Hvem bestemmer over meg hjemme

[Gjest Gjest]

1. Hvem bestemmer over meg hjemme når jeg er 17 år. Jeg er ikke den typen som drikker seg full, men han som får gode karakterer og er ærlig.

2. hvem bestemmer over meg hjemme når jeg er 18 år.

Med dette mener jeg f.eks. leggetider, om foreldrene mine kan straffe meg med husarest osv..

[Fluffie]

Saa lenge du bor hos foreldrene dine maa du nok foelge deres regler.

[hufsa!]

heia,helt fram til du er myndig bestemmer foreldrene dine men bor du hjemme når du er 18 så MÅ du følge deres husregler..Ingen kan gi deg husarrest men du må ta hensyn og kan ikke komme og gå på nattestider,ta med venner,bråke og div.Men du kan si:blir borte i helg og de kan ikke bestemme at du skal være hjemme.De kan heller ikke si når du skal være hjemme om kvelden men hvis de ikke er intressert i at du kommer til alle døgnes tider og forstyrrer roen i huset så må du respektere det og heller ikke komme hjem med at du da sier du blir borte!!JA,somsagt de har endel å si under deres tak for å si det sånn ellers så blir du jo endel friere!

[Gjest Løve66]

Her kan du lese en del spørsmål/svar på ung.no om ungdom som bor hjemme.

[Gjest Gjest]

Om du hadde vært 18 og flyttet hjem til meg (la oss si jeg var tanta di eller en bekjent av familien du skulle få bo hos en periode) så ville jeg bestemt en del regler for deg, til tross for at du var myndig og jeg ikke var din mor.

Du ville for eksempel vært nødt til å hjelpe til med husarbeidet, uten å få betaling for det. Og jeg ville krevd å få vite det om du skulle være ute til langt på natt. Det er jo greit å vite om det er på tide å ringe politiet og melde deg savnet, eller om du bare er hos venner

I mitt hus gjelder mine regler. Uansett hvor gammel du er.

Det har å gjøre med at man ikke kan ta seg til rette som man selv ønsker i andres hus. Vil man ha fullstendig frihet må man skaffe seg et eget hjem der man selv betaler husleia og kan være egen sjef.

[camilla*]

Om du hadde vært 18 og flyttet hjem til meg (la oss si jeg var tanta di eller en bekjent av familien du skulle få bo hos en periode) så ville jeg bestemt en del regler for deg, til tross for at du var myndig og jeg ikke var din mor.

Du ville for eksempel vært nødt til å hjelpe til med husarbeidet, uten å få betaling for det. Og jeg ville krevd å få vite det om du skulle være ute til langt på natt. Det er jo greit å vite om det er på tide å ringe politiet og melde deg savnet, eller om du bare er hos venner

I mitt hus gjelder mine regler. Uansett hvor gammel du er.

Det har å gjøre med at man ikke kan ta seg til rette som man selv ønsker i andres hus. Vil man ha fullstendig frihet må man skaffe seg et eget hjem der man selv betaler husleia og kan være egen sjef.

Enig i denne !

Man må ta hensyn og hjelpe til hjemme selv om man er myndig.

Om foreldrene dine gir deg rettningslinjeg på hva de mener er ok hensyn å ta og hva du bør hjelpe til med - er helt normalt.

Om jeg som voksen flytter hjem til mor og far igjen må jeg på nytt innrette meg etter deres regler for huset og hjelpe dem i hjemmet.

[Brunhilde]

Jeg har en 18-åring i huset og det jeg bestemmer er følgende:

1. H*n skal bidra til å holde orden, gjøre rent og vaske klær.

2. H*n skal gi bekjed når h*n går ut og når h*n er tilbake (vekke meg hvis jeg sover, så jeg vet at h*n er i hus). Det er vanlig høflighet syns jeg.

3. H*n skal sende meg en sms, evt ringe, hvis h*n går på nachspil og ikke kommer hjem om natten, dette av hensyn til meg og min søvnkvalitet.

4. H*n skal gi beskjed hvis h*n ikke skal ha middag så jeg slipper å lage mat som blir kastet.

Bortsett fra dette så har vi ingen regler, og jeg tror aldri h*n har fått husarrest. Drikking var ikke et tema før fylte 18, men det har vel egentlig fungert slik det står over fra h*n var 16.

Noen konflikter er det hos oss, det tror jeg er helt normalt, men leggetider ol har jeg ikke giddet å bruke energi på, sålenge h*n står opp og går på skolen er det det samme for meg når h*n legger seg.

[camilla*]

Med dette mener jeg f.eks. leggetider, om foreldrene mine kan straffe meg med husarest osv..

Innetid og leggetid bør du kunne avgjøre selv, men du bør fortelle hvor du er og ca når du tror du er hjemme. Sende en sms om du ikke kommer hjem om natten, eller om du blir mye senere (de blir redde for deg vet du!)

Husarrest - absolutt ikke. Dere må snakke sammen. Du må godta å kunne ta hensyn til dem, og de må se på deg som at du kan a ansvar for deg selv, og ikke gjør "dumme ting" Om du så gjør det så lærer du av det.

(har aldri vært tilhenger av husarrest)

Tar du hensyn og viser dem med å si ifra ol så vil de også kunne klare å gi deg frihet fordi de er trygge på deg.

[Spirito]

(...)

Det har å gjøre med at man ikke kan ta seg til rette som man selv ønsker i andres hus. Vil man ha fullstendig frihet må man skaffe seg et eget hjem der man selv betaler husleia og kan være egen sjef.

Jeg håper virkelig ikke du mener at trådstarter bor "i andres hus"? Han bor da hjemme hos seg selv, i sitt eget hjem! Og det er hans eget hjem helt til han velger å flytte for seg selv.

Jeg mener at de som har det daglige ansvaret for huset og økonomien bør kunne sette regler, men alle barn bor da i sitt eget hjem og har rett til å uttale seg og bli hørt.

[Gjest Stjernedryss]

2. H*n skal gi bekjed når h*n går ut og når h*n er tilbake (vekke meg hvis jeg sover, så jeg vet at h*n er i hus). Det er vanlig høflighet syns jeg.

Noen synes det motsatte er normal høflighet. (tenker på det å vekke deg hvis du sover)

[Gjest Gjest]

Jeg håper virkelig ikke du mener at trådstarter bor "i andres hus"? Han bor da hjemme hos seg selv, i sitt eget hjem! Og det er hans eget hjem helt til han velger å flytte for seg selv.

Jeg mener at de som har det daglige ansvaret for huset og økonomien bør kunne sette regler, men alle barn bor da i sitt eget hjem og har rett til å uttale seg og bli hørt.

Selvsagt har de rett til å uttale seg og bli hørt. Men jeg mener at fra man fyller 18 så har man muligheten til å flytte for seg selv. Om man da velger å bli boende hos foreldrene så bor man i andres hus. Det er foreldrene som eier huset, og de er ikke lenger pliktig til å forsørge deg når du har fylt 18. For å sette det på spissen kan du si at før du er 18 MÅ foreldrene dine la deg bo der, og etter du er 18 så er foreldrene snille som LAR deg bo der. Satt på spissen, understreker jeg igjen. Derfor synes jeg faktisk man har et ekstra ansvar for å oppføre seg skikkelig i foreldrenes hjem etter at man fyller 18.

[thapara]

..

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Gjest Gjest]

Jeg håper virkelig ikke du mener at trådstarter bor "i andres hus"? Han bor da hjemme hos seg selv, i sitt eget hjem! Og det er hans eget hjem helt til han velger å flytte for seg selv.

Klart man bor "hos andre" når man bor hos foreldrene som voksen.

Og det er da ikke helt opp til en selv når man "velger å flytte for seg selv"? Jeg oppfattet det i alle fall ikke som å bli boende "hjemme" var et alternativ da jeg var ferdig på videregående.

[Brunhilde]

Noen synes det motsatte er normal høflighet. (tenker på det å vekke deg hvis du sover)

Da må jo de som syns det ha andre rutiner.

Når jeg sier at jeg vil vekkes så jeg vet at h*n er hjemme slik at jeg kan sove godt, så er det normal høflighet å gjøre det, men det var spesielt det å si fra når h*n går ut jeg tenkte på, det er normal høflighet å si ha det, slik det er å si god morgen. OK?

[Brunhilde]

Klart man bor "hos andre" når man bor hos foreldrene som voksen.

Og det er da ikke helt opp til en selv når man "velger å flytte for seg selv"? Jeg oppfattet det i alle fall ikke som å bli boende "hjemme" var et alternativ da jeg var ferdig på videregående.

Det er jeg uenig med deg i! Man bor hjemme til man en eller annen gang flytter ut, etter det kommer man hjem på besøk.

Det er jo trist om dine foreldre kastet deg ut etter videregående, jeg fikk bo hjemme til jeg valgte å flytte, og det skal sannelig ungen min også få lov til, så lenge h*n bidrar til å holde hjemmet vårt i orden.

[camilla*]

enig i at man ikke bor i andres hus selv om man bor hjemmet etter at man er 18 år.

Men hensyn bør man kunne ta, og følge husets "regler"

(om de ikke er alt, alt for strenge da. Foreldre må også kunne "slippe opp litt" når poden blir større/myndig)

tanten min pleide å stå opp for å sjekke skoene i gangen for å se om poden var hjemme. Fordi han ikke vekket henne. Hadde vært lettere for henne å bli vekket. Også si ifra om du har noen med deg hjem... (tante så det på skoene og visste da at hun ikke skulle valse inn på rommet eller gå halvnaken rundt på morgenen)

Hjemme hos mine foreldre var det fy fy med overnatting selv med en kjæreste man hadde vært sammen med noen år, selv om man var 18. Overnatting hos han var og fyfy. Deres hus- deres regler.

Dermed ble det flytting hjemmefra. (tror ikke de hadde vurdert det som en mulighet da de fant på de reglene)

[Gjest Gjest]

Det er jo trist om dine foreldre kastet deg ut etter videregående, jeg fikk bo hjemme til jeg valgte å flytte, og det skal sannelig ungen min også få lov til, så lenge h*n bidrar til å holde hjemmet vårt i orden.

Nå må du rulle inn!! Foreldrene mine kastet meg aldeles ikke ut! De satte krav til at jeg skulle bli voksen og gjøre noe med livet mitt. Og det er ingenting trist med det.

Å la et barn bli boende hjemem så lenge de ønsker synes jeg ikke høres ut som en god ide. Min far har en fetter som bodde "hjemme" til foreldrene flyttet på gamlehjem. Det er trist, det!

[camilla*]

Og det er da ikke helt opp til en selv når man "velger å flytte for seg selv"? Jeg oppfattet det i alle fall ikke som å bli boende "hjemme" var et alternativ da jeg var ferdig på videregående.

nå flyttet jeg også men det var fordi "deres regler" ble for strenge for meg. Så det var mitt valg. Å ikke få lov å bo hjemme synes jeg høres hårreisende ut.

Synes man bør kunne bo hjemme så lenge man kan det. Men det er noe som må på plass. Foreldre må se at barnet er større/voksen og må lempe på regler og forbud, og ungdommen må kunne ta hensyn.

[camilla*]

Nå må du rulle inn!! Foreldrene mine kastet meg aldeles ikke ut! De satte krav til at jeg skulle bli voksen og gjøre noe med livet mitt. Og det er ingenting trist med det.

Å la et barn bli boende hjemem så lenge de ønsker synes jeg ikke høres ut som en god ide. Min far har en fetter som bodde "hjemme" til foreldrene flyttet på gamlehjem. Det er trist, det!

vet du - hørtes ut som du ble kastet ut..

Men å sette krav til at du skulle bli voksen og gjøre noe med livet ditt - måtte du flytte ut for å klare det?

å aldri flytte hjemmefra er virkelig utrolig. Ikke bra for noen av dem vil jeg tro.

Som regel vil ikke barnet bo hjemme så lenge som fetteren til faren din..

[Gjest Gjest]

vet du - hørtes ut som du ble kastet ut..

Men å sette krav til at du skulle bli voksen og gjøre noe med livet ditt - måtte du flytte ut for å klare det?

Hallo! Du "synes det høres ut som jeg ble kastet ut"? Hvor i alle dager får du det fra? Jeg var ferdig på videregående. Jeg måtte flytte dersom jeg skulle gå videre på skole. Hva i alle dager skulle jeg gjort "hjemme" da? Drevet dank?

Ikke at det ville falt meg inn. Jeg ville flytte. Men jeg ser på ingen måte for meg at foreldrene mine bare ville akseptert det om jeg sa at "jeg blir boende her litt lengere i stedet, jeg".. Dette var altså ikke et aktuelt tema, men jeg har større tro på foreldene mine enn at jeg tror de ville latt meg ødelegge livet mitt på den måte.

å aldri flytte hjemmefra er virkelig utrolig. Ikke bra for noen av dem vil jeg tro.

Som regel vil ikke barnet bo hjemme så lenge som fetteren til faren din..

Som regel vil vel de fleste flytte ut i 19 års alderen.

MEN det virker jo som en del her synes det er en god ide å bare bli boende. Det synes altså ikke jeg.

Og jeg synes derfor det er riktig å behandle barn som barn til de flytter ut. Skal man være voksen får man betale sin egen husleie.