Klistremerke-/belønningssystemer

[Gjest kaffedama]

Med min stadig voksende mage er det nødvendig at sønnen som nærmer seg to og et halvt lærer seg til å gå opp trappene selv (vi bor i 4. etg uten heis). Han KAN selvfølgelig, men problemet har vært at han ikke vil. I dag innførte jeg et klistremerkesystem hvor han får et klistremerke hver gang han går opp trappa på egenhånd. Det fungerte supert i dag, han løp omtrent opp.

Da jeg fortalte mannen om det var han temmelig skeptisk, tror han ser muligheter i det fjerne for at sønnen ikke vil gjøre noenting uten å få noe for det.

Til hvilke formål bruker dere klistremerke- eller andre belønningssystemer, og hvilke fordeler og ulemper ser dere? Evt hvor går grensa for hva man bruker sånne systemer til og hva man ikke bør bruke det til?

[camilla*]

Vi har brukt det en del, spesielt på jenta vår tidligere.

Vi brukte det på å ikke krangle/protestere på å gre håret, spise frokost uten å protestere, legge seg uten protester.

Kan brukes til det man selv ønsker.

Vi hadde en pose i skapet med div småplukk/ting - alt fra klistremerker til blyanter, viskelær anne billige ting unger liker...

I starten hadde vi kanskje to dager før det var "premie" så fire dager osv.

Etter en periode så "sklir" klistremerkene ut av tankene , men rutinene er innarbeidet !

Så kommer ungen på at det er lenge siden man fikk klistremerker, og da tenker man seg om og finner evt en ny uvane å jobbe med eller man bli enige om at akuratt nå trenger ikke vi det.

Sist vi brukte klistremerker (nå er de 10 år så de velger å tegne smilefjes) så hadde vi det for å være blide fra man stod opp og til man gikk på skolen. (det var krangling uten like her hver morgen en periode) Vi satte opp 10 ruter (fikk bare de dagene de skulle på skolen) og klarte de det kunne de velge mellom aktiviteter som vi gjorde sammen (badeland, kino, bowling, grilltur osv) Dette var veldig populært, og ikke minst "premien"

Har ikke vært slik at "de krever klistremerke/goder" for å gjøre noe. Har vært helt ok når de skjønner at det ikke trengs lenger.

For oss har det bare vært positivt !

[Gjest Gjest_ma_*]

Lær deg heller litt pedagogikk, ex alderstypiske trekk. Og handle ut fra det.

Dette klistremerke/belønningssystemet syns jeg er helt IDIOTISK.

Det er naturlig for ungene å protestere/være i trassalder, det har noe med løsriving å gjøre. Det er sunt å være viljesterk.

[camilla*]

Viljesterk ja, men de trenger også å lære hensyn (mamma kan ikek bære deg opp trappen lenger pga den store magen)

de trenger å bruke viljestyrken til å ikke bli kranglete/sure..

Klistremerkene brukes som et lokkemiddel for å få frem det positive.

Kan sikkert bruke andre måter og.

Synes du kan komme med andre forslag på god pedagogikk da ! TS spør jo !

[Gjest Gjest]

Har vært i samme situasjon, og vi lekte oss gjennom utfordringene vi...

Hvem kommer først opp til 2. etg...3. etg... 4. etg?

Mamma med den store magen og de tunge posene, eller store sterke gutten/jenta?

[Glynis]

En generell ulempe er vel at de kan begynne å forvente klistremerke/belønning for å gjøre ting de ærlig talt burde gjort uten belønning.

[Gjest Gjest]

Vi har brukt klistremerkebelønning i forbindelse med potte - og dotrening. Det har funka veldig bra, det har motivert barna på en ålreit måte.

Jeg tror det er best å bruke dette i helt konkrete situasjoner, som legging og andre rutiner, eller som TS nevner, å gå opp trappa selv. Ser ingenting galt i det, men det gjør kanskje andre?

[Gjest imli]

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å bruke sånne systemer. Det minner jo strengt tatt mer om dressur enn oppdragelse.

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Det minner meg om måten jeg oppdrar hunden min på Barn må ærlig talt kunne forstå hva som forlanges av dem uten å bli belønnet for hver minste ting. Høres helt vanvittig ut for meg ..

[Minni-Mus]

Jeg har ikke begynnt å bruke noe klistremerksystem til minsnart 2årige jente. Men er godt mulig at vi begynner med det. jeg ser ingen problemer i å bruke det til noen konkrete ting.

Selv vet jeg om mange kjempeflinke pedagoger i barnehager rundt om kring i landet som bruker klistremerksystem i barnehagen. Spesiellt ved do-trening.

[Gjest Gjest]

Belønningssystemer brukes både i barnehage og skole, ved PPT-opplegg og som anbefaling fra helsestasjonen. (Fikk selv anbefaling av helsestasjonen, men brukte det ikke). Kjære bedrevitende gjest; siden du så ettertrykkerlig mener at dette er iditoti bør du komme med konstruktiv grunngivelse for dette og ikke bare hovere. Som sagt har jeg ikke brukt det, men tror gjerne det fungerer forbigående og for èn eller to situasjoner når det er gjennomtenkt. Man skal jo ikke basere hele oppdragelse på belønning.

[Gjest Gjest_Molly_*]

Dressur og barneoppdragelse kan være to sider av samme sak...

Poenget er at man skal få lysst til å gjøre ting.

Forøvrig så benytter vi belønning ubevisst hele tiden.

Ungen skriker og maser og vil ikke gå opp trappa. Til slutt blir du lei også bærer du ungen opp. Og ungen har lært at skrik og masing til slutt belønnes med å bli bært. Dvs. man får belønning for negativ adferd.

Poenget her er å få belønning for positiv adferd.

Så lenge ungen det her er snakk om bare er 2,5 år så er det kanskje greit med belønning a la klistremerke hver gang han har klart å gå opp trappa selv.

Jeg har mer benyttet metoder som at vi skal krysse av for 5 (eller 7 eller 10) ganger og når man har fått disse kryssene så får man en premie. Det trenger ikke være en ting men noe annet som barnet synes er gøy. Gjerne noe man kan gjøre sammen.

Etterhvert kan kanskje ts gi premie til ungen sin når han har klart å gå trappa selv så og så mange dager istedenfor hver gang. Og etterhvert så vil nok ungen gå i trappa helt av seg selv!

Bruker dette systemet ennå jeg nå som barna er tenåringer. Dvs. vi har et oppslag på kjøkkenet over ting som skal gjøres i huset. Vi krysset av for hva som er gjort også får man ukelønn deretter. (det er også en form for premiering).

[Gjest Gjest_Karoline_*]

Dressur og barneoppdragelse kan være to sider av samme sak...

Poenget er at man skal få lysst til å gjøre ting.

Forøvrig så benytter vi belønning ubevisst hele tiden.

Ungen skriker og maser og vil ikke gå opp trappa. Til slutt blir du lei også bærer du ungen opp. Og ungen har lært at skrik og masing til slutt belønnes med å bli bært. Dvs. man får belønning for negativ adferd.

Poenget her er å få belønning for positiv adferd.

Så lenge ungen det her er snakk om bare er 2,5 år så er det kanskje greit med belønning a la klistremerke hver gang han har klart å gå opp trappa selv.

Jeg har mer benyttet metoder som at vi skal krysse av for 5 (eller 7 eller 10) ganger og når man har fått disse kryssene så får man en premie. Det trenger ikke være en ting men noe annet som barnet synes er gøy. Gjerne noe man kan gjøre sammen.

Etterhvert kan kanskje ts gi premie til ungen sin når han har klart å gå trappa selv så og så mange dager istedenfor hver gang. Og etterhvert så vil nok ungen gå i trappa helt av seg selv!

Bruker dette systemet ennå jeg nå som barna er tenåringer. Dvs. vi har et oppslag på kjøkkenet over ting som skal gjøres i huset. Vi krysset av for hva som er gjort også får man ukelønn deretter. (det er også en form for premiering).

Ja - og man løper en veldig stor risiko for at ungene ikke vil gjøre noe hjemme uten å få belønning for det.

[Gjest Gjest]

Belønningssystemer brukes både i barnehage og skole, ved PPT-opplegg og som anbefaling fra helsestasjonen. (Fikk selv anbefaling av helsestasjonen, men brukte det ikke). Kjære bedrevitende gjest; siden du så ettertrykkerlig mener at dette er iditoti bør du komme med konstruktiv grunngivelse for dette og ikke bare hovere. Som sagt har jeg ikke brukt det, men tror gjerne det fungerer forbigående og for èn eller to situasjoner når det er gjennomtenkt. Man skal jo ikke basere hele oppdragelse på belønning.

helt riktig, slikt belønnings systemer bruker vi.

det var tidligere en her inne som kommenterte dette og at det var lite pedaogisk. det er helt feil. dersom det er nøye gjennomtenkt og utføres riktig er det god pedagogikk..

noen barn trenger ikke dette og kan fint prestere ting uten materiell belønning. det er trossalt den verbale rosen som er den beste belønningen. men for alle fungerer ikke dette, barn er ulike og dette må taes med i betraktningen.

jeg er pedagogisk leder i barnehage og har 5 år på skolebenken innenfor pedagogikk.

jeg jobber som pedagogisk leder på en avdeling for 1-5 år.

noen barn trenger et ekstra push for å få en ønsket atferd. den verbale rosen er jo trossalt noe man får etter en handling de har utført.

men hvordan får de til å utføre denne handlingen?

klistremerker eller andre merker kan være en drivkraft for de.

feks det å be en hel barnegruppe til å rydde når det er lunsj, er ikke alltid like lett. men hvis jeg forteller om at de skal få et ryddemerke hvis de gjør dette, er ganske mange aktivt i gang med å rydde. da tegner jeg et merke på hånden. de kommer hjem og viser stolt frem dette.

vet mange foreldre har tatt etter og bruker dette hjemme. for vi ser barna kommer hjemmefra med slike merker på hånden også.

etterhvert som dette fungerer, blir dette en god rutine og vane for de.

deretter slutter jeg å reklamere for ryddemerker. de kan komme å spøre om dette, men da kan jeg si at- fortsetter du å være flink vil du få et ryddemerke på slutten av dagen. jeg ser DEG og legger merker til det du gjør.

også kommer jeg bort og begynner å tegne på hånden deres, etterfulgt med "nå har jeg sett at du har vært kjempe flink i hele dag så nå fortjener du et ryddemerke!"

og etterhvert et ryddemerke for å vært flink i flere dager.

da er det EKSTRA stas å få dette, for da vet de at dette ryddemerke er en ekstra stor ting som ikke alle får bare ved å ha ryddet 2-3 ting.

dette har fungert utmerket på min avdeling, og jeg ser stadig fremgang i den ønskede atferden.

grunn for at jeg velger å avta med dette etterhvert er nettopp pågrunn av at de har lagt til en god rutine og atferd og de gjør ting uten å få et ryddemerke hver gang.

et godt belønningssystemt bør være gjennomtenkt, ikke det at barna får ting og tang for hver ønsket atferd men et enkelt et som er engelt gjennomførtbart.

det samme er med time out- når barna gjør bevist uønsket atferd er dette en måte å veilede barna på. eller at når man oppfører seg dårlig ved matbordet sitte lenger enn de som har vært flinke. dette er en belønning for de som har vært flinke, det å kunne gå fra først.

men det er viktig å understreke at å forklare hva vi forventer, hva som er en god oppførsel (definere dette og komme med eksempler på god og dårlig oppførsel. slik at de vet hva som forventes.) og forklare ting som handler mer enn å bare si "nei! du får ikke lov!" men begrunne hvorfor.. gir barnet en større forståelse. og når ønsket atferd er på plass, viktig å rose! dette er trossalt den største belønningen de får!

men generelt handler dette om konsekvens handling ut fra både possitiv og negativ atferd.

[Gjest Gjest_ma_*]

ROS er det beste belønningssystemet som fins. Verbal belønning.

Barn må da kunne lære å gjøre noe uten å få materiell belønning. Det må lære seg å se og forstå konsekvenser av egen handling.

Klistremerke eller annen konkret belønning for å få ønsket adferd så mener jeg barnet ikke lærer å tenke over situasjonen men er heller opptatt av belønningen.

Straff og belønning er tatt ut fra Behaviorismen:

" De behavioristiske prinsippene bygger som sagt på objektivisme fra naturvitenskapen. Der legges det til grunn at mennesket er et objekt, og at man kan observere rent fysisk hvordan mennesket reagerer. Tenking og følelser blir sett på som rene kjemiske reaksjoner. Forskningen i behaviorismen legger stor vekt på den klassiske påvirkningsmodellen: Stimulus à Individ à Respons. Man observerer hva som påvirker individet, og hvilken atferd som følger av påvirkningen, altså responsen. Hovedtankene inne behaviorismen er at mennesket reagerer automatisk på ytre stimuli, og at det er en lovmessighet mellom stimuli og respons. Forskernes mål er å finne lovmessigheten, slik at man kan kontrollere menneskets følelser og reaksjoner. Belønning og straff er der et viktig virkemiddel, og ble mye brukt i eksperimenter." ....sakset fra nettet.

[Gjest Gjest_ma_*]

Jeg tror man skal være litt forsiktig med å bruke sånne systemer. Det minner jo strengt tatt mer om dressur enn oppdragelse.

Signerer denne

[Gjest Gjest_ma_*]

Har vært i samme situasjon, og vi lekte oss gjennom utfordringene vi...

Hvem kommer først opp til 2. etg...3. etg... 4. etg?

Mamma med den store magen og de tunge posene, eller store sterke gutten/jenta?

Signerer denne også jeg

[Gjest New Dawn]

helt riktig, slikt belønnings systemer bruker vi.

det var tidligere en her inne som kommenterte dette og at det var lite pedaogisk. det er helt feil. dersom det er nøye gjennomtenkt og utføres riktig er det god pedagogikk..

noen barn trenger ikke dette og kan fint prestere ting uten materiell belønning. det er trossalt den verbale rosen som er den beste belønningen. men for alle fungerer ikke dette, barn er ulike og dette må taes med i betraktningen.

jeg er pedagogisk leder i barnehage og har 5 år på skolebenken innenfor pedagogikk.

jeg jobber som pedagogisk leder på en avdeling for 1-5 år.

noen barn trenger et ekstra push for å få en ønsket atferd. den verbale rosen er jo trossalt noe man får etter en handling de har utført.

men hvordan får de til å utføre denne handlingen?

klistremerker eller andre merker kan være en drivkraft for de.

feks det å be en hel barnegruppe til å rydde når det er lunsj, er ikke alltid like lett. men hvis jeg forteller om at de skal få et ryddemerke hvis de gjør dette, er ganske mange aktivt i gang med å rydde. da tegner jeg et merke på hånden. de kommer hjem og viser stolt frem dette.

vet mange foreldre har tatt etter og bruker dette hjemme. for vi ser barna kommer hjemmefra med slike merker på hånden også.

etterhvert som dette fungerer, blir dette en god rutine og vane for de.

deretter slutter jeg å reklamere for ryddemerker. de kan komme å spøre om dette, men da kan jeg si at- fortsetter du å være flink vil du få et ryddemerke på slutten av dagen. jeg ser DEG og legger merker til det du gjør.

også kommer jeg bort og begynner å tegne på hånden deres, etterfulgt med "nå har jeg sett at du har vært kjempe flink i hele dag så nå fortjener du et ryddemerke!"

og etterhvert et ryddemerke for å vært flink i flere dager.

da er det EKSTRA stas å få dette, for da vet de at dette ryddemerke er en ekstra stor ting som ikke alle får bare ved å ha ryddet 2-3 ting.

dette har fungert utmerket på min avdeling, og jeg ser stadig fremgang i den ønskede atferden.

grunn for at jeg velger å avta med dette etterhvert er nettopp pågrunn av at de har lagt til en god rutine og atferd og de gjør ting uten å få et ryddemerke hver gang.

et godt belønningssystemt bør være gjennomtenkt, ikke det at barna får ting og tang for hver ønsket atferd men et enkelt et som er engelt gjennomførtbart.

det samme er med time out- når barna gjør bevist uønsket atferd er dette en måte å veilede barna på. eller at når man oppfører seg dårlig ved matbordet sitte lenger enn de som har vært flinke. dette er en belønning for de som har vært flinke, det å kunne gå fra først.

men det er viktig å understreke at å forklare hva vi forventer, hva som er en god oppførsel (definere dette og komme med eksempler på god og dårlig oppførsel. slik at de vet hva som forventes.) og forklare ting som handler mer enn å bare si "nei! du får ikke lov!" men begrunne hvorfor.. gir barnet en større forståelse. og når ønsket atferd er på plass, viktig å rose! dette er trossalt den største belønningen de får!

men generelt handler dette om konsekvens handling ut fra både possitiv og negativ atferd.

Nå er jeg av den mening at mor og far vet bedre hva som funker innen hjemmets fire vegger enn pedagogiske ledere i en barnehage. At dette funker på en forsamling av barn er en ting - å velge den løsningen hjemme er en helt annen sak. Hjemme kan man snakke rolig med barnet og vente til barnet forstår at dette er noe han eller hun må gjøre - det er liksom ingen diskusjon om saken. Selvfølgelige oppgaver må et barn kunne påta seg uten belønning - som f.eks. å gå opp trappen alene, være med å handle uten å hyle seg til snop eller leker, gå til tannlegen, gå til legen, legge seg om kvelden, pusse tenner, stå opp om morgenen, osv ..

Men nå er jeg imot belønning hjemme i det hele tatt .. synes det er temmelig idiotisk av foreldre å belønne 6-ere på skolen, idrettsprestasjoner, sertifikat om de ikke begynner å røyke eller drikke .. det siste pga at jeg har sett endel tilfeller hvor de unge har smugrøykt - og fått lappen - jeg kjenner til og med to som begynte å røyke etter at de hadde fått lappen av foreldrene

[Gjest Gjest]

ROS er det beste belønningssystemet som fins. Verbal belønning.

Barn må da kunne lære å gjøre noe uten å få materiell belønning. Det må lære seg å se og forstå konsekvenser av egen handling.

Klistremerke eller annen konkret belønning for å få ønsket adferd så mener jeg barnet ikke lærer å tenke over situasjonen men er heller opptatt av belønningen.

Straff og belønning er tatt ut fra Behaviorismen:

" De behavioristiske prinsippene bygger som sagt på objektivisme fra naturvitenskapen. Der legges det til grunn at mennesket er et objekt, og at man kan observere rent fysisk hvordan mennesket reagerer. Tenking og følelser blir sett på som rene kjemiske reaksjoner. Forskningen i behaviorismen legger stor vekt på den klassiske påvirkningsmodellen: Stimulus à Individ à Respons. Man observerer hva som påvirker individet, og hvilken atferd som følger av påvirkningen, altså responsen. Hovedtankene inne behaviorismen er at mennesket reagerer automatisk på ytre stimuli, og at det er en lovmessighet mellom stimuli og respons. Forskernes mål er å finne lovmessigheten, slik at man kan kontrollere menneskets følelser og reaksjoner. Belønning og straff er der et viktig virkemiddel, og ble mye brukt i eksperimenter." ....sakset fra nettet.

jeg må le litt når jeg leser slikt.. teori og praksis kan ha verdens største sprik!

kan være så flott og idyllisk når man leser om slikt. og som jeg nevnte tidligere også at verbal ros er den beste belønning. men dette er gjerne noe man gjør ETTER en ønsket atferd.. i håp om at atferden skal gjenta seg..

men her ligger det mer på hvordan få barnet til å gjøre denne handlingen..

til en annen her inne som skrev om dette med første- man- til- å-.... - prinsippet.

dette stimulerer konkurranse instinket ved å stadig skulle konkurrere med barnet. første man opp trappa, første mann til å...

skal man bruke et slikt prinnsipp på alt man ønsker av atferd vil det fort oppstå konflikter og grining når lillebror/søster blir født og han skal konkurere alt med han/henne. og så skal du la barnet vinne hver gang.. turtaking svekkes, dessuten får barnet en forhøyet egoisme.

det kan faktisk bli prestasjons angst fremvirkende i fremtiden dersom man bruker dette som et middel for å få barnet til å gjøre dette..

det å være best og flinkest er lite pedagogisk, siden dette kan virke mot sin hensikt i eldre tilstand eller når barnet leker med andre. grin og spetakkel fordi han andre var flinkest eller best..

[Gjest New Dawn]

jeg må le litt når jeg leser slikt.. teori og praksis kan ha verdens største sprik!

kan være så flott og idyllisk når man leser om slikt. og som jeg nevnte tidligere også at verbal ros er den beste belønning. men dette er gjerne noe man gjør ETTER en ønsket atferd.. i håp om at atferden skal gjenta seg..

men her ligger det mer på hvordan få barnet til å gjøre denne handlingen..

til en annen her inne som skrev om dette med første- man- til- å-.... - prinsippet.

dette stimulerer konkurranse instinket ved å stadig skulle konkurrere med barnet. første man opp trappa, første mann til å...

skal man bruke et slikt prinnsipp på alt man ønsker av atferd vil det fort oppstå konflikter og grining når lillebror/søster blir født og han skal konkurere alt med han/henne. og så skal du la barnet vinne hver gang.. turtaking svekkes, dessuten får barnet en forhøyet egoisme.

det kan faktisk bli prestasjons angst fremvirkende i fremtiden dersom man bruker dette som et middel for å få barnet til å gjøre dette..

det å være best og flinkest er lite pedagogisk, siden dette kan virke mot sin hensikt i eldre tilstand eller når barnet leker med andre. grin og spetakkel fordi han andre var flinkest eller best..

Jeg synes jo det er en tankevekker at en pedagogisk leder i en barnehage - og en med 5 års pedagogutdanning ikke klarer å skrive riktig. Og i tillegg ikke ser forskjell på et barn i en hjemmesituasjon og en barnehage med 25 unger.

Man må kunne skille jobb og privatliv. Jeg for min del er utdannet innen økonomi og jobber i bank - allikevel har jeg unger som stadig vekk er blakke, og som ikke er særlig flinke til å spare penger. At jeg er flink på jobb betyr ikke at jeg er profet på hjemmebane.