Trøtt og sliten

[Gjest Nikkis]

hva er det som gjør at en ikke har noen rettigheter etter barnet har fylt 12 år. Faren til gutten min har prøvd i 5 år nå å bryte ned gutten for å få han på sin side, og nå har han klart det. den gode tonen vi hadde oss i mellom er borte, gutten snakker bare drit til meg, får jeg meil fra han er det bare for å fortelle hvor forferdelig jeg er som menneske, at jeg tenker bare på meg selv. Fikk skolepapirer fra skolen hans i dag og der ligger han og vipper mellom stryk og godkjent i alle fag, det er ikke et fag som skiller seg ut som favorittfaget. faren vil ikke snakke med meg og det er vel like bra, men han vil ikke ha noen komunikasjon i det hele tatt, for han lar gutten snakke og det til advokaten min også, så nå har jeg bestemt meg for å ikke ha advokat lengre. Faren står i bakgrunnen og forteller gutten at han må fortelle meg at jeg behandler han som et dyr, jeg er syk i hodet, finnes ikke noe bra med meg i det hele tatt, og dette sier gutten så til meg. Jeg tørr ikke ringe gutten mer, for jeg vil ikke høre på alt det som blir sagt, ikke kan jeg kjefte på han heller, for da legger han bare på. faren har alle rettigheter i verden til å gjøre hva pokker han vil, og jeg kan ikke gjøre en dritt. Advokaten min sier også at det er ikke noe jeg kan gjøre så lenge gutten ikke vil komme, vel gutten vil ikke komme for farens tår bak og snakker dritt om meg, ohvor stygg jeg er osv, det som skremmer meg litt er at gutten ikke klarer å tenke selv, for han var her i påsken og hadde det veldig bra, lo og koste seg med oss alle, og nå plutselig er jeg bare stygg???? hva er vitsen med delt foreldre ansvar når den ene har alt å si, og den andre har ikke noe den skulle sagt i det hele tatt? jeg forstår det ikke. Lei av alt for tiden, for mellomste min har store problemer med dette nå, for han tror ikke broren er glad i han. han har blitt sviktet av faren sin også, så det blir på en måte verre for han, og det eneste jeg kan gjøre er å prøve å fortelle at det er ikke broren som bestemmer, men faren. Broren er veldig glad i deg osv osv, men det er ikke lett når han plutselig tar til tårer og blir veldig lei seg. Noen ganger har jeg lyst til å fortelle gutten på 15 at nå er det nok, men jeg vet at det ikke er han, men faren, men det er bare det at jeg kan ikke gjøre noe. Så selv om faren hans ikke er i nærheten av mine andre barn så blir de og ødelagt av det han gjør, bare for at jeg ikke skal få ha noe med gutten å gjøre. Alt dette for at jeg vil se gutten min i sommer. nei det er ikke lett verken for meg eller for noen av mine barn, og jeg tror faktisk det er verst for han på 15 som må leve med en far som bruker han som hoggestabbe. barnevernet kan ikke gjøre noe heller, i følge advokaten min, og han mener at det bare vil gjøre tingene verre. jeg vet ikke omd et egentlig kan bli verre.

[*Lavendel*]

Hva skal man si?

Uutholdelige situasjoner som dette er alltid vanskelige, men jeg håper at sønnen din etterhvert klarer å få et nyansert syn på livet og kan selv avgjøre, uten påvirkning fra andre, hva han vil og synes..

Jeg kan bare sende deg en stor klem og ønske deg lykke til og håpe at ting blir bedre....