problemer med samboeren

[Gjest stine ts]

Trenger å høre deres mening og kanskje motta litt råd..

samt er godt bare det å få tømt seg litt....

har en samboer med et kraftig temperament. det har han i og for seg bestandig hatt gjennom disse årene vi har vært sammen, men behersker seg. Temperament er jo ikke ille så sant man klarer å styre sinnet sitt..

Men gjennom deler av svangerskapet og også nå i tiden etterpå, har det klikket litt for han og han mister beherskelsen noe.. ikke vet jeg hva som i perioder kommer over han. ok, hverdagen er mer krevende nå enn tidligere og der må tas nye hensyn - kanskje det er dette som gjør det problematisk for han?

Nå har vi en datter sammen og jeg elsker mannen.. likevel sitter jeg med en fortvilelse inni meg og dette må ut på en eller annen måte. samtidig må jeg jo nå være sterk siden jeg har blitt mamma!...

Han er rimelig egosentrisk og forventer visst nok at livet er tilnærmet slik det var før.. jobber laaange dager og ønsker gjøre som tidligere. jeg setter , selvsagt, datteren vår foran alt annet og lever på en ny måte.. selv om han er flik med henne føler jeg at det er jeg som er eneste med selve ansvaret.som skyver meg selv tilside og tar meg av henne.. hvorfor ser han meg ikke, hvorfor viser han ikke den tryggheten og omsorgen ovenfor meg som jeg trenger... jeg går jo hjemme med barnet vårt hele dagen, hadde vært så fint med avlastning og litt kos når han først kommer hjem..

Han jobber svært mye og blir veldig sliten.. når han er sliten, sulten eller trøtt så har han større problemer med å styre temperamentet sitt.. og nå i det siste har jeg flere ganger blitt kalt nedverdigende ting som hore/fitte/kjerring midt i en diskusjon vi måtte ha pga han provoseres og ikke har bedre å komme med.. jeg overhører det eller trekker meg tilbake for å unngå at det utvikler seg videre.. provoserer jeg han kan han også være truende mot meg, late som om han skal slå.. bite tennene sammen og presse hodet sitt mot meg, liksom dulte borti meg og si "pass deg. jeg har makten" på en fysisk måte om dere forstår?

I og med vi har en datter så behersker jeg meg og trekker meg unna for å unngå at han gjør alvor og går lenger med sinnet sitt i den aktuelle situasjonen.. har lært å føye meg og tåle mye.. holder kjeft når han setter i gang eller trekker meg unna..

hvorfor er mannen jeg elsker sånn mot meg? han sier jo at han elsker meg og er også lykkelig over datteren vår.. hvorfor må han behandle meg sånn, og ikke klare beherske seg?

føler meg så uheldig som har en samboer og far til mitt barn - som periodevis er så egoistisk og også fæl mot meg..

han har liksom to vidt forskjellige sider.. trodde ikke det gikk an..

[Lissi]

Jeg ville ikke delt livet mitt med en så ustabil mann. Skal du gå rundt å passe på hva du sier og gjør til enhver tid? Det skal ikke være sånn.

Min samboer har aldri kallt meg stygge ting, det er ikke normalt.

Virker jo også som han kan være i stand til å slå deg.

Ønsker du at barnet ditt skal vokse opp sånn? At det ender med en hverdag med krangling og vold?

Her er det eneste rette å forlate han eller kreve at han går i terapi/sinnemestring.

Dette er alvorlig og IKKE normalt.

[TiaMaria86]

Og du TS, du burde søke hjelp til dette.. Jeg har dessverre levd med en slik mann selv en stund, vi hadde ikke barn eller noe sammen, men jeg lærte fort etterhvert at desto mer jeg føyde meg og la meg flat, desto mer fora jeg maktfølelsen hans overfor meg, til slutt hadde jeg nesten ingenting å si på noe. Jeg var bare 17-18 den gangen, så min uvitenhet blandet med lite kunnskap om dette dro meg fort inn i en situasjon jeg ikke klarte å handtere. Jeg vet du ikke vil gå fra mannen din, men du kan heller egentlig ikke bli uten å få litt hjelp, dere har jo ett barn sammen.. Tenk om han noen gang oppfører seg slik overfor barnet? Og vil du egentlig akseptere hans oppførsel overfor deg? Hva hadde skjedd dersom du kontaktet noen som kunne tilby han litt hjelp med tempramanget, hadde han blitt veldig sint tror du..?

Endret 23. oktober 2008 av Nigo-san

[Cordelia]

Gi ham klar beskjed.

Han har absolutt INGEN rett til å behandle deg sånn!!!

Du er kjæresten ,og moren til barnet hans, og har rett på å bli behandlet med respekt.

(Alle har rett til det).

Enten bør han oppføre seg ellers...

Beklager at jeg er skarp, men synes ikke du bør finne deg i dette.

For datteren din sin skyld, og din....dere fortjener bedre

Endret 23. oktober 2008 av Cordelia

[undulat]

Jeg ønsker jo ikke å se folk gå fra hverandre, men etter det inntrykket jeg får av innlegget til trådstarter, er ikke dette en serlig intelligent mann du har.

Når man kaller deg for hore, fitte og kjerring tyder det på at han ikke har gode argumenter i diskusjonen. Kanskje han føler at han taper diskusjonen og blir presset opp i et hjørne?

Fortell ham at dere begge må gå til samtale om problemene deres, men han er kanskje for stolt og for egosentrisk til det?

Hvis han sier at du kan gå alene siden det ikke er han det er noe galt me, så dra alene. Men dette vil jo også vise at han er DUM...og da mener jeg DUM.

Du kan nok holde ut et år eller to eller tre med en slik mann, men dette VIL ta slutt om han ikke tar problelmet deres alvorlig.

Jeg er fristet til å si ordet psykopat, men det vil jeg heller overlate til noen som jobber innen psykologi til å komme med en slik diagnose.

Jeg høres hanskje altfor konkluderende ut men jeg kan jo selvsagt bare si hva inntrykk jeg får av å lese tråden din.

Skulle ønske jeg kunne si noe mer positivt til deg, men jeg håper du får ham til å lytte. Lykke til

(Hvis han fortsetter med den respektløse oppførselen sin bør du slutte å innbille deg at du elsker ham. Ikke fall for den illusjonen)

Endret 23. oktober 2008 av Nigo-san

[covergrl]

denne mannnen kan hverken gi deg eller datteren din et godt liv slik som situasjonen er nå.. jeg tror det beste for dere ville vært om dere flyttet fra han (han skal jo selvfølgelig få delta i barnets oppvekst).. men dette blir en alt for enkel løsning egentilig.. du sier jo at du elsker han, han elsker deg og at dere har et barn sammen.. jeg vil at du snakker med samboeren din, forteller ham hvordan du opplever situasjonen, at du er redd for både deg selv og datteren deres, og spør om han kan søke hjelp. ta en vanskeligere omvei å prøv å redd forholdet før du bare flytter, og hjelper ikke det så er jeg redd jeg må anbefale deg å gå fra ham.. vet at dette ikke er noe du ønsker, men om ingenting hjelper ser jeg ingen annen løsning..

[Disco Biscuit]

Denne historien din minner meg om en god venninne av meg sin historie. Riktignok var det ikke barn involvert i hennes situasjon, men allikevel.

Hun klarte på ett vis å få han til å gå et sinnemestringskurs. Veien dit var lang, men den var nødvendig.

Jeg vil for det første råde deg til å ta kontakt med noen du stoler på og kjenner godt(foreldrene dine kanskje?) Snakk med de om hvordan du føler du har det, slik at du vet at du har noen nærme om ting skulle skjære seg helt.

Snakk med samboeren din, råd han til å gå i terapi, det kan nok være vanskelig i begynnelsen men prøv. Det kan være nok å ta han med til legevakten, der har de fagfolk som kan snakke med han og henvise han videre.

Snakk kanskje også med noen som står han nær(hans foreldre?) om hvordan ting ligger an, slik at du har flere som kan hjelpe han og dere med problemene.

Det her ble kanskje rotete, men allikevel..

Håper dere får den hjelpen dere trenger

Endret 23. oktober 2008 av MaiL

[Nigo-san]

Tråden er ryddet.

- Nigo (mod)

[Gjest Gjest]

Høres ut som at han problemer med selvkontrollen. Det sikkert grunner til at han er sint, men ville krevd at han gjorde noe aktivt med problemet sitt før han bruker deg som "punching bag". Det å få et barn kan være veldig krevende for alle og enhver. Hvis han har en lav aggresjonsterskel, er sannsynligheten enda større for at han en dag sprekker. Spebarn/småbarn tar på ingen måte hensyn til sinte fedre! Og som mor mener jeg du bør være forberedet på å beskytte barnet ditt mot overgrep. Sier ikke at det vil skje, men det høres jo ut som at det er en reel mulighet.

[Jade]

Du skal ikke trenge å gå rundt å være redd for samboeren din uansett hvor mye far han er til barnet deres! Hvis han ikke vil gjøre noe med problemet sitt, så fortjener han ikke å være sammen med deg og barnet deres.

[Gjest Gjest]

Det som burde oppta deg nå er hvorvidt dette går utover barnet deres. Barnet trenger trygghet, fred og ro, spesielt det første året. Og barnet ditt merker din sinnstemning, og vil bli utrygg av din fortvilelse.

En dag slå han deg, han kaller dg hore og fitte, da hadde jeg blitt skikkelig forbannet. Hvorfor tålerer du dette? Han eier ikke respekt for deg, eller for deres datter.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg stikki så fort som mulig. Ikke vær så dum at du ødelegger både ditt og datteren din sitt liv ved å bli hos ham.

[Ce'Nedra]

Dette ville jeg ikke funnet meg i. Jeg skjønner at du er veldig glad i ham, men du bør stille krav, for det går ikke an å oppføre seg slik han gjør. Jeg ville krevd at han gikk til sinneterapi eller at dere fikk snakket ut om disse problemene sammen med en tredjepart, feks. familieterapeut, og hvis han hadde nektet, ville jeg gått fra ham.

[Atea]

Når jeg leser din historie ts, er jeg så lykkelig dvs lettet fordi vi ikke har barn sammen. Jeg er i kke per def lykkelig, han er narkoman, for sin eks holdt han det skjult men jeg har vært narkoman selv så for meg nytter det ikke å gjemme seg. Ta vare på deg selv, du fortjener noe bedre og masse bra.