Forlovelse i vente...

[maria19]

Hei! Jeg er en 19 år gammel jente fra Vest- Norge. Jeg har vært sammen med min kjære i 1 1/2 år og elsker han av hele mitt hjerte. Det blir trolig forlovelse rundt sommer 09, og da mulig brullyp sommeren etterpå. Det jeg lurte på er om andre har erfaringer med samboerskap i forbindelse med forlovelse? Min kjære kommer fra en religiøs familie og ønsker ikke at vi flytter sammen før etter ekteskap er inngått. Min egen familie derimot tar det som en selvfølge at vi flytter sammen etter forlovelse! Litt tidlig å tenke på dette, men jeg bekymrer meg litt for det. Vi har allerede hatt sex, men det vet jo selvfølgelig ikke svigers :gjeiper: Jeg vet godt at min kjære gjerne vil flytte inn med meg allerede nå, men også tviler pga foreldrenes livssyn og deres mening om dette. Utover dette skal det nevnes at vi begge kommer utrolig godt overens med hverandres familier og er sikker på at vi vil dele livet sammen:)

Vet egentlig ikke hva jeg håper å få av tilbakemeldinger her, trengte mest å få det ut.. Men kan jo spørre om det er andre som er/har vært i lignende situasjoner? Jeg vil for all del ikke at svigers skal ha grunn til å føle seg tråkket på eller noe, men samtidig ønsker jeg sterkt å bo med min kjære og vet at det blir oss for alltid:)

[Lilywhite]

Heldigvis har ikke våre foreldre lagt seg opp i når vi flyttet sammen, det må være ganske kjedelig å ikke kunne gjøre det av frykt for hva foreldre skulle mene... én ting er hvis dere ville vente til dere var gift selv, men når dere selv ønsker å flytte sammen bør dere gjøre det. Jeg tror også det er lurt å ha bodd sammen litt før man gifter seg, kjenne hverandre i hverdagen også før man lover å dele resten av livet...

Vi flyttet sammen før vi ble forlovet, og ingen sa noe på det, men så er ikke våre familier spesielt religiøse heller. Foreldrene mine forlovet seg samtidig som de ble samboere, fordi mormor ikke hadde helt sansen for samboerskap... men dette er jo først og fremst noe dere må føle på selv...

Hvis dere har en god tone til hans familie så kan det vel ikke ødelegge forholdet å flytte sammen når det er noe dere begge vil?

Lykke til i allefall, med forlovelse og giftermål

[covergrl]

jeg og min kjære flyttet sammen etter halvannen mnd som kjærester.. dette til min fars store fortvilelse og min mors sorg (trist at deres eldste datter skulle flytte ut), tror de følte seg litt "dumpet" fordi jeg tok e så plutselig avgjørelse etter så kort tid.. min familie er ikke særlig religiøs, men det var ikke godkjent at jeg flyttet.. men da det var gått et par uker skjønte de at det var alvor og at gutten min gjorde meg lykkelig, de skjønte at det ikke bare var noe useriøst.. nå har vi bodd sammen i 4.5 år, vært forlovet i halvannet år og skal gifte oss 25. juli mine foreldre er lykkelig for at ting har gått som det har, og elsker gutten min som det skulle vært deres egen sønn

jeg synes ikke foreldre skal stoppe dere, det er deres liv og dere styrer det som dere vil.. masse lykke til

[maria19]

takk skal dere ha beggo to for svar:) synes mye av dette er så unødvendig bekymring fra min side, skal jo sies at ingen av de har sagt rett ut at vi ikke bør flytte inn sammen før ekteskap/forlovelse.. Men jeg tenker jo mitt med tanke i deres religiøse bakgrunn og mangel på støtte ved "overnatting".. det verste er at kjæresten min ikke alltid sier når han sover hos meg, han foretrekker å holde det skjult.. og det støtter jo bare min teori om at de ikke kommer til å "godkjenne" et samboerskap:s

[Lilywhite]

Det er ikke alltid det er så ille når det kommer til stykket da, at man trodde foreldre skulle reagert verre enn de gjorde.

Som covergrl er inne på handler det om DERES lykke, og hvilke foreldre unner ikke barna sine å være lykkelige?

Det kan godt hende det blir litt rabalder med en gang dere forteller det, men jeg tror ikke de vil være langsint for noe sånt, i verste fall biter de kanskje av seg noen kommentarer...

[Gjest Lille Bie]

Gratulerer med framtidig forlovelse! Men for å hoppe tilbake til saken, foreldre må bare "skuffes" en gang eller to i livet, og om dere flytter sammen før dere blir forlovet så kommer de nok til å bli skuffet og det blir sikkert noe rabalder i begynnelsen, men det går alltid over!

Man kan virkelig ikke alltid ta hensyn til foreldre og hva de mener om ditt eller datt. Dette er deres liv, og dere må leve det på den måten DERE ønkser.

Jeg har selv skuffet mine foreldre ett par gang, jeg var i deres øyne ufeilbar. Så når jeg droppet ut av utdannelsen som var "perfekt" for meg ble det rabalder. De hadde jo allerede planlagt mitt liv, og når det ikke ble på den måten ble de utrolig skuffet!

Men det gikk over og vi er i dag like nære som vi var før jeg droppet ut!

Foreldre tror at de vet best, det er bare slik ting er. Det er derfor de bir skuffet når vi ikke følger i deres fotspor.

Jeg syntes dere to bør gjøre det dere selv ønsker, så tar dere ting som de kommer!

[smilefiskeb]

Hei! Vi har vert i akkurat den samme situasjonen. Eller dvs. ingen av familiane våre ville at vi skulle flytte sammen... Spesielt min far ville ta det ganske tungt trudde eg. Men vi fant ut at det var det som var riktig for OSS, og då har ikkje foreldra noko dei skulle sagt. Foreldra våre tok det uansett ikkje så tungt som vi hadde forventa... Og ei kort stund etter at vi flytta sammen gjekk min kjære ned på kne og fridde til meg, så no skal vi gifte oss 1 aug :rødme: Og no er folka våre i full gang med å hjelpe oss å planlegge bryllaup, og det er ingen sure miner om at vi bur sammen lenger

Lykke til med framtidig forlovelse og samboerskap, og husk på at det er kun dykkar valg!

[Gjest Gjest]

Jeg kommer selv fra et religiøst hjem hvor sex og samboerskap før ekteskap ikke har vært ønskelig. Jeg har aldri engang foreslått at kjæresten min skulle overnatte, det var et ikke-tema.

Men, jeg må likevel si at mine foreldre har vært helt fantastiske. De fant ut at vi hadde sex (vi har aldri snakket om det, men jeg vet at de vet - og de vet at jeg vet at de vet) og vi er idag samboere. Ikke er vi forlovet enda heller. Jeg vet at de synes det var vanskelig, og jeg ga dem derfor god tid til å bearbeide det. Sa ikke bare "Nå flytter vi sammen", men begynte i det små med at "Vi tenker på å flytte sammen" osv. De fikk venne seg litt til tanken. Mamma spurte en gang om vi ikke ville gifte oss siden vi skulle flytte sammen, men aksepterte mitt nei. Det var godt da hun sa at hun ikke ville sette seg mot mine beslutninger og risikere at forholdet vårt ble dårlig. Hun ville muligens gi uttrykk for at det ikke var hennes førstevalg, men alltid støtte meg uansett.

Mine foreldre overrasket meg. Jeg hadde aldri trodd de skulle være så "kule" når det kom til dette. Men jeg tror samtidig at mye av det er fordi jeg og min samboer har vært åpen om det og ikke bare overkjørt dem, noe vi strengt tatt kunne ha gjort. Vi er jo voksne og kan sånn sett gjøre som vi vil.

Kanskje hans foreldre også overrasker dere? Jeg tror jeg ville snakket med dem om det. Kanskje bare han, mulig det blir lettere for dem. I god tid slik at de kan få venne seg til tanken før det faktisk skjer. Hvis dere ønsker å flytte sammen i forbindelse med forlovelse så synes jeg at dere skal gjøre det.

[Gjest AnneShirley]

Heldigvis trenger man ikke foreldrenes godkjenning av å bli samboere. Og de aller fleste av oss tar på ett eller annet tidspunkt noen avgjørelser som våre foreldre ikke er like enige i.

Enten de velger å si noe på valget deres eller ei, så går nok dette bra skal du se.

Jeg ville nok vært mer bekymret for at din kjære ikke virker til å stå for sine egne valg i forhold til foreldrene. Å skjule de valg man faktisk tar er ikke en voksen oppførsel. Og det oppstår fort unødige konflikter dersom dette "skjulte livet" blir avslørt.

Jeg ville derfor heller tatt en samtale med kjæresten enn å bekymre meg for foreldrene hans. Det er tross alt han som tar avgjørelsene sine og han som står for dem.

[angara]

Min kjære er oppvokst i et miljø der folk ikke flytter sammen (eller har sex) før de blir gift.

Hans foreldre har heldigvis lagt godviljen til, og bestemt seg for å ikke lage noe problem av dette. Min svigermor sa, da hun besøkte oss i vårt nye hjem, at hun ser på oss som gift allerede. Selv om hun rer til oss opp i to smale senger med nattbord imellom når vi er på overnattingsbesøk hos henne (hun er så søt...)

Altså kan det godt hende at din svigerfamilie firer litt på sine prinsipper for deres skyld. Jeg synes også at det er viktig å ha et godt bånd med familien, der ingen føler seg tråkket på.