Folk som virker perfekte..!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Man føler seg litt mindreverdig, men sånne kan man nesten ikke sammenligne seg med; det er så få av dem)

Hvorfor føler du deg mindreverdig?

Det jo ikke noe her som sier at du er mindre verdt?

[Gir]

Jeg tror ingen har alt, men at noen er i nærheten er noe jeg tror på. Ei av mine venninner f.eks.

Kjenner ingen som har hatt det vondt (ingen kriminelle, ingen som har prøvd dop etc)

Har aldri hatt kjærlighetssorg

Er passe tynn, vakker og moteriktig kledt til enhver tid.

Alltid matchende undertøy (i følge henne selv, og jeg har jo sett undertøysskuffen der alt ligger kategorisert etter farge)

Alltid nyfrisert og flott sminket

Blid og hyggelig hele tiden, godt humør

Bor i stort, flott hus

Ny bil

Nygift med ungdomskjæresten sin, hadde et rådyrt og perfekt planlagt bryllup

Leder i en stor bedrift i en alder av 26

Flott familie

Flott svigerfamilie

Går alltid i trappene

Stryker sengetøy og håndkler og lar aldri oppvasken stå

Trener og spiser sunt, men er ikke fanatisk

Har masse gode venner og viser stor omsorg for mennesker rundt seg

Har reist over hele verden og opplevd masse

Har aldri opplevd dødsfall blant venner eller familie

Blir alltid sånn passe full på fast, men ikke overstadig beruset

Er aldri fyllesjuk

Ja, jeg kunne fortsatt i en evighet...

Tror jeg hun kan skjule noe under overflaten? Ja. Tror jeg hun kommer til å takle det bra hvis hun en dag opplever noe vondt? Nei.

Jeg er veldig glad i henne, men opplever at folk ikke slipper henne inn på seg da hun kan virke på grensen til umenneskelig perfekt.

[Vera Vinge]

Men hvorfor kan vi ikke bare godta at noen faktisk har det flott? Både materielt og ellers?

Hvorfor er det sånn at om de ser bra ut og har det bra materielt, så "må" det ligge noe bak? Jeg synes det kommer fram i alle diskusjoner her på KG, og det er faktisk ganske slitsomt.

Dèt er vel misunnelse? "Jeg har ikke så fint hus og fin bil, men JEG har det jammen bra med familien min, det har sikkert ikke hun"

Ja, det er interessant det der. Jeg tror ikke det fins noen som går gjennom livet uten å oppleve sorger, men for meg er det allerede gitt og ikke noe som har noe med de "perfekte" menneskene å gjøre. Man kan trøste seg med at de også sikkert har opplevd motgang som alle andre. Men det at de er pene, flinke og også har et fint hus, trenger ikke å bety at de dekker over for noe. Noen er bare heldige fra naturens side og flinke til å utnytte det de har blitt tildelt også. Noen legger kanskje mye i utseendet for å dekke over usikkerhet, men det trenger ikke nødvendigvis være sånn. Noen kjøper kanskje fin bil av samme grunn, men det kan være at de bare er interessert i biler og har penger til det. Det kan mao. være mange grunner til hvorfor folk er som de er, uten at man skal tolke dem nord og ned ut fra hva som er mest komfortabelt for oss andre (nettopp det at de egentlig er mer usikre og ulykkelige enn oss vanlige, dødelige).

[Vera Vinge]

Selv om jeg tror at det å sammenligne seg med andre er et naturlig fenomen, syns jeg generelt at folk heller burde fokusere på seg selv og det man har. Og være fornøyd med det, framfor å stadig skulle hige etter det andre har.

Altså, ambisjoner er bra, men jeg syns det bør komme fra en selv, og ikke fordi man ønsker å framstå som mer/like vellykket enn andre. Jeg tenker spesielt på materielle ting når det gjelder dette, og mange virker helt besatt av hva andre har og ikke har.

[NysgjerrigeNilsi]

Men det at de er pene, flinke og også har et fint hus, trenger ikke å bety at de dekker over for noe. Noen er bare heldige fra naturens side og flinke til å utnytte det de har blitt tildelt også. Noen legger kanskje mye i utseendet for å dekke over usikkerhet, men det trenger ikke nødvendigvis være sånn. Noen kjøper kanskje fin bil av samme grunn, men det kan være at de bare er interessert i biler og har penger til det. Det kan mao. være mange grunner til hvorfor folk er som de er, uten at man skal tolke dem nord og ned ut fra hva som er mest komfortabelt for oss andre (nettopp det at de egentlig er mer usikre og ulykkelige enn oss vanlige, dødelige).

Nettopp! Du får fram det jeg ikke klarer å formulere

[Gjest lisemarie]

Husk at alle mennesker møter motgang og tunge stunder i livet - på et eller annet vis. Enten før eller senere.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det kan mao. være mange grunner til hvorfor folk er som de er, uten at man skal tolke dem nord og ned ut fra hva som er mest komfortabelt for oss andre (nettopp det at de egentlig er mer usikre og ulykkelige enn oss vanlige, dødelige).

Vil bare bemerke at mitt innlegg var ikke ment som at alle rike/pene fasader skyldes usikkerhet og dårlig selvanseelse.

Poenget var kort og godt........etter noen år i livet...........så har jeg sluttet og se på disse fasadene som noe bedre enn andre.

[Gjest Tigress]

Eg trur det varierer mykje. Folk som har det bra har jo ofta jobba hardt for å komme dit, og kan vere vante med å jobbefor det dei vil, og det trur eg er ein god ting når motgangen kjem. Alle møter motgang, men ikkje alle annonserer det, og jobbar seg heller gjennom det i stilla.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Eg trur det varierer mykje. Folk som har det bra har jo ofta jobba hardt for å komme dit, og kan vere vante med å jobbefor det dei vil, og det trur eg er ein god ting når motgangen kjem. Alle møter motgang, men ikkje alle annonserer det, og jobbar seg heller gjennom det i stilla.

Jeg tror det meste bunder ut i EQ. Jeg har opplevd på toppen av den store karrierestigen og som har alt som man materialistisk kan ønske seg. De har jobbet hardt......men gud så mye sosialkompetanse som de ikke rakk. Grunnen kanskje til at jeg føler at materialisme ikke gir meg noe indikasjon på hvem menneske er - er fordi jeg selv for noen år siden fikk snudd hodet opp ned i forhold til hva som er normal vellykkethet. Det gav meg ett annet perspektiv på hva som er lykke.

[Gjest gjestensgjest]

Jeg synes det er mye verre med de som alltid må poengtere hvor ille de har det og som alltid tror - og gjerne VIL - at alle andre har det like ille...og som ikke minst bekymrer seg for alt.

Det må da være lov til å ha det vondt om man har opplevd kjipe ting, for enkelte kan det være vanskelig å forstå at andre også har problemer når alle andre virker så perfekte og problemfrie. Egentlig tror jeg at det er det et godt tips overfor slike mennesker å få de med på å bli mer opptatte av noen andre personers problemer igjen.

Man kan si alle har sitt, men fakta er at noen mennesker har lettere liv enn andre. De som har opplevd krig og voldtekt mistet hele familien sin etc. har det verre og vil kanskje slite med traumaer som ikke en person som kommer fra en gjennomsnitts hjem i Norge må slite med. Klart man må komme over ting, men kan det forventes at det er like enkelt for alle og enhver?

[Wonders]

du bør lese FROGNERFITTER, så får du nok av innsideblikk i de perfektes verden.

[Hanna panna]

Ingen her i verden har "alt"

Enig

[Gjest Gjest]

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det, som betyr mest. Klisjé, kanskje, men jeg tror det er ganske sant. I Norge har jo mange av oss muligheten til å leve godt materielt sett selv om vi har nokså ordinære jobber, til og med om vi ikke jobber fullt. Vi har det trygt for krig og vold og sykdommer, og de fleste har råd til sminke og klær og et sted å bo (evt leie) om det er dét som skal til. Så det krever vel egentlig ikke overmenneskelig styrke eller et sykelig behov for å holde noe skjult å framstå som ordentlig og vellykket? Jeg tror det er forskjell på folks evne til å nyte det de har og la livet gi dem energi til å sette igang og fullføre prosjekter, og at om man har mye pågangsmot takler man både gode og dårlige perioder i livet bedre enn en som har lite energi og livsgnist selv når ting går greit. Framstår man som perfekt av den grunn, eller MÅ man skjule noe?

Hvis noen er lite personlige og åpne ovenfor selv folk de har kjent lenge, er i nær slekt med osv, da er jeg enig i at man bare ser fasaden, og jeg vet jo også at de aller aller fleste har ting de sliter med (jeg kjenner flere som er rimelig vellykka; pene, i gode parforhold, gode prestisjejobber osv, men uten unntak har jo de også opplevd et og annet kjipt i livet, men jobbet seg gjennom det, ting fra barndommen, sykdom, å miste noen osv - i hvert fall når de begynner å bli 30 og vel så det skal det litt til å aldri ha møtt noe motgang). Men det er jo ikke gitt "alle" å se eller vite hva de har slitt med og når.

[Gjest Gjest]

Det overrasker ikke meg at dere diskuterer dette.

Dere burde jo også diskutere at det finnes folk som er mer intelligente enn dere og hvor ille det er!

[Lissi]

Har merket meg en ting.. det er noen få folk som virker som de bare har alt.

For å ta et par jeg kommer på i farten: de har stort flott hus som de har bygget selv, innvendig er det så flott at du vil ikke tro det. De hadde et storslagent bryllup når de giftet seg. 2 dyre biler. 2 barn har de også, både gutt og jente. Begge er vakre, og virker hyggelige. De har gode jobber, masse venner (kjenner alle), kler seg alltid i siste mote, dama ser ut som hun er tatt rett fra en motekatalog.. En måned etter hun fødte yngstemann var hun like slank, traff på henne på kjøpesenteret i flotte klær og høyhælte støvletter, nyfrisert som alltid. Selv gikk jeg rundt i joggingsen på den tida, husket kanskje å ta på litt mascara hvis jeg var heldig..

Nå virker det vel som jeg er kjempesjalu, men det er ikke det som er poenget her. Vet jo at ting ikke alltid er som de virker heller. Men merker at jeg har litt lett for å føle meg mindreverdig overfor slike folk.. er redd for at de ser ned på meg på en måte, der jeg kommer i jakka fra i forfjor og med håret i en slapp hestehale, og knapt noe sminke

Tror dere det finnes folk som bare har "alt"? Eller er det bare en illusjon.. blir nesten litt redd slike folk jeg

Jeg tror det krever veldig mye å se sånn ut til enhver tid. Mange som er opptatt av å ha en helt perfekt fasade er ofte de som skjuler noe. Som mange sier her inne, alle har sitt. Sine sorger osv. Noen har så dårlig selvbilde at de er nødt til å se perfekt ut for å føle seg vel. Noen er bare stilig til fingerspissene

Jeg prøver å fokusere på hva vi har istedet for hva vi ikke har, og da ender jeg opp med å syns at vi er ganske heldige likevel

[mysan]

Ingen har alt, men mange er særdeles fornøyd med det de har allikevel.

At folk er "flinke" til alltid å holde fasaden i orden, behøver ikke bety at de skjuler mindre perfekte sider ved livet sitt. Kanskje de bare rett og slett har det overskuddet som skal til for å gidde og sminke seg hver dag og hente frem de lekre klærne før de går ut blant folk?

Har man penger så er det ikke så vanskelig å ha pene klær. Kanskje ulekre joggedresser simpelthen ikke finnes i skapene til disse menneskene, slik at det er derfor du ikke ser dem kledd sånn? Kanskje er de så heldige med håret at de kan gre det på mandag og da holder det seg sånn resten av uka? Kanskje har de så gode hudpleie- og makeuprutiner at det ikke tar dem mer enn femten minutter hver morgen?

Ikke alle legger på seg en haug med kilo under svangerskapet, slik at når babyen er ute, så spretter de rett tilbake i klærne sine.

Det er ikke sikkert dette koster dem mer enn det koster deg å sette håret i hestehale og dra på deg en joggebukse.

Blås i det, vi er alle forskjellige. Noen er mer opptatt av det ytre enn andre, og det er helt greit og det sier ingen ting om personlighet forøvrig

[Gjest Gjest]

Det må da være lov til å ha det vondt om man har opplevd kjipe ting, for enkelte kan det være vanskelig å forstå at andre også har problemer når alle andre virker så perfekte og problemfrie. Egentlig tror jeg at det er det et godt tips overfor slike mennesker å få de med på å bli mer opptatte av noen andre personers problemer igjen.

Man kan si alle har sitt, men fakta er at noen mennesker har lettere liv enn andre. De som har opplevd krig og voldtekt mistet hele familien sin etc. har det verre og vil kanskje slite med traumaer som ikke en person som kommer fra en gjennomsnitts hjem i Norge må slite med. Klart man må komme over ting, men kan det forventes at det er like enkelt for alle og enhver?

Har ikke sagt at det ikke er lov å ha det vondt. Men noen er kun opptatt av å snakke om det triste og blir nærmest irriterte om man ikke har like mye trist å fortelle om selv. Det er som når arbeidsfolka på gølvet snakker dritt om sjefen....de duller seg inn i elendighet.

[Gjest Ylva Virvla]

Ja, jeg tror det finnes noen få som har det veldig godt og som også har alt det som blir betegnet som status i vårt samfunn.

Jeg kan dog ikke komme på noen som er slik du nevner. (Men jeg er en del yngre enn deg da).

[Gjest Gus]

Kanskje janteloven trenger et tilleggsbud:

Du skal ikke tro at du er lykkelig.

[NysgjerrigeNilsi]

Kanskje janteloven trenger et tilleggsbud:

Du skal ikke tro at du er lykkelig.

Tror kanskje det, ja