Forventninger til barn og ungdom

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

I tråder her inne, og også ute i samfunnet ellers er det veldig ofte man hører:

Når h*n er xx år, bør h*n skjønne...

Når h*n er xx år, før h*n vite...

Når h*n er xx år, bør h*n klare...

Når h*n er xx år, er det på tide...

Et barn på xx år skjønner ikke...

Hvorfor er det så greit å generalisere på en slik måte når det kommer til barn og ungdom, når voksne ikke liker å bli satt i bås?

Personlig må jeg si at jeg blir temmelig fortvilet av slike kommentarer, for jeg har lært og erfart at barn og ungdom utvikler seg i ulikt tempo, og at det er individuelt på hvilket område barnet/ungdommen utvikler seg raskest!

For å ta et eksempel: eksperter sier at barn ikke skjønner ironi, og at evnen til å forstå ironi ikke utvikles før rundt 12-års alderen.

Derfor forventes det at små barn ikke skjønner ironi, og at barn over 12 år skal skjønne det.

Men det er ikke slik!

Noen barn skjønner ironi fra de er ganske små, mens andre lærer seg aldri å forstå ironi, og skjønner det fremdeles ikke når de er 70.

Noen barn/ungdommer tenker veldig rasjonelt i noen situasjoner, mens de helt mister evnen til rasjonell tankegang i andre situasjoner... akkurat som voksne!

Jeg har vunnet mange 15-åringers tillit kun ved å være til stede under vaksinasjoner (spesielt hos tilsynelatende tøffe gutter)...

Det er forventet at en 15-åring klarer det på egen hånd, nå er de jo så store!

Men hvor mange voksne er det ikke som har sprøyteskrekk, og som synes det er godt å ha med seg noen når de må ta sprøyter/vaksiner? Jeg kjenner i alle fall flere!

Hvorfor forventes det så mye av barn og ungdom på bakgrunn av et tall? Hvorfor har tallet mer å si om hva de burde klare, vite, skjønne, enn hvor barnet/ungdommen er utviklingsmessig?

Mye av barns modning både fysisk og mentalt er hormonstyrt, mens andre deler er erfaringsstyrt.

Noen kommer i puberteten når de er 11, gjør seg erfaringer basert på det, og er veldig modne på mange områder i 14-15 års alderen.

Mens andre ikke kommer i puberteten før 14-15 års alderen, og ligger da 3-4 år på etterskudd både fysisk sett og erfaringsmessig.

Dette er bare et hjertesukk fra en mor med en "umoden" tenåring!

Jeg skulle ønske at det var mer godtatt at barn og ungdommer utvikles i ulikt tempo, og at jeg hele tiden slapp å forklare mitt barns umodenhet.

Jeg må ofte forsvare ungdommen min... forklare at mitt barn er ikke psykisk utviklingshemmet, har ikke Aspergers, har ikke autisme....

Mitt barn har ingen diagnose! Det finnes ingen forklaring på hvorfor h*n ikke er mer moden enn h*n er. Barnet er grundig utredet, har IQ innenfor normalområdet, har ingen nevrologiske skader eller andre skader som kan forklare umodenheten.

Hjemmemiljø og skolemiljø er grundig evaluert, og heller ikke der finnes forklaring på umodenheten.

Som barnepsykologen sa da jeg lettet mitt hjerte til han: "Hvis jeg skulle satt en diagnose, ville den blitt: "gjør alt i sitt eget tempo når h*n er klar for det!"".

Og barnepsykologen beroliget meg med at det finnes mange barn/ungdommer som sliter med det samme, at de blir bedømt ut i fra alder, og ikke ut i fra person og utviklingsstadie.

Hva jeg ville med dette innlegget?

Det var vel bare en måte å vise at alt ikke alltid følger skjema... kanskje skape litt forståelse for at ikke alt dreier seg om alder, og ikke minst få ut litt frustrasjon over at jeg er lei av å forklare at det er ikke noe galt med barnet mitt... det gjør bare ting på sin egen måte, i sitt eget tempo!

[Gjest Gjest]

Selvsagt utvikler vi oss forskjellig i forskjellig tempo. Men når man snakker om at "ved xx alder bør man forstå at..." så uttaler man seg jo om gjennomsnittet. Det gjør vel de fleste? Og så er det alltid noen som faller utenfor, det vil det alltid være. Det blir vanskelig i generelle diskusjoner å alltid skulle ta forbehold om den som er mer umoden og den som er mer moden og den som er gjennomsnittlig og den som er genierklært osv osv. For enkelhets skyld bruker man generelle begreper.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Selvsagt utvikler vi oss forskjellig i forskjellig tempo. Men når man snakker om at "ved xx alder bør man forstå at..." så uttaler man seg jo om gjennomsnittet. Det gjør vel de fleste? Og så er det alltid noen som faller utenfor, det vil det alltid være. Det blir vanskelig i generelle diskusjoner å alltid skulle ta forbehold om den som er mer umoden og den som er mer moden og den som er gjennomsnittlig og den som er genierklært osv osv. For enkelhets skyld bruker man generelle begreper.

Hvis du leser innlegget mitt ser du at det ikke er snakk om å uttale seg om gjennomsnittet!

Når jeg sier at min ungdom "er ikke der ennå", får jeg ofte spørsmål om hvilken diagnose h*n har.

[Gjest Gjest]

Hvis du leser innlegget mitt ser du at det ikke er snakk om å uttale seg om gjennomsnittet!

Når jeg sier at min ungdom "er ikke der ennå", får jeg ofte spørsmål om hvilken diagnose h*n har.

Jeg oppfattet det sånn at mesteparten av innlegget ditt handlet om diskusjoner på nett og ellers i samfunnet. Beklager, men jeg fikk ikke med meg at hovepoenget ditt var at noen spør om din sønn har en diagnose.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg oppfattet det sånn at mesteparten av innlegget ditt handlet om diskusjoner på nett og ellers i samfunnet. Beklager, men jeg fikk ikke med meg at hovepoenget ditt var at noen spør om din sønn har en diagnose.

Jeg ser at innlegget kunne misforstås i og med at jeg innledet innlegget på generelt grunnlag, beklager det.