Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Hankjønn
Skrevet

Hei.

Må bare få ut litt nå. Er forelsket i ei jente som er gift.

Det gjør så vondt, har hatt disse følelsene lenge nå. Klarer ikke å styre unna. Hun er en kollega, så jeg ser henne hver dag.

Vet jeg burde skifte jobb osv... men har noen andre her slitt med samme følelser?

Vil gjerne vite at jeg ikke er den eneste som har ddet helt jæ..ig.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Å ja... gjett om jeg har... :(

Det er en fæl situasjon, men det er egentlig bare snakk om å ta tida til hjelp. Du vet jo selv at det ikke kan bli noe, så hvorfor ikke nyte henne som en god venn og god kollega?

Etter en stund (og det kan ta lang tid, jeg vet det...) vil følelsene dine dø ut når de ikke får næring, men det er viktig at du jobber med det sjøl også.

Klart det "letteste" er å skifte jobb, men det er ikke bare å gjøre det heller når du sikkert trives godt der du er.

Suz - syns synd på deg :cry:

Gjest Anonymous
Skrevet

Kan man spørre om denne damen har de samme følelsene for deg? Dersom det er tilfelle så har du virkelig et problem....

Gjest salma
Skrevet

Huff da, stakkars deg.

Skjønner godt hva du mener, ja. Men det er kanskje litt dramatisk å skifte jobb?

Tror kanskje du bør tenke på om dette er følelser som er varige, eller om det noen mulighet for at de vil dø ut hvis du ikke gir dem noen næring. Gjør du noe for å gi dem næring, kanskje? Følger ekstra godt med henne, passer på å møte på henne jevnlig, tenker mye på henne? I så fall ville jeg prøvd noe annet. Kanskje ikke kontakte henne medmindre du må, for å skape litt mer avstand i en periode? Kanskje sørge for å være opptatt med andre ting i en periode, slik at du ikke får tid til å tenke på henne så mye?

Skjønner godt at dette høres tungvint ut, og det kan det jo også være. Men min erfaring er at de fleste følelser dør ut etter en viss tid om de ikke får næring.

Uansett så føler jeg med deg. Lykke til :wink:

salma

Skrevet

Dette er noe de aller, aller fleste opplever fra tid til annen og m jevne mellomrom, meg selv iberegnet, opptil flere ganger....Ingenting å lage dramatikk av, bare akseptere at man føler slik og sånn, akseptere at d aldri kan bli dere (mest sannsynlig da), prøv å nyte følelsen/fantasiene rundt forelskelsen til d hele dabber av av seg selv.....Hvis el når en dere slutter, går d veldig fort over. Eller d dukker opp andre jenter som du vil komme til å fatte interesse for, enten på jobb el i privatlivet.

Så lenge man ikke jager seg fullstendig opp over situasjonen, men klarer å godta tingenes tilstand som de faktisk er, går d nok helt greit, skal du se...

Skrevet

Ikke så lett når det blir sånn, nei.

Mange kloke ord har du fått allerede. Denne situasjonen kan fort tappe deg for energi. Men kjenn etter hvor alvorlig det er for deg. Noen ganger kan man bli forelsket og så går det over etter en stund, dersom dine følelser ikke blir gjengjeldt. Andre ganger er det virkelig ille.

Det er også en god ide å oppsøke nye miljøer og treffe nye mennesker, kanskje oppdage noen andre.

Håper det ordner seg for deg.

Angelin

Skrevet

Hmm...

Sånn ca hvor lenge har du følt det slik?

Vet hun om at du føler det slik?

Hmm...

Du må ha det vanskelig, jah :roll:

Gjest Hunkjønn
Skrevet

Hjertet mitt hoppet høyt da jeg leste dette innlegget, for jeg har det akkurat likt. Jeg "er" en sånn personen du Hankjønn er forelsket i. Jeg er gift og forelsket i en på jobb som er singel, og han føler det samme for meg...Mest av alt har jeg lyst å bare stikke fra hele ekteskapet, men det er så mye som står på spill. Jeg og kollegaen min er så forelsket i hverandre, men vet at vi ikke kan gjøre noe. Dette er helt forferdelig!!!

Skrevet

Huff da......

Er du virkelig forelsket eller betatt?

Er du singel eller er du opptatt på annet hold selv?

Jobber dere veldig tett, som f.eks. på samme kontor, eller har derehvert deres kontor?

Tenk over om du virkelig vil noe mer med dette, eller om det bare er forelskelsen du er forelsket i...

Du har fått mange gode tips allerede her, så jeg vet ikke helt hva mer jeg skal skrive til deg....

Ønsker deg lykke til iallfall!!

Lillian

Gjest Hankjønn
Skrevet

Takk for mange fine svar. Skjønner at jeg ikke er alene om dette.

For meg har dette vart en stund (2 år), derfor har det blitt et stort problem.

Til Lillian: Vet ikke helt hva det betyr å være forelsket i forelskelsen.Jeg gjør hva jeg kan for å unngå å dyrke forelskelsen,

men klarer det ikke...Er samboer, men vet ikke helt hva jeg gjør nå. Kan ikke gi henne alt uten å bli ferdig med dette.

Gjest Hunkjønn
Skrevet

Vet hun du er forelsket i at du har slike følelser for henne? Føler hun det samme for deg? Vet samboeren din noe om dette?

Gjest Svosj
Skrevet

Uff.

Jeg kjenner meg hvertfall igjen,

og det er veldig, veldig vondt. Og veldig vanskelig... :cry:

Skrevet

Jeg har også opplevt dette for noen år siden. Det gikk omsider over, men det var en lang og tung periode.

Mange gode råd du har fått her.

Hvordan går det da? Like forelsket eller begynner det å dabbe av?

Gjest Hunkjønn
Skrevet

Kollegaen min har fått seg kjærest nå. Vondt :cry: , men det er nok det beste.

Skrevet

Må bare kommentere dette...Det MÅ være er helgolands vanskelig situasjon

Gjest Svosj
Skrevet

Du sier at kollegaen din har fått seg kjæreste nå.

Var hun ikke gift?

Eller er det jeg som har misforstått?

Gjest hunkjønn også
Skrevet

Føler akkurat det samme som "hunkjønn".

Er selv gift for ikke så lenge siden. De store følelsene var der igjen som da vi ble i lag. Men dabbet fort tilbake til "normalt" igjen.

Har en kollega som jeg har kikket litt på å syntes ha vært kjekk men ikke noe mer. Var så på tilstelning på jobben for en liten stund siden hvor jeg tilbrakte mye tid med denne kollegaen. Og det utviklet seg litt. Vi skjønte begge at her var det føleleser inne i bildet men ble enige om at vi ikke kunne gå videre siden jeg var gift (han var singel...)

Nå har jeg det helt pyton. For en del av meg ville veldig gjerne gått videre men en annen del sa nei. Jeg er jo glad i ektemannen min. Det har ingenting med følelesene ovenfor han...

Noen som har følt det samme

Gjest Svosj
Skrevet

JA!! Har følt og føler det samme.. Det er fryktelig vondt og vanskelig..

Men det er tydelig ikke så uvanlig... :-?

Gjest Hunkjønn
Skrevet
Du sier at kollegaen din har fått seg kjæreste nå.  

Var hun ikke gift?  

Eller er det jeg som har misforstått?

Det var jeg som skrev dette, ikke Hankjønn som startet tråden.

Til hunkjønn også;Har du klart å kutte helt ut kollegaen din da? For oss startet det akkurat slik som med dere. En jeg bare synes var kjekk, og på en firmafest utviklet det seg noe mer. Jeg er helt betatt av ham enda, og han viser samme følelser for meg. Ble ikke noe mer med den nye kjæresten hans, for hun var visst ingenting i forhold til meg, sa han:-? Dette er helt forferdelig, men jeg håper det er noe som vil snart gå over...

Gjest hunkjønn også
Skrevet

Hunkjønn; Jeg skulle ønske jeg klarte å kutte han ut....

Jeg er som sagt veldig glad i min mann! Vi har ikke hatt noen form for problemer som skulle lede til dette. Alikevel går jeg nå rundt å tenker på denne kollegaen. Og det ble jo sagt rett ut at dersom jeg ikke hadde vært gift så... Men jeg ønsker ikke å være utro mot min mann heller! Rett og slett for at han ikke fortjener det.

Jeg føler meg litt som fjorten år igjen, men det er jeg jo slettes ikke.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...