Vanskelig forelskelse!

[Gjest Gjest_lille fugl_*]

Verden er full av forelskelser som aldri burde ha oppstått.

Jeg tror min forelskelse er en av dem.

Er blitt så fryktelig glad i en mann. Han er glad i meg også.

Det passer ikke for noen av oss å ha kjæreste nå.

Vi vet ikke helt hva vi vil, noen av oss.

Vi er begge single, men i livssituasjoner og med omstendigheter som gjør et forhold til en dårlig idé.

Så jeg/vi prøver å bare være venner.

Og det går ganske bra også, helt til vi står foran hverandre.

Da kjenner i alle fall jeg at hjertet slår noen ekstra slag, og jeg ser bare ham.

Når vi gir hverandre en klem er det som jeg aldri vil slippe.

Når jeg ikke ser ham, og ikke har møtt ham på noen dager eller uker, er jeg ofte veldig realistisk i tankegangen, ser alle grunnene til at vi ikke burde gå videre med dette, og ser ikke at et forhold mellom oss to kan føre noe sted. Veldig sånn at fornuftsbrillene er godt plassert på nesa.

Men så står han der, og jeg bryr meg plutselig ikke om realisme.

Alt jeg vil er å være hos ham.

Forelskelse gjør blind, er det ikke det de sier?

Jeg vet så godt hva jeg bør gjøre, men jeg klarer det ikke.

Har prøvd å la det gå noe tid uten å ta kontakt, men da savner jeg ham.

(Og lar jeg det gå mer enn tre dager uten at jeg sender sms- så kommer det gjerne en fra ham.)

Tenker på ham hver eneste dag.

Når venner spør om jeg har noe på gang med noen, svarer jeg avkreftende.

Men det føles ikke riktig.

For inni meg så har jeg jo det.

[Gjest Gjest_lille fugl_*]

Jeg antar at jeg er ute etter gode tips til hvordan jeg kan få denne forelskelsen til å gå over.

Er det noen her som har klart å få en forelskelse til å gå over?

Hvordan gjorde dere det, i så fall?

[Miss Dashwood]

Bortsett fra å ta tiden til hjelp, kan man jo alltids finne seg en ny flørt.

[Gjest Gjest_lille fugl_*]

Jeg har prøvd, men det føles bare feil å flørte med andre.

Noe jeg egentlig ikke skjønner, siden vi ikke har noen forpliktelser overfor hverandre.

[Gjest Gjest]

Verden er full av forelskelser som aldri burde ha oppstått.

Jeg tror min forelskelse er en av dem.

Er blitt så fryktelig glad i en mann. Han er glad i meg også.

Det passer ikke for noen av oss å ha kjæreste nå.

Vi vet ikke helt hva vi vil, noen av oss.

Vi er begge single, men i livssituasjoner og med omstendigheter som gjør et forhold til en dårlig idé.

Så jeg/vi prøver å bare være venner.

Og det går ganske bra også, helt til vi står foran hverandre.

Da kjenner i alle fall jeg at hjertet slår noen ekstra slag, og jeg ser bare ham.

Når vi gir hverandre en klem er det som jeg aldri vil slippe.

Når jeg ikke ser ham, og ikke har møtt ham på noen dager eller uker, er jeg ofte veldig realistisk i tankegangen, ser alle grunnene til at vi ikke burde gå videre med dette, og ser ikke at et forhold mellom oss to kan føre noe sted. Veldig sånn at fornuftsbrillene er godt plassert på nesa.

Men så står han der, og jeg bryr meg plutselig ikke om realisme.

Alt jeg vil er å være hos ham.

Forelskelse gjør blind, er det ikke det de sier?

Jeg vet så godt hva jeg bør gjøre, men jeg klarer det ikke.

Har prøvd å la det gå noe tid uten å ta kontakt, men da savner jeg ham.

(Og lar jeg det gå mer enn tre dager uten at jeg sender sms- så kommer det gjerne en fra ham.)

Tenker på ham hver eneste dag.

Når venner spør om jeg har noe på gang med noen, svarer jeg avkreftende.

Men det føles ikke riktig.

For inni meg så har jeg jo det.

herlig følelse.

Nyt det!

Hvis du liokevel ikke har som mål å finne en annen partner nå, så skader det jo ikke å ha en å tenke på i mellomtiden.

[Gjest Gjest_lille fugl_*]

Jeg vil ikke ha noen andre. Ikke sånn som det føles nå, i hvertfall.

Hva han sier, og hva han gjør, er to helt forskjellige ting. Han kan nok fint si det samme om meg.

Vi er enige om at det ikke er noe fornuft i at vi to involverer oss på den måten akkurat nå. At det beste er å bare være venner.

Tiltrekningen er bare for sterk.

Det føles for bra å holde ham i hånden, stryke hånda hans, sitte/ligge tett inntil ham, og mer. (...)

Klarer ikke å la være.

Tydeligvis ikke han heller.

Hva slags fremtid dette opplegget har?

Jeg aner ikke.

Og jeg tenker ikke så mye på det.

Bare nyter hvert minutt, hvert sekund, av den tiden jeg får være nær ham.

Det er ikke mange dagene siden sist. Håper det ikke blir lenge til neste gang.

[Gjest Gjest_lille fugl_*]

Savner ham....