hm...

[Terese:)]

kjæreste vil på tur.. det er ikke noe problem..

men er det urimelig av meg å forvente at han spør om det er ok? selv om jeg hadde sagt ja.. vil bare være "med" i avgjørelsene liksom.

[Gjest Gjest]

Jeg spør ikke kjæresten min om han syntes det er ok at jeg drar på tur. Jeg forteller ham at jeg skal på tur, og forsøker å legge det til en tid hvor det passer for oss begge, men jeg forteller ham bare at jeg skal reise da og da.

Han spør heller ikke meg om han kan reise, han legger det til en helg vi ikke har planer, og gir meg så beskjed om at han skal vekk da.

[Gjest Gjest]

Her i huset spør vi aldri om lov til å dra, men vi spør alltid om det passer på det eller det tidspunktet.

Og såpass mener jeg du bør forvente av kjæresten din.

[Gjest *Mim*]

Spørs litt hva slags tur det er. Skal han gå en tur i parken, eller på en tomånederstur til Sør-Amerika?

Siden vi har barn sammen, bestemmer jeg ikke alle slags turer alene. Derfor regner jeg også med å bli tatt med på råd i hans turplaner.

[Gjest Gjest_tulla_*]

Ja du over-reagerer...

typen min skal til Polen på road -trip og drekka tur med 3 kompiser neste helg, og sove hos ei venninne de gikk i klasse med og var god venn med Jeg hadde jo aldri beholdt denne perfekte mannen om jeg hadde oppført meg som mora hans og forventet at han skal spørre om det er ok ? Og jeg vil jo beholde han - og jeg vil jo ikke spørre han om lov om å gjøre ting heller.... Hvert sitt liv , selv om man er kjærester! Er ofte en grunn til at gutta blir skremt, pga damer som er fort sjalu eller usikker og ikke liker at han gjør ting som dette. Greit nok som noen andre sa - spørre om det passer

[Gjest Gjest]

Så lenge dere ikke har barn, eller plikter som må gjøres sånn og sånn, så syns jeg ikke du kan forvente at han spør om lov.

Det at du påpeker at du "hadde sagt ja", og bare "vil være med på avgjørelsen" høres litt klamt ut på meg.

Det høres ut som du, først og fremst, vil være den som bestemmer. Hadde du forventet at han hadde blitt hjemme hadde du sagt nei?

For hvis du forventer at ditt ja teller, slik som du beskriver (hvis ikke hadde du jo ikke følt for å dele at du hadde sagt ja), da må du vel forvente at du kan nekte han å dra også?

[Gjest Marlo]

Her i huset har vi aldri avtalt hvordan vi skal gjøre ting, men det faller oss begge naturlig å spørre når man har lyst til å gjøre ting som å reise bort osv.

Vi bestemmer ikke over hverandre, men vi mener begge at når man er i et forhold, så er det greit å spørre den andre.

[Gjest L_C]

Da samboeren min ville på festival spurte han meg hva jeg syntes om det, og det satte jeg stor pris på

[Jade]

Så lenge dere hverken bor sammen eller har barn eller andre forpliktelser som faller på den ene når den andre reiser bort, så ser jeg ikke grunn til å spørre (med mindre det hadde vært et typisk sex-sted el.l.)

[Gjest ¤bella¤]

Så lenga man ikke har barn syns jeg ikke man skal behøve å spørre, men når vi får barn neste år kan jo ikke hverken jeg eller samboern dra av gårde uten å spørre den andre...

[Gjest Cederic Rueben]

kjæreste vil på tur.. det er ikke noe problem..

men er det urimelig av meg å forvente at han spør om det er ok? selv om jeg hadde sagt ja.. vil bare være "med" i avgjørelsene liksom.

urimelig ja la meg spør deg. Er du mora hans eller kjæresten ?

Endret 25. oktober 2008 av Cederic Rueben

[Gjest Gjest]

Så lenge dere hverken bor sammen eller har barn eller andre forpliktelser som faller på den ene når den andre reiser bort, så ser jeg ikke grunn til å spørre (med mindre det hadde vært et typisk sex-sted el.l.)

Så forhold blir ikke seriøst og forpliktende før man har barn eller bor sammen?

Men så lenge turen har seksuel karakter,da forpliktes det å spørre?

Vanlig respekt og folkeskikk at man spør om sånne ting.

[Jade]

Så forhold blir ikke seriøst og forpliktende før man har barn eller bor sammen?

Men så lenge turen har seksuel karakter,da forpliktes det å spørre?

Vanlig respekt og folkeskikk at man spør om sånne ting.

"eller andre forpliktelser", skrev jeg. Hvis dere må spørre hverandre om lov til slike ting i deres kjæresteforhold, så klart må man spørre før man reiser på tur. Spør du om lov til å stikke inn til sentrum og handle med veninner selv om du ikke har planer med typen uansett? Spør du om lov til å stikke på byn? Spør du om lov til å klippe håret? Bytte jobb? Kjøpe klær? Gå på kino? Gå en tur?

Hvis en tur går til et sted hvor det ofte skjer seksuelle ting, så er det logisk at dette kan plage kjæresten. Og derfor synes jeg det er naturlig å spørre selv om kjæresten uansett hadde klart å holde sakene sine innenfor glidelåsen.

[Gjest Tigress]

Eg synest du er urimeleg, ja. Det er vanleg folkeskikk å ta det opp, då, i tilfelle ein har gløymt at noko anna skjer på den tida. No hugsar eg utruleg dårleg, så eg spør alltid om det er ok i den forstand at eg har gløymt noko anna, men han har aldri noko med avgjerdsla om å dra på tur. På same måte legg ikkje eg meg opp i hans turar.

[Gjest rayna]

kjæreste vil på tur.. det er ikke noe problem..

men er det urimelig av meg å forvente at han spør om det er ok? selv om jeg hadde sagt ja.. vil bare være "med" i avgjørelsene liksom.

Har dere felles økonomi? I så fall vil en tur påvirke den, og da er det en selvfølge at du får være med på beslutninger og å bestemme om det passer med en tur eller ikke. Det samme gjelder hvis dere har barn sammen.

Ellers pleier det vel å være slik at i et parforhold, da er vi litt opptatt av hva den andre mener om ting vi vil og ikke vil gjøre. Er det ikke slik da? Jeg forventer at gubben tar meg med på råd når han vil noe som også påvirker familien vår. Når en av oss vil på tur, da påvirker det oss alle sammen. Skulle bare mangle at jeg ikke da også hadde noe å si om akkurat den saken.

Så hvordan lever dere sammen?

[Gjest rayna]

Det at du påpeker at du "hadde sagt ja", og bare "vil være med på avgjørelsen" høres litt klamt ut på meg.

Jeg synes det høres ut som om TS sier at hun vil bli tatt på alvor og at hun vil bli sett av kjærsten. Det er ikke klamt i det hele tatt. Det er å ta forholdet alvorlig.

[Terese:)]

Har dere felles økonomi? I så fall vil en tur påvirke den, og da er det en selvfølge at du får være med på beslutninger og å bestemme om det passer med en tur eller ikke. Det samme gjelder hvis dere har barn sammen.

Ellers pleier det vel å være slik at i et parforhold, da er vi litt opptatt av hva den andre mener om ting vi vil og ikke vil gjøre. Er det ikke slik da? Jeg forventer at gubben tar meg med på råd når han vil noe som også påvirker familien vår. Når en av oss vil på tur, da påvirker det oss alle sammen. Skulle bare mangle at jeg ikke da også hadde noe å si om akkurat den saken.

Så hvordan lever dere sammen?

først og fremst vil jeg si at jeg kanskje var litt flyktig i det første innlegget. burde kanskje forklart litt mer. Jeg skjønner at folk synes jeg virker litt urimelig og jeg føler meg ganske urimelig også. Det var en litt spesiell måte den avgjørelsen om turen ble tatt, for den ble regelrett tatt over hodet mitt, i telefonen, mens jeg satt ved siden av. Det var sikkert derfor jeg reagerte som jeg gjorde.

Men uansett så vil jeg undestreke, at det er ikke min hensikt ovenfor kjæresten/samboeren min å kontrollere livet hans. Hvis noen tolket det slik at han måtte be om LOV for å dra, så har jeg i mitt innlegg formulert meg feil, eller leserene tolket det i feil retning.

Det eneste jeg vil i denne situasjonen, er å bli sett/bli tatt med i avgjørelsen. Jeg skriver jo at jeg aldri vil finne på å nekte han å dra. Og det kommer jeg ikke til å gjøre heller.. Jeg er jo ikke i en posisjon der jeg kan nekte han å dra så lenge vi ikke har unger eller andre forpliktelser. men er det virkelig urimelig av meg å forvente at man spør om det er greit at man blir borte en helg?

[Torine]

Jeg syns det er naturlig å spørre uansett jeg. I hvertfall hvis dere bor sammen.

Snakke med hverandre er viktig. Selv har vi barn og felles økonomi, så vi må avklare med hverandre at det passer.

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er naturlig å spørre uansett jeg. I hvertfall hvis dere bor sammen.

Snakke med hverandre er viktig. Selv har vi barn og felles økonomi, så vi må avklare med hverandre at det passer.

Vi har ikke felles barn. Vi snakker med hverandre om alt, men det å snakke med hverandre er ikke det samme som å spør om lov eller om det passer. Mannen spør ofte for å sjekke at vi ikke har planlagt noe den helga, fordi han er så glemsk. Jeg som har kontroll og vet hva vi har planlagt har ikke behov for å spørre ham om det passer. Jeg behøver heller ikke å høre med ham om det er greit.

Vi er i et stabilt ekteskap som snart nermer seg ti år, vi har aldri spurt hverandre om det er ok at vi gjør noe som helst. Vi tar automatisk hensyn til hverandre og da behøver vi ikke å spørre eller sjekke med den andre. Det at man ønsker å forbli en egen person med egen rett til å ta sine egne avgjørelser, betyr ikke at forhodlet ikke er seriøst eller at man ikke tar hensyn til hverandre. Det betyr bare at vi har respekt for at vi også er to egne individer. Tar man hensyn til hverandre på en generell basis så behøver man ikke å spøre om lov til noe.