Uten eget liv

[Jigva]

Nå ser jeg KG har en artikkel om hva du kan gjøre om kjæresten ikke har noe eget liv.

Har sett flere tråder her på KG også om folk som klager på at en venn, en kjæreste eller en i familien ikke har "et eget liv"

Her kommer mitt spørsmål inn:

Hvem er det som bestemmer at noen ikke har "et eget liv" Hva er det som klassifiserer en som "ikke har noe eget liv"

jeg synes for det første at det er en utrolig arrogant måte å omtale et annet menneske på.

Hva er det som gjør at alle andre har et liv og ikke den personen?

I trådene jeg har lest går det i alt fra: h*n spiller for mye dataspill, ligger bare på sofaen og ser på TV, har ingen eller få venner, er aldri ute med venner.. kommer ikke på mer i farten, men det er sikkert andre beskrivelser jeg har glemt.

Jeg er ikke så mye ute med venner på kvelden, betyr det at jeg ikke har noe liv?? Eller betyr det kanskje mer at jeg er sliten, lei prating etter jobb og studier eller at jeg rett og slett trives med det slik.

Det at jeg ikke orker å feste hver helg lenger, synes ikke det er morsomt lenger.. betyr det at jeg "ikke har noe liv"?

En venninne av meg liker å sitte ved Pc'n sin og spille World of Warcraft (skrives det slik?) i flere timer. Betyr det at hun ikke har noe liv?

Eller betyr det heller at hun liker å spille, hun koser seg med det, at hun har venner i spillet hun prater med. Venner som jeg ikke ville sett om jeg stod og så på henne spille.

Hvorfor er vi så kjappe til å dømme andre sine måter å leve på dersom deres måte ikke matcher med våre egne liv eller meninger om livet?

Jeg tror mye av ensomheten og depressjonen i dagens samfunn kan komme av nettopp dette. Om en person egentlig er fornøyd med livet sitt selv om h*n sitter mye hjemme eller ikke har allverdens venner, så får han likevel høre på forum (og andre steder) hvordan hans måte å leve på betyr at h*n ikke har noe liv.

Er ikke det en ganske arrogant kommentar å komme med til og om noen?

Det jeg lurer på er: Hvem er det som bestemmer hva som er et "eget liv"? Hvem sitter med fasiten?

Endret 23. oktober 2008 av Jigva

[Cata]

Vet du, dette har jeg også lurt på av og til. Hva er galt med å like seg hjemme i eget selskap egentlig?

Jeg bor langt unna mine venner i det virkelige liv og derfor henger jeg mye ved PC'n, men selv da jeg hadde vennene mine mye nærmere brukte jeg mye tid alene. Da gikk det i bøker, musikk og turer. Noen av oss er faktisk ganske avhengig av alenetid og orker ikke forholde oss til andre mennesker hele tida.

Så jeg er enig med deg, -hvordan i allverden kan noen menneske mene de har rett til å bestemme hva slags livsstil samboeren eller venninnen skal ha? Det eneste de selv kan bestemme er om samboer/venner har en livsinnstilling som de selv kan leve med. Så får de handle ut fra det.

[Gjest Gjest]

Du har definitivt et poeng Jeg tror mye av det som gjør oss mindre fornøyde med oss selv er at vi legger for stor vekt på forventningene andre har til oss, eller vi legger disse forventningene på oss selv fordi vi tror det er sånn andre forventer vi skal være. Per Fugelli har vel nettopp gitt ut en bok som heter Nokpunket , som kanskje tar opp noe av dette.

Greit nok, jeg skjønner veldig godt at en person som elsker å trene, treffe folk, dra på teater og diverse arrangemeter noen ganger i uka, ikke vil trives i et forhold med en som liker å ligge på sofaen eller spille dataspill hele kvelden, hver kveld. Men strengt tatt går det kanskje begge veier - og det er ikke slik at den ene har enerett på å definere hva et godt liv er. Passer man ikke sammen bør man heller finne noen andre, ikke forandre den man er sammen med. Og ellers bør man være forsiktig med å fordømme andres livsstil så lenge det ikke er snakk om misbruk o.l.