Katt nummer 2

[Brunhilde]

Jeg vet at mange her inne har flere katter og håper på tips fra dere.

Jeg har en kastrert hannkatt på 4-5 år som er ganske sær. Nå har jeg fått tilbud om en kattunge, noe jeg har lyst til å takke ja til. Gamlepus har tidligere ikke vært veldig interessert i "venner" - og nå lurer jeg på hvordan jeg skal introdusere den nye katter for ham, hvis jeg altså velger å ta i mot den.

Det jeg lurer på i første omgang er:

* SKal jeg holde dem fra hverandre?

* Skal jeg la dem være sammen og håpe på det beste?

* Kan de bli venner?

* Hvor lang tid kan det ta før de blir venner?

Storepus har egen kattedør og kan komme og gå som han vil.

Takker for alle innspill.

[onyx]

Jeg har også en sær hankatt som ikke er interessert i andre katter, men det gikk overraskende greit å få en til katt i huset. Jeg gjorde ikke noe spesielt, bare slapp de sammen og håpet det beste egentlig, men hadde gamlepusen vært agressiv mot andre katter ville jeg kanskje valgt en annen taktikk. Hos meg gikk det rolig for seg, minstepusen var vant til andre katter fra før og var vel mest ivrig på kontakt. Nå er de venner, men gamlepusen liker å trekke seg tilbake og gå på tur for seg selv når lillepus blir en "plage".

Jeg ble forøvrig anbefalt å få en hunkatt fordi min hankatt er så sær og ganske terretorial til tross for at han er kasterert. Synes det har fungert fint.

[Brunhilde]

Takk skal du ha - tror jeg tar sjansen på å si ja. Det er forresten en liten hunkatt det er snakk om.

[Zzyzx]

Hvis den andre katten er liten, så kan det hende gamlepus tar på seg en slags oppdragerfunksjon, det har iallfall vært en del sånn hos oss. Jeg ville bare sluppet dem løs sammen og se hvordan det går. Du må nok regne med en del herjing, men forunderlig ofte går det seg til i løpet av et par uker.

[Tabris]

Jeg ville også sluppet dem løs sammen. Den voksne katten kan kanskje reagere litt aggressivt i begynnelsen, frese, spytte og slå etter den lille med poten. Kanskje den også vil trekke seg bort en stund. Men dette pleier å løse seg av seg selv når gammelpus blir vant.

Jeg ville sluppet dem sammen, men fulgt med og fjernet kattungen fra situasjonen hvis gammelpus ble for truende og plagsom (selv om det er godt mulig kattungen er den som blir plagsom når den blir husvant ).

Det er vanskelig å gi en eksakt tid, det varierer etter hvilken type katten er. Men kanskje 1-3 uker? For noen lenger, for andre kortere. Siden kattungen er en hunnkatt så slipper du jo også revirbråk når kattungen blir kjønnsmoden.

Lykke til!

[Gjest *Ulla*]

Vi har to katter, med et års mellom. Vi slapp dem sammen med en gang. Det var litt gnisninger der, og litt småslossing. Vi grep inn hvis den største ble for voldsom. Det gikk veldig greit. Etter en-to uker uker stoppet kranglingen, og etter en måneds tid kunne de sove på samme sted, og alt gikk veldig greit. Nå har det gått fire måneder. Sjelden de koser, men de leker sammen og vasker hverandre. Tror det aller viktigste er at du gir like mye oppmerksomhet til begge. Lykke til

[Brunhilde]

Takk for svar. Jeg har takket ja, så får vi se hvordan det går.

[Brunhilde]

Da har vi hentet katt nummer 2 og gamlepus er sur.

Han ser kattungen, som blir glad for å se ham, lusker bort med lav hale og hveeeeser, før han snur seg foraktelig og går.

Nåja, i går fikk hun såvidt gni nese, men det var også alt.

Han virker litt redd, så jeg tenker at han forventer en hissig kattemamma som hvert øyeblikk kan dukke opp for å forsvare avkommet, og håper og tror at det vil gå bedre etter et par uker.

Lillepus kom i forgårs, og har slått seg helt til ro. Hun har fått halsbånd på siden vi har katteluke med magnet, og trives med det. Hun spiser, drikker, går i kassa, hopper, spretter, leker og sover - og det er utrolig koselig med en kattunge i huset igjen.

En gang til, takk for dere som svarte slik at vi turte å gi oss ut på dette.

[onyx]

Her var gamlepusen dødsfornærmet i 2 uker, men samtidig var han jo nysgjerrig og interessert i lillepusen også. Det har ikke vært så mye slossing og jeg har aldri avbrutt leken selv om det har sett voldsomt ut. Lillepus har sagt tydlig ifra når det har blitt for voldsomt, og siden hun som regel legger opp til bråket selv får hun bare tåle å bli lagt i bakken.

[Tabris]

Kjekt å høre. Det går seg nok til, det pleier som regel å gjøre det.

[Gjest Miley]

Det går seg ofte til. Jeg tror trikset er å la de være i fred og la de ta det på katters vis. Bare pass på at han ikke banker den lille, det ville jo være i overkant av hva den trenger å settes på plass.

Det er ikke sikkert de noen ganger blir venner, men når de har fått bestemt hvem som er sjef og hvem som ikke er det løser det seg fort opp.

Gleder meg til vi og får pus nummer to.