hjelp

[Gjest Stjernedryss]

Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg om dagen. For første gangen på to år er det en gutt som viser en del interesse for meg og som jeg også er interessert i tilbake. Problemet er jo at jeg ikke vet hva han egentlig vil og om han er noe seriøs det hele tatt. Det er ikke så ofte han har tid til å møte meg selv om han foreslår det, for det er alltid jobbing eller et eller annet sånt noe. Jeg prøver å ikke stresse og å bare ta det med ro, men alt jeg gjør er kjedelig. Venner er kjedelig, hobbyer er kjedelig, jobb er kjedelig, jeg er rett og slett helt utenfor om dagen. På en måte burde jeg være glad for at en gutt viser litt interesse, men siden det er såpass usikkert er jeg som regel mer lei meg enn glad. Jeg går rundt og er bekymret dagen lang. Må nesten gå på fest og drikke og sånt for å klare å slappe av, ellers går jeg bare rundt og tripper. Får også alt fra selvmordstanker til raserianfall. Noen ganger tenker jeg at jeg kanskje like gjerne burde kutte ut kontakten med han for å slippe å tenke noe mer på det, men jeg vil jo ikke det heller. Dessuten hadde jeg det ikke noe bra før jeg møtte han heller, men nå ser jeg liksom et lite håp.. Uff vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

[lillya]

Hei på dg!

Høres kjipt ut! Men tenk på at d går over, vi er alle drittlei innimellom, de fleste ihvertfall. D er ik alltid d er så mye å gjøre med d er min erfaring. Må bare godta at av og til er d sånn. Men d kan kanskje hjelpe å pleie sg selv litt. Bruke tid alene, høre på musikk, lese bøker, trene, se en film o.l. Prøve å koble av alt rundt en stund, og slappe av og lade batteriene.

D hjelper sikkert ik med den usikkerheten du har i forhold til den nye typen du har truffet, men går d an å snakke om d? Ta opp din usikkerhet i forhold til ham og få avklart litt ting? D vil kanskje hjelpe på resten av situasjonen også? Lykke til!!

[Gjest Stjernedryss]

Hei på dg!

Høres kjipt ut! Men tenk på at d går over, vi er alle drittlei innimellom, de fleste ihvertfall. D er ik alltid d er så mye å gjøre med d er min erfaring. Må bare godta at av og til er d sånn. Men d kan kanskje hjelpe å pleie sg selv litt. Bruke tid alene, høre på musikk, lese bøker, trene, se en film o.l. Prøve å koble av alt rundt en stund, og slappe av og lade batteriene.

D hjelper sikkert ik med den usikkerheten du har i forhold til den nye typen du har truffet, men går d an å snakke om d? Ta opp din usikkerhet i forhold til ham og få avklart litt ting? D vil kanskje hjelpe på resten av situasjonen også? Lykke til!!

Hei!

Takk for tips, men jeg har liksom allerede prøvd alt. Jeg bruker masse tid alene til å høre på musikk og sånt, men noen ganger takler jeg det bare ikke. Lese bøker og se på film kan jeg bare glemme, da jeg ikke klarer å konsentrere meg om det jeg ser eller leser. Hjelper litt å være sammen med venner, men blir ofte fraværende da også, men mindre det er alkohol med i bildet. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde piller som bare fikk meg til å forsvinne....

Jeg har tenkt litt på det med å ta det opp med han, men vil ikke skremme han bort heller, dersom han ikke er noe særlig interessert er jeg på en måte ikke klar for å høre sannheten heller.

Jeg føler ikke at det hjelper så mye å tenke på at det går over. Egentlig tror jeg det aldri kommer til å gå over, har jo alltid hatt det sånn mer eller mindre. Jeg tenker litt på at jeg må oppsøke psykolog igjen også, men vet ikke helt....

[lillya]

Hei!

Takk for tips, men jeg har liksom allerede prøvd alt. Jeg bruker masse tid alene til å høre på musikk og sånt, men noen ganger takler jeg det bare ikke. Lese bøker og se på film kan jeg bare glemme, da jeg ikke klarer å konsentrere meg om det jeg ser eller leser. Hjelper litt å være sammen med venner, men blir ofte fraværende da også, men mindre det er alkohol med i bildet. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde piller som bare fikk meg til å forsvinne....

Jeg har tenkt litt på det med å ta det opp med han, men vil ikke skremme han bort heller, dersom han ikke er noe særlig interessert er jeg på en måte ikke klar for å høre sannheten heller.

Jeg føler ikke at det hjelper så mye å tenke på at det går over. Egentlig tror jeg det aldri kommer til å gå over, har jo alltid hatt det sånn mer eller mindre. Jeg tenker litt på at jeg må oppsøke psykolog igjen også, men vet ikke helt....

Hei igjen.

Kanskje du skal snakke med en psykolog ja, d er sikkert lurt. Kan hende du er deprimert, og da føles jo alle problemer uoverkommelige og alt er kjipt og trist. Tror d kan være fint å snakke med noen utenforstående og som er fagpersoner. Håper du snart får d bedre, d er skikkelig kjipt å ha d sånn, d har jg erfart selv også.

[Gjest Gjest]

stjernedryss- vi er så like vi to!!! jeg skjønner deg så alt for godt........

[Gjest Stjernedryss]

stjernedryss- vi er så like vi to!!! jeg skjønner deg så alt for godt........

oi...godt å høre at det er flere som sliter med det samme.