Om hvor lett vi dømmer folk

[Mons]

En mann er samboer med en alenemor som har en tenåringsdatter. Datteren har dannet seg et klart bilde av denne mannen som en sjalu person. Moren har et slags venninneforhold til henne der betroelser er en del av nærheten. Så datteren har fått vite at samboeren har mast på å få vite om hvilken kontakt hun har med en gitt mann som datteren kun kjenner som en god venn. Dette er faktisk også det faktiske forholdet, men kun en del av sannheten, og alt datteren vet.

Samboeren må tåle flere fornedrende beskyldninger om at han er sjalu og ryktet sprer seg også i deler av venneflokken. Av respekt for datteren og morens omdømme, forteller han ikke hva han anser som den fulle sannhet.

Her er hans versjon: Moren var utro mot han to ganger det første året de bodde sammen. Han tilga og hun lovet aldri å gå bak ryggen hans igjen. Så er hun offisielt hos en venninne en lang kveld, mens hun i virkeligheten er hos denne vennen. Samboeren blir da veldig såret og usikker på hva denne mannen er for henne og tar det derfor opp ved flere anledninger.

Er dere litt enig i overskriften min?

[Nabodama]

Det er en uting å betro seg til barna sine om forholdet sitt.

[Satsuma]

Ja, jeg er enig i at veldig mange av oss dømmer andre altfor lett. Men når det gjelder datteren til denne kvinnen skjønner jeg veldig godt at det blir vanskelig å se objektivt på saken. Hun vet jo kun det moren har sagt, og ønsker selvsagt å tro det beste om moren sin.

[Kattugla]

Ja, jeg er enig i at veldig mange av oss dømmer andre altfor lett. Men når det gjelder datteren til denne kvinnen skjønner jeg veldig godt at det blir vanskelig å se objektivt på saken. Hun vet jo kun det moren har sagt, og ønsker selvsagt å tro det beste om moren sin.

Ja, jeg synes det er dårlig gjort av moren å snakke om slikt med datteren, spesielt når hun forteller bare halve sannheten (det som passer henne), for selvfølgelig tror datteren på sin mor uten å stille noen ytterligere spørsmål. Synes mannen bør ta det opp med sin samboer at han ikke synes det er akseptabelt at hun stiller ham i dårlig lys på denne måten.

[Gjest Gjest]

Foreldre som drar barna, selv tenåringer, inn i voksenproblemer er dårlige foreldre rett og slett.

Dette er ikke et eksempel på hvor raskt vi dømmer noen, men et eksempel på en mor som skaper problemer for hele familien og som belaster datteren med sine problemer.

Jeg derimot er het et eksempel på en som dømmer andre lett, men det finnes for meg ikke en annen måte å se på foreldre som drar barna inn i sone samlivsproblemer.