elendig mor

[Gjest Hamda]

Hei!

Saken er at jeg føler at jeg ikke har nær kontakt med gutta mine (4 og 6), selv om de bor fast med meg!

Vi skynder oss til skole og barnehage, kommer hjem, mor lager mat og barn ser på tv (av og til leker med lekene sine, men stortsett TV), spiser middag, enten ved matbordet eller på stua dersom barnetv har begynt. Jeg maser om at de må spise stedet for å spørre hvordan dagen deres har vært (spør det på vei hjem). Etter barne-tv, er det enten dusj eller lekse. De må være i senga senest kl.20:00. Og det samme dagen etter osv. Helgene går vi en veldig kort tur, på kino eller de er hos far.

Jeg vil gi kos og spørre om jeg kan få kos (stort sett minste mann, vet ikke hvorfor det er sånn) og fortelle at jeg er glad i dem, men holder det??

I tillegg til dette er jeg utålmodig! Jeg er sint på omstendighetene og hvorfor jeg ikke har råd og mulighet til å kunne tilfredsstille barna mine! Merker de det? Jeg sier ikke til de i hvertfall!

Jeg føler av og til at jeg ikke er 100% tilstedet, altså at jeg tenker mye og er misfornøyd. At det kanskje går utover nuet og hverdagen!

Jeg vet jeg er ellers frisk og sterkere enn mange kvinner. Jeg er alt ung alenemor!

Hva er normalt, hvorfor føler jeg det slikt?

J

eg vet ikke helt hva dere kan si til dette innlegget, men trenger sårt råd og kanskje er det noen som har erfaring!

[EmmaW]

Jeg er i samme situasjon som deg, men føler at jeg har veldig god kontakt med gutta mine. Jeg har alltid gitt (og fått) kos når som helst i løpet av dagen, vet ikke helt hvordan det ble slik, men koselig er det.

Jeg er også sliten og er masete og ekkel noen ganger, men prøver å være bevisst på at jeg ikke får gutta mine i dårlig humør selv om jeg er det. Prøver å pakke inn "mas" i en litt lett og munter tone.

Penger gir ikke lykkelige barn. Oppmerksomhet, samhørighet og kjærlighet er løsningen. Man kan ha en god stund rundt middagsbordet selv om man bare har råd til grøt til middag.

[Gjest Hamda]

Jeg er i samme situasjon som deg, men føler at jeg har veldig god kontakt med gutta mine. Jeg har alltid gitt (og fått) kos når som helst i løpet av dagen, vet ikke helt hvordan det ble slik, men koselig er det.

Jeg er også sliten og er masete og ekkel noen ganger, men prøver å være bevisst på at jeg ikke får gutta mine i dårlig humør selv om jeg er det. Prøver å pakke inn "mas" i en litt lett og munter tone.

Penger gir ikke lykkelige barn. Oppmerksomhet, samhørighet og kjærlighet er løsningen. Man kan ha en god stund rundt middagsbordet selv om man bare har råd til grøt til middag.

Ja, jeg får og gir kos. Gir kos mest, men får også ved henting å levering. Hjemme er det stort sett meg som gir kos. (minst mann gir som sagt oftere enn eldste). Jeg prøver også å (som du sier) "pakke inn mas" i god tone, kjært or, osv. Og middagsbordet har forsåvidt god stemning, mye latter osv... Men føler alikevel at det mangler noe! Hva det er vet jeg ikke!

Barna virker lykkelige og fornøyde, men det er meg som tenker jeg kanskje kunne vært bedre mor? Hva gjør jeg galt? Jeg kjefter ikke så mye, jeg lytter når de vil fortelle noe (hender jeg avbryter, be dem om å vente litt, for mamma skal det og det eller prater i tlf, men spør hva det var etterpå), forteller hva jeg skal osv, men igjen alt føles som det ikke er nok!

[Gjest Purple Haze]

Jeg tenker at de som faktisk har bevisste tanker om hvorvidt de er en god mor eller ikke, faktisk er gode mødre. Verre med de som bare lar barna gå for lut og kaldt vann, og ikke har dårlig samvittighet.

Du stiller kanskje litt for høye krav til deg selv? Senk skuldrene, la hybelkaniner leve i noen dager, lettvinn middag en gang i blant, se barne-tv sammen med ungene, i stedet for å vaske opp.

Gi kos og nærhet så mye du kan. Prat med ungene dine og vær tilstede i øyeblikket.

Plutselig er de store, og trenger deg ikke på samme måte lenger. Da angrer du ikke på at du ikke hadde et mer ryddig hus da barna var små, men de små stundene du ikke nøt sammen med dem.

[Gjest hamda]

Jeg tenker at de som faktisk har bevisste tanker om hvorvidt de er en god mor eller ikke, faktisk er gode mødre. Verre med de som bare lar barna gå for lut og kaldt vann, og ikke har dårlig samvittighet.

Du stiller kanskje litt for høye krav til deg selv? Senk skuldrene, la hybelkaniner leve i noen dager, lettvinn middag en gang i blant, se barne-tv sammen med ungene, i stedet for å vaske opp.

Gi kos og nærhet så mye du kan. Prat med ungene dine og vær tilstede i øyeblikket.

Plutselig er de store, og trenger deg ikke på samme måte lenger. Da angrer du ikke på at du ikke hadde et mer ryddig hus da barna var små, men de små stundene du ikke nøt sammen med dem.

Takk! Innlegget fikk tårer fylle mine øyner. Du har helt rett, å være der for barna mine er 100 ganger vikteigere enn å ha ryddig hus og skinnende kjøkken! Ikke at jeg hele tiden går rundt med grønn såpe og klut, men jeg kjenner jeg er veldig opptatt med å ordne ting. Huset, regninger, skole osv.

Jeg vil bare være sikker på at de er lykkelige og fornøyde!

Takk for fine ord

[Gjest kaffedama]

Jeg tenker at de som faktisk har bevisste tanker om hvorvidt de er en god mor eller ikke, faktisk er gode mødre. Verre med de som bare lar barna gå for lut og kaldt vann, og ikke har dårlig samvittighet.

Du stiller kanskje litt for høye krav til deg selv? Senk skuldrene, la hybelkaniner leve i noen dager, lettvinn middag en gang i blant, se barne-tv sammen med ungene, i stedet for å vaske opp.

Gi kos og nærhet så mye du kan. Prat med ungene dine og vær tilstede i øyeblikket.

Plutselig er de store, og trenger deg ikke på samme måte lenger. Da angrer du ikke på at du ikke hadde et mer ryddig hus da barna var små, men de små stundene du ikke nøt sammen med dem.

Enig. Kanskje det også går an å lage middagen sammen? Eller lag store porsjoner og frys ned sånn at dere kan ha "bare varme opp"-middager innimellom.

Prøv om du kan legge tenkingen tilside (hvertfall til barna har lagt seg) og bare VÆRE sammen med dem.

Jeg tror det er sunt at man "evaluerer" seg selv innimellom, for da kan man gjøre enkle forandringer som blir til det bedre for seg selv og familien. Men dersom du blir tenkende for mye og vurderer deg selv for strengt har det motsatt effekt.

Lykke til.

(Jeg har de siste dagene og særlig etter å ha lest innlegget ditt bestemt meg for at jeg ikke skal "bare sjekke en liten greie" på PCen før etter at sønnen er i seng - også selv om mannen er aktivt tilstede, den sluker tid og oppmerksomhet som jeg egentlig vil bruke på sønnen.)

Endret 22. oktober 2008 av kaffedama

[Far til 2]

Jeg tror at både mødre og fedre føler seg elendig som forelder fra tid til annen. Ikke minst når det er hektisk og en ikke kan besvare spørsmål eller ha en samtale uten å tenke på andre ting.

Jeg leste en gang et stykke skrevet av en mor med felles omsorg. Hun fortalte at hun ofte hadde både lengre og bedre samtaler med barna enn det far hadde. Årsaken var at far bodde like ved barnehage/skole. Mor måtte kjøre ca 20 minutter hver vei, og dette var tid hun brukte effektivt ovenfor barna. Når en sitter i bilen er det ikke så veldig mye å ta seg til uten å prate med hverandre.

Problemet med dette er at når barn er så små som 4 år, sovner de ganske raskt om en kjører fra f.eks. barnehage. Dermed blir det ingen samtale. Ta derfor samtalen TIL barnehagen.

Jeg foreslår at du forsøker å utnytte tiden når barna ikke leker, bruker TV/dataspill, er med andre venner, etc, etc. Å finne slike øyeblikk er ikke bestandig like enkelt, men utnytt dem når du får dem. Det kan være når dere kjører bil og barna ikke er slitne/trøtte, eller det kan være på sengekanten når de ikke vil sove , eller det kan være når det gjør noe sammen som å bygge med lego klosser eller på sykkelturer (som en ofte føler en ikke har tid til eller ork til).

Det finnes øyeblikk rundt en hvor en ofte kan få all oppmerksomheten. Bruk den effektivt

[Gjest Gjest]

(Jeg har de siste dagene og særlig etter å ha lest innlegget ditt bestemt meg for at jeg ikke skal "bare sjekke en liten greie" på PCen før etter at sønnen er i seng -

... og jeg skal slutte med å vaske opp mens barne-tv pågår...

TAKK!