men å sette en tidsbegrensning på når man vet om det er seriøst, det vil jeg ikke. For noen vet det fra første sekund, mens andre bruker mndvis på føle at det er noe å satse på. Her må man bare se an situasjonen. Vi introduserte hverandre for barna våre når vi hadde kjent hverandre en mnd, og nå etter 7 mnd har vi kjøpt hus sammen.

Dog kan noen jenter være rimelig blinde når det gjelder kjærlighet. Sier jenter, for det er som regel vi som ser rosa skyer og giftemål ganske tidlig (drar ikke alle under en kam nei). Noen er kanskje mer redd for å være alene, og innbiller seg at den nye mannen er den rette. Ikke alltid så lett, og selvsagt trist at ungene blir sittende midt oppi alle disse nye mennene...