Hva med forholdet?

[Gjest Tråd - mor]

Vi er to samboere som har tenkt på barn i mange år, og nå er endelig tiden inne. Vi har så smått begynnt å prøve, men dette kan nok ta tid. Jeg teller dager til tallene nesten står i øynene mine, men han er lite interessert i kjæresteforholdets gleder...om dere skjønner hva jeg mener. Må prøve å få han med de dagene det er aktuellt. Men tenker også på hvilke konsekvenser det vil ha for forholdet når alt handler om dato for eggløsning. Vi har det ellers bra sammen, og er begge innstillt på å få barn. Er nok bare et spørsmål om dalende interesse og frekvens etter mange år. Ønsker barn, men vil også gjerne beholde forholdet. Vil jo ha et liv sammen som en familie. Vil gjerne høre andres erfaringer på dette området. Blir litt fort frustrert, har ventet i flere år på at alt skulle klaffe....

[Gjest *Mim*]

Ja, skal det bli barn må dere nesten bruke litt tid i senga... Pussig at han ikke er interessert - hva sier han om det?

[Honey]

Skjønner tankene dine. Dette er vel noe dere må jobbe dere igjennom og bruke litt tid på. Prat med hverandre om det. Kan ikke få sagt det nok men kommunikasjon er veien til løsninger. Det hjelper ikke det grann og gå med hver deres tanke og forvente at den andre er tankeleser. Ikke vær den som venter på at den andre skal ta initiativ, men strekk ut hånden selv først. Prøv å gjør noe ekstra kjærestevennlig sammen og la babylaging være babylaging. Det er naturlig å bli stresset på det hvis man har bestemt seg for å prøve. Her i gården tok det laaaaaang tid å bli gravid, og når tankene rundt det nesten var borte klaffet det! Men det er ikke en bryter man skrur av og på, så man må være forberedet på å jobbe med å snu tankene sine en stund før man har klart å flytte fokus. Jeg begynte å tenke på de positive tingene i forholdet vårt og tenkte at hvis vi skulle ende opp barnløse så skulle jeg i alle fall dyrke forholdet vårt og gjøre det beste ut av det.