Gjest Gjest_Susanne_* Skrevet 23. oktober 2008 #1 Skrevet 23. oktober 2008 Har merket meg en ting.. det er noen få folk som virker som de bare har alt. For å ta et par jeg kommer på i farten: de har stort flott hus som de har bygget selv, innvendig er det så flott at du vil ikke tro det. De hadde et storslagent bryllup når de giftet seg. 2 dyre biler. 2 barn har de også, både gutt og jente. Begge er vakre, og virker hyggelige. De har gode jobber, masse venner (kjenner alle), kler seg alltid i siste mote, dama ser ut som hun er tatt rett fra en motekatalog.. En måned etter hun fødte yngstemann var hun like slank, traff på henne på kjøpesenteret i flotte klær og høyhælte støvletter, nyfrisert som alltid. Selv gikk jeg rundt i joggingsen på den tida, husket kanskje å ta på litt mascara hvis jeg var heldig.. Nå virker det vel som jeg er kjempesjalu, men det er ikke det som er poenget her. Vet jo at ting ikke alltid er som de virker heller. Men merker at jeg har litt lett for å føle meg mindreverdig overfor slike folk.. er redd for at de ser ned på meg på en måte, der jeg kommer i jakka fra i forfjor og med håret i en slapp hestehale, og knapt noe sminke Tror dere det finnes folk som bare har "alt"? Eller er det bare en illusjon.. blir nesten litt redd slike folk jeg
Abraxas Skrevet 24. oktober 2008 #2 Skrevet 24. oktober 2008 (endret) ..... Endret 21. juni 2009 av Abraxas
TiaMaria86 Skrevet 24. oktober 2008 #3 Skrevet 24. oktober 2008 Har merket meg en ting.. det er noen få folk som virker som de bare har alt. For å ta et par jeg kommer på i farten: de har stort flott hus som de har bygget selv, innvendig er det så flott at du vil ikke tro det. De hadde et storslagent bryllup når de giftet seg. 2 dyre biler. 2 barn har de også, både gutt og jente. Begge er vakre, og virker hyggelige. De har gode jobber, masse venner (kjenner alle), kler seg alltid i siste mote, dama ser ut som hun er tatt rett fra en motekatalog.. En måned etter hun fødte yngstemann var hun like slank, traff på henne på kjøpesenteret i flotte klær og høyhælte støvletter, nyfrisert som alltid. Selv gikk jeg rundt i joggingsen på den tida, husket kanskje å ta på litt mascara hvis jeg var heldig.. Nå virker det vel som jeg er kjempesjalu, men det er ikke det som er poenget her. Vet jo at ting ikke alltid er som de virker heller. Men merker at jeg har litt lett for å føle meg mindreverdig overfor slike folk.. er redd for at de ser ned på meg på en måte, der jeg kommer i jakka fra i forfjor og med håret i en slapp hestehale, og knapt noe sminke Tror dere det finnes folk som bare har "alt"? Eller er det bare en illusjon.. blir nesten litt redd slike folk jeg Det kan se ut som noen rett og slett har "alt", men husk at de noen er også mennesker, og mennesker er sjelden kjent for å være helt motgang og problemfri
Atea Skrevet 24. oktober 2008 #4 Skrevet 24. oktober 2008 Har merket meg en ting.. det er noen få folk som virker som de bare har alt. For å ta et par jeg kommer på i farten: de har stort flott hus som de har bygget selv, innvendig er det så flott at du vil ikke tro det. De hadde et storslagent bryllup når de giftet seg. 2 dyre biler. 2 barn har de også, både gutt og jente. Begge er vakre, og virker hyggelige. De har gode jobber, masse venner (kjenner alle), kler seg alltid i siste mote, dama ser ut som hun er tatt rett fra en motekatalog.. En måned etter hun fødte yngstemann var hun like slank, traff på henne på kjøpesenteret i flotte klær og høyhælte støvletter, nyfrisert som alltid. Selv gikk jeg rundt i joggingsen på den tida, husket kanskje å ta på litt mascara hvis jeg var heldig.. Nå virker det vel som jeg er kjempesjalu, men det er ikke det som er poenget her. Vet jo at ting ikke alltid er som de virker heller. Men merker at jeg har litt lett for å føle meg mindreverdig overfor slike folk.. er redd for at de ser ned på meg på en måte, der jeg kommer i jakka fra i forfjor og med håret i en slapp hestehale, og knapt noe sminke Tenkte også først at du er sjalu, men jeg kjenner til andre (mine søskenbarn) som konkurrerer. Har den ene EN ting, skal den andre overgå den andre osv. Og jeg kjenner også andre som er på den måten eller for å si det rett ut, forteller dritt om andre for å hevde seg og gi andre rollen som det sorte fåret. Det sårer meg ikke mer, alle er etter alle år blitt gjennomskuet, dvs hvem har det penest hjemme osv, den greia har jeg aldri brydd meg om. Har det fint her, selv om ikke alt står i stil...men har gått på dekoratørskole, så jeg mikser og det er hjemmekoselig. Tror dere det finnes folk som bare har "alt"? Eller er det bare en illusjon.. blir nesten litt redd slike folk jeg
Gjest Tanita Skrevet 24. oktober 2008 #5 Skrevet 24. oktober 2008 Det kalles en fasade. Ikke sikkert at alt er som det skal under fasaden.
Atea Skrevet 24. oktober 2008 #6 Skrevet 24. oktober 2008 Ja og man lærer å kjenne disse fasademenneskene uten å vite hva de egentlig sliter med i livet.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #7 Skrevet 24. oktober 2008 For de fleste er det sikkert sånn at det "perfekte livet" bare er en slags fasade, de aller fleste sliter med et eller annet. Men jeg tipper at det i noen tilfeller faktisk er slik at de har det perfekte livet. Så får vi andre være så sjalu vi vil
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #8 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg synes det er mye verre med de som alltid må poengtere hvor ille de har det og som alltid tror - og gjerne VIL - at alle andre har det like ille...og som ikke minst bekymrer seg for alt.
Gjest Gjest_meg_* Skrevet 24. oktober 2008 #10 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg tror alle har noe vondt de bærer på, alle har sine sorger....Har selv opplevd å bli kjent med personer som fremstår som supervelykkede, men etter å ha kjent dem en god stund så forteller de et eller annet som sier noe annet. Men la oss et øyeblikk anta at noen ikke har noen sorger, at de er jevnt over lykkelige og glade hele tiden. Er det egentlig bra å aldri oppleve motgang, sorger etc? Hvis livet aldri har gått et mennekse imot tror jeg jeg vil sette litt spørsmålstegn ved h*ns innsikt i f eks hvordan andre mennesker har det.... Dessuten, hvis man aldri er trist tror jeg ikke man kan være ordentlig glad heller. Hvordan vet man da forskjellen?
Brunhilde Skrevet 24. oktober 2008 #11 Skrevet 24. oktober 2008 Alle har sitt. Helt enig, og alle bærer det på ulik måte.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #13 Skrevet 24. oktober 2008 Enig med deg TS, forstår hvordan du føler deg. Jeg lider dessverre av misunnelsessyndromet, og føler meg også nesten litt mindreverdig når jeg står ved siden av mennesker som har perfekt hud, hår og klær. Selvfølgelig er dette på den materialistiske siden, men førsteinntrykk kommer av utseendet og uansett hva en sier om at skjønnhet er på innsiden blabla, så gjør ikke det noe med det faktum at pene, rene mennesker oppfattes som mer suksessfulle og flinke. Det er sånn som blir forsket på innen organisasjonspsykologi, og sannheten er nesten slem. Men vi får pynte oss så godt vi kan innimellom vi, når vi har energi, og da vil jo folk definitivt legge merke til oss;) hehe
Gjest Cederic Rueben Skrevet 24. oktober 2008 #14 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg regner med at de som virker perfekte. Skjuler noen mørke spor av noe bak sin maske
Gjest Cederic Rueben Skrevet 24. oktober 2008 #15 Skrevet 24. oktober 2008 Ingen her i verden har "alt" Helt enig.
Gjest Marillia Skrevet 24. oktober 2008 #16 Skrevet 24. oktober 2008 Ja, jeg tror det. Når man diskuterer såkalte meget vellykkede mennesker, blir det ofte sagt at man ikke vet hva som skjer bak fasaden. Og selvfølgelig - mange mennesker som utad virker perfekte, kan ha det helt fryktelig privat. Noen derimot, har rett og slett "alt". Det betyr jo ikke at de aldri møter noen form for motgang! Signerer denne.
Gjest Gjest Skrevet 24. oktober 2008 #17 Skrevet 24. oktober 2008 Jeg må innrømme at jeg har hengt meg litt opp i "The law of attraction" i det siste (er diskutert også på forumet her). Det er kanskje slik at likt tiltrekker likt - har man mange gode ting, så får man mer av det gode. Og de som tenker "æsj, det har ikke jeg" vil heller ikke få det. Ellers har jeg sett mange eksempler i det virkelige liv på det mange nevner her; det er alltids noe som ikke er så bra under fasaden.
Gjest Gjest_jomfrua_* Skrevet 24. oktober 2008 #18 Skrevet 24. oktober 2008 Min erfaring har etterhvert blitt at det perfekte skjuler ganske mye. Jeg tenker som så at de som lever og dyrker "fasade-livet" - de har som regel noen STORE hull som de dekker over.........mangel på selvtillit, selvanseelse......... noe må jo alt dette "ståket" som er av så stor betydning måtte skjule. Det kan være den minste personen bak der Kanskje det hele handler om hva som er lykke? Er det lykke å stå i det selv som menneske eller er lykke og ha masse og egentlig ikke tørre og "face" livets realiteter
NysgjerrigeNilsi Skrevet 24. oktober 2008 #19 Skrevet 24. oktober 2008 Tror dere det finnes folk som bare har "alt"? Ja, det tror jeg. En tidligere klassevenninne av meg er sånn. Hun har alltid vært kjempesøt og populær, knallgod i all slags sport, osv, osv. Hun var aldri særlig flink på skolen, og det var jo trøsten for oss andre, hehe. Man "håpet" jo at det skulle være som på film; at på reunion skulle hun være feit og mislykket, uten jobb og en haug med unger. Men neida, hun gikk ut som en av de beste i klassen (fra en skole som er meget vanskelig å komme inn på), har DEN kjæresten (som selvfølgelig er rik og kjekk og vellykket, han også), leiligheten og hytta er ubeskrivelig, kjører en bil det ikke finnes mange av i Norge, er fortsatt utrolig god i alle sporter, ALT er helt perfekt. Og jeg tror hun har det helt perfekt også! Heldige jente! (og jeg som synes jeg har det bra, hehehe. Man føler seg litt mindreverdig, men sånne kan man nesten ikke sammenligne seg med; det er så få av dem)
NysgjerrigeNilsi Skrevet 24. oktober 2008 #20 Skrevet 24. oktober 2008 (endret) Men hvorfor kan vi ikke bare godta at noen faktisk har det flott? Både materielt og ellers? Hvorfor er det sånn at om de ser bra ut og har det bra materielt, så "må" det ligge noe bak? Jeg synes det kommer fram i alle diskusjoner her på KG, og det er faktisk ganske slitsomt. Dèt er vel misunnelse? "Jeg har ikke så fint hus og fin bil, men JEG har det jammen bra med familien min, det har sikkert ikke hun" (Må legge til at det har vel litt med hvordan man tar ting også. Noen lager jo stor ståhei av ingenting, mens andre innfinner seg med at ting er som de er og det må man leve med. La oss si at en av disse særs vellykede personene ("Liv") har en alvorlig syk person i sin familie. Liv har levd med dette i mange år, men har det fortsatt kjempebra, ting fungerer og er som de er. Andre ser kanskje på Liv og tenker "stakkars jente, jaja, under fasaden har hun vel sitt å slite med" og synes denne syke personen er en tragedie. Sånn oppleves det ikke av Liv. Noen som skjønner hvor jeg vil hen? ) Endret 24. oktober 2008 av NysgjerrigeNilsi
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå