Hvor lenge bør man ha vært sammen før man får barn?

[Frøken Pus]

Eller: Hvor lenge hadde dere vært sammen før dere fikk barn, og hvordan ser du på det i ettertid?

[Gjest *Mim*]

Ingen fasit, men man bør kjenne hverandre godt, slik at det ikke oppstår noe store overraskelser når man blir foreldre sammen.

Vi hadde vært sammen i fire år, det var helt greit.

[Gjest Gjest_AK_*]

Enig med *mim* at man bør kjenne hverandre såpass godt at det ikke plutselig dukker opp noen overraskelser.

Men det finnes jo så klart unntak da, veit om fler som har vært sammen i mange mange år, men skilte lag like etter de ble foreldre.

Og selv var jeg bare sammen med pappan i ca 3 mnd før jeg ble gravid. Vi har nå to barn sammen og skal gifte oss til sommeren, så det kan gå bra det også :0)

[Gjest Gjest]

En klok dame sa en gang at man bør ha opplevd alle årstidene sammen minst to ganger før man gifter seg. Jeg synes det samme gjelder når man bestemmer seg for å få barn sammen - at man har vært sammen i minst to år før man starter prøvingen.

[Gjest Fru.U.]

Vi hadde vært sammen i seks år og det var godt å ha mange år sammen og stor trygghet i forhold til alle de endringene som skjedde med meg, både fysisk og med hormonsvingninger i alle retninger. Jeg vil si at jeg er meg selv i gjen nå først to år etter jeg ble gravid, og han har vært meget tålmodig!

Men som på alle andre områder så er det forskjell på folk

[Mamma1]

Vi har vært sammen 3,5 år når babyen kommer, syns det er passe jeg. Kjenner hverandre veldig godt.

[Gjest honkytonk woman]

Synes en bør vente til den verste forelskelsen har gått over og man kan se partneren sin klart med gode og dårlige sider.

[Leanne]

Synes en bør vente til den verste forelskelsen har gått over og man kan se partneren sin klart med gode og dårlige sider.

da ville jeg vært barnløs jeg da......

Vi var gode kollegaer i to år før vi ble kjærester, flyttet sammen etter 3 uker og startet prøvingen etter 3 mnd.. Ble gravide da vi hadde vært sammen et år.

Giftet oss da vi hadde vært sammen to år..

Nå har vi to barn, har vært gift i snart 4 år og vært forelsket i 6 år

[Earane]

Vi hadde vært sammen i omtrentlig 2 år da vi fikk barn.

Forholdet ble avsluttet ikke så lenge etter.

Vi kjente hverandre godt, vi var venner før vi ble kjærester, men enkelte ting går ikke å forutsi. Jeg tror vi kunne vært sammen i 5 år før vi fikk barn, men at det ville gått skeis uansett.

[Nigo-san]

Jeg synes dette er et litt tullete spørsmål, fordi det åpner for så mange motsigelser.

Mitt første utgangspunkt er jo at ingen burde gifte seg hvis de ikke hadde vært sammen i minst fem år- for hva ved de på så kort tid? Mitt andre synspunkt er at ingen burde får barn hvis de ikke takler tanken på å være enslig forelder, for det er jo det man statistisk sett kommer til å bli før eller senere.

Jeg klarer ikke helt dra konklusjonen her, så jeg snur det heller på hodet: Hvis det ikke er veldig viktigå få barn, så ikke få det for tidlig. Hvis du i det hele tatt får barn, så er det en enorm berikelse som overhodet ikke avhenger av en mann. Hvis du får et barn med en vanskelig mann, så dra langt pokker i vold. Og hvis du ønsker et hyggelig parforhold med barn, så ta tiden til hjelp, og snakk sammen!

[asterix]

Vi begynte prøvingen ca 5 mnd etter at vi traff hverandre første gang og ble da planlagt foreldre 14 1/2 mnd etter første møte.

Helt ypperlig.

[Gjest imli]

Vi hadde kjent hverandre i to år og vært sammen i et halvt år da jeg ble gravid. Har gått fint det, men ville nok ha vært litt mer sammen bare vi to om jeg hadde kunnet gjøre om på det.

[Gjest New Dawn]

Vi hadde vært sammen under 1 år da jeg ble gravid .. ser overhodet ingen problemer med det .. Idag har vi 2 voksne barn og har vært gifte i over 20 år.

Å komme med fasitsvar på slikt er bare tåpelig - for det er ingen fasit på slikt. Når man leser på KG så virker det som om de langt, langt fleste har minst et ekteskap bak seg, de har barn med forskjellige menn og inne i samboerforhold nr. 2 eller 3 .. Terskelen for å oppløse familier virker bare mindre og mindre .. og jeg tror neppe det er antall år sammen før man får barn som er avgjørende for om forholdet holder eller ei. Det er helt andre momenter som spiller inn her ..

[Gjest Gjest]

2 1/2 år etter at vi møttes ble vår første født, da var jeg nesten 23 år, han var 24. 20 år etterpå er vi fortsatt gift ....

Ei vennine av meg fikk barn 17 år gammel, nå er "barnet" over 30, og de er fortsatt gift og trives sammen.

Det spiller ingen rolle hvor lenge man har vært sammen før man får barn. Noen får barn med det samme og de holder sammen resten av livet, andre får barn etter å ha vært sammen/gift i 10 år, 1-2 år etterpå kan de faktisk være skilt .

Man vet aldri, det er vel andre ting som spiller inn her....

[Mamma1]

Nei, man kan aldri vite om det går bra eller ikke, uansett hvor lenge man har vært sammen. Men jeg tror man har en fordel om man i hvertfall kjenner hverandre skikkelig før man får barn. Det er jo ingen tvil om at å få barn setter et forhold på prøve.

[Frøken Pus]

Ja, det høres jo ut som det finnes like mange svar på dette som det finnes mennesker, så godt er det

Vi vil gjerne ha barn før vi blir for "gamle" siden fruktbarheten går nedover med antall år. Mens mange tar for gitt at det bare skal skje med en gang man begynner å prøve.

En tanke jeg har fundert litt på er at det virker som samfunnet aksepterer bedre at man får barn etter å ha vært sammen i 6 måneder enn det å gifte seg etter seks måneder. På meg virker det litt merkelig...

Noen synspunkter på det?

[asterix]

Ja, det høres jo ut som det finnes like mange svar på dette som det finnes mennesker, så godt er det

Vi vil gjerne ha barn før vi blir for "gamle" siden fruktbarheten går nedover med antall år. Mens mange tar for gitt at det bare skal skje med en gang man begynner å prøve.

En tanke jeg har fundert litt på er at det virker som samfunnet aksepterer bedre at man får barn etter å ha vært sammen i 6 måneder enn det å gifte seg etter seks måneder. På meg virker det litt merkelig...

Noen synspunkter på det?

Vi giftet oss 8 1/2 mnd etter at vi traff hverandre første gang vi og minsten(planlagt) ble født 1 år og 2 1/2 mnd etter første møte. Fikk ikke egentlig noe særlig reaksjoner på noen av delene.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde kjent/vært sammen med samboeren min i ca 2-3 måneder før jeg ble gravid. Ikke akkurat ideel .. men, men...

[Gjest Gjest]

Det finnes selvsagt ikke noen fasit på det. Det beste er kanskje om man kjenner hverandre godt nok til å vite at begge egner seg som foreldre - men noen har jo bedre dømmekraft enn andre, og kan vite at de har truffet en soulmate eller i det minste en bra person etter veldig kort tid, mens andre får barn med folk de vet er psykopater, rusmisbrukere e.l. samme hvor kort eller lenge de har kjent hverandre. Og man kan være veldig gode foreldre selv om barnet ikke var planlagt, om det kom tidlig i forholdet eller om man ikke fortsette å være sammen.

Når det gjelder reaksjonene på graviditet tidlig i et forhold vs å gifte seg etter veldig kort tid kan det kanskje skyldes at de fleste skjønner at en graviditet etter noen få måneder KAN være et "uhell", men at man velger å beholde barnet. Selv om abort er vanlig og stort sett akseptert er det jo, bør i hvert fall være, alltid et alternativ å beholde barnet, og man vil vel ikke fordømme det? Et planlagt bryllup etter noen få måneder blir på en annen måte en grunnleggende valgt/frivillig handling man kunne valgt å utsette. Så selv om det i mine øyne er mer alvorlig og forpliktende å få barn enn å gifte seg, er det ofte forskjell på hva som ligger bak de to tingene og i hvilken grad man kan påvirke når det skjer selv. Jeg mener ikke det er grunn til å fordømme noen av delene jeg, da. Og jeg har sett flere som har skjønt veldig fort når de har møtt en partner de ønsker å gifte seg og få barn med