Kan man forvente noen form for

[Gjest Gjest_Lise_*]

Mor og sønn flyttet for endel år siden.

Avtalen sier hver 5. helg, reisen er 1-2 timer med fly.

Avtalen er ikke reforhandlet, men alle har vært fleksibel slik at gutten skal få med seg viktige ting både her og hjemme.

Nå er ikke gutten med på faste aktiviteter lengere - men samvær blir stadig avlyst. Billetter må bestilles 3-5 uker i forveien for å få ungdomsbilletter/billige billetter/flyreise uten venting.

Mor mener det er urimelig å forvente at sønnen skal lage helgeavtaler så lenge i forveien.

Hva mener dere, hva kan man forvente av 15 åringen i forhold til avtaler?

Hvor ofte ville dere ønsket/forventet samvær?

Han har som sagt ikke faste aktiviteter eller jobb/forpliktelser. Han har venner og familie her også.

[Far til 2]

Gutten er i en veldig vanskelig alder. Akkurat nå tror jeg ALT er mer interesant enn å komme på besøk. Dette kan endre seg ganske mye iløpet av 1 til 2 år.

Jeg synes imidlertid at det bør være mulig å avtale samvær 1 helg annehver måned. Men nå er han "verdensmester". Hormonene bobler og det å sitte sammen med mamma eller pappa er det som frister minst av alt.

Jeg tror bare dere må gi et hint en gang i blandt (1 gang i uken ?). Ting vil sikkert endre seg om ikke altfor lenge (selv om samværsforelder sikkert synes det tar VELDIG lang tid).

[Gjest Gjest_Lise_*]

Gutten er i en veldig vanskelig alder. Akkurat nå tror jeg ALT er mer interesant enn å komme på besøk. Dette kan endre seg ganske mye iløpet av 1 til 2 år.

Jeg synes imidlertid at det bør være mulig å avtale samvær 1 helg annehver måned. Men nå er han "verdensmester". Hormonene bobler og det å sitte sammen med mamma eller pappa er det som frister minst av alt.Jeg tror bare dere må gi et hint en gang i blandt (1 gang i uken ?). Ting vil sikkert endre seg om ikke altfor lenge (selv om samværsforelder sikkert synes det tar VELDIG lang tid).

Vi forventer ikke at han skal sitte med oss, selv om han er en pappagutt som mer en gjerne tilbringer tid med far, han har venner her, og jevnaldrende i huset som han går godt overens med. Går vel mere på at det er vanskelig/tungt å rive seg løs hjemmefra/kjedelig å reise.. Alt er bra når han først er her, da vil han gjerne være lengere.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med far til 2 i at det kan være verdt å prøve ut en helg annenhver måned. Jeg vil tro det er større sjans for at han kommer som avtalt da. Kan dere spørre han hva han synes hadde vært en bra avtale? Evt. foreslå en helg annenhver måned?

[Fluffie]

Dere skal absolutt kunne forvente aa kunne lage avtaler med en 15 aaring 3-5 uker i forveien. Han kan ikke forvente aa bare kunne avlyse naar billetter er bestilt, og heller ikke forvente at dere skal betale i dyre dommer fordi han ikke bestemmer seg foer noen dager i forveien.

Men det kan nok vaere en ide aa proeve med samvaer litt sjeldnere, men at naar det bestilles saa maa han dra.

[Ironwoman]

Jeg mener at en gutt på 15 år fint kan holde en avtale. Skjer det noe spesielt som gjør at samvær ikke kan gjennomføres; bør det være en god grunn til å avlyse samvær. Vi voksne må ofte holde avtale vi har, for å forsake noe vi heller hadde hatt mer lyst til (eks gå i en 60 årsdag til tante vi allerede har takket ja til, men skulle heller vært i 30 års dag til venninne).

På den annen side; dersom gutten MÅ komme, men ikke VIL komme; lager et dårligere forhold til barnet sitt. Hva gjøres for at barnet skal ville komme? Hva med å ikke kjøpe billigbilletter, siden det er litt usikkerhet rundt samvær? La det være en gulrot for barnet å komme?

[Gjest Gjest_Lise_*]

Dere skal absolutt kunne forvente aa kunne lage avtaler med en 15 aaring 3-5 uker i forveien. Han kan ikke forvente aa bare kunne avlyse naar billetter er bestilt, og heller ikke forvente at dere skal betale i dyre dommer fordi han ikke bestemmer seg foer noen dager i forveien.

Men det kan nok vaere en ide aa proeve med samvaer litt sjeldnere, men at naar det bestilles saa maa han dra.

Takk, tror du leste innlegget slik det var ment. Vi er jo fleksible med samværene slik jeg beskrev i første innlegg, dette fordi gutten er blitt eldre og behovene forandrer seg - problemet er som du har forstått - at mor mener det er for mye forlangt å forvente at sønnen skal bestemme seg for å reise så lang tid i forveien.

Forøvrig synes jeg forslaget fra noen om en helg annenhver måned er lite, jeg tror dette vil føre til at han mister viktig kontakt med både familie og venner her, som igjen vil føre til at det blir enda mindre lyst til å komme hit.

[Gjest Gjest_Lise_*]

Jeg mener at en gutt på 15 år fint kan holde en avtale. Skjer det noe spesielt som gjør at samvær ikke kan gjennomføres; bør det være en god grunn til å avlyse samvær. Vi voksne må ofte holde avtale vi har, for å forsake noe vi heller hadde hatt mer lyst til (eks gå i en 60 årsdag til tante vi allerede har takket ja til, men skulle heller vært i 30 års dag til venninne).

På den annen side; dersom gutten MÅ komme, men ikke VIL komme; lager et dårligere forhold til barnet sitt. Hva gjøres for at barnet skal ville komme? Hva med å ikke kjøpe billigbilletter, siden det er litt usikkerhet rundt samvær? La det være en gulrot for barnet å komme?

Vi har ofte gitt han fleksible billetter, nå har vi ikke råd til det lengere, ser ut som det blir en sovepute for han også, tror vi gir han inntrykk av at han IKKE trenger å forholde seg til avtaler. Jeg tenker at jo eldre han blir, så må han skjønne at en avtale er en avtale. Han er litt for avslappet til å holde avtaler i andre sammenhenger også, det er ikke et positivt trekk slik jeg ser det.

[Mamma1]

Vil han ikke så vil han ikke, så enkelt er det vel egentlig. Ingen kan tvinge han til samvær. Jeg har en gutt på 13 som selv bestemmer hvilke helger han vil være hos pappaen sin, og det hender seg at han hopper over dem.

[Gjest Gjest_Lise_*]

Vil han ikke så vil han ikke, så enkelt er det vel egentlig. Ingen kan tvinge han til samvær. Jeg har en gutt på 13 som selv bestemmer hvilke helger han vil være hos pappaen sin, og det hender seg at han hopper over dem.

Så enkelt er det vel ikke, at ungdom skal slippe å gjøre alt de ikke vil?

Nei, vi kan selvfølgelig ikke tvinge han, det ville være overgrep, men det er vår plikt som foreldre å rettlede barna våre frem til voksenlivet, og da prøve å videreføre de verdier vi står for og synes er viktige å ha med seg for å bli en god voksen. I dette tilfellet - lage avtaler i god tid, og holde dem fordi konsekvensene går utover andre enn han.

Vi kan heller ikke tvinge barna våre til å ta oppvasken, rydde etter seg, være god mot familien sin, delta i aktiviteter - men vi oppfordrer dem jo og rettleder dem den veien, eller hva? Og hvorfor gjør vi det? Jo fordi vi mener det er en viktig ballast å ha med seg i livet - barna våre skal jo fungere sammen med andre mennesker.

Jeg skjønner at ungdommer trenger andre avtaler og at man bør være mer fleksibel i denne perioden enn når barna er små - og selvfølgelig kan man avlyse/bytte samvær når ting kommer på. Men her er det økonomi og avstand inne i bildet, sånn at det er ikke bare å si at vi tar det neste helg istede.

Dette tenker jeg at en kan forvente at en på 15 år forstår når man forklarer det på en god måte.

Og nå ser det ut til at far har fått forklart det godt, så dette blir nok å gå bra:)

[msDelenn]

når han er 15 år, bestemmer han selv. Dere må bare prøve å snakke han til det, men å tvinge kan du ikke. Da vil du bare få barnet imot deg. Han må finne ut av det selv. men med veiledning fra foreldre. Hva med å besøk han istedet?

[Gjest Gjest_Lise_*]

når han er 15 år, bestemmer han selv. Dere må bare prøve å snakke han til det, men å tvinge kan du ikke. Da vil du bare få barnet imot deg. Han må finne ut av det selv. men med veiledning fra foreldre. Hva med å besøk han istedet?

Du sier noe av det samme som jeg gjorde selv i innlegget over;) Selvfølgelig skal ingen tvinges, men sier han at han skal komme - så kan man vel forvente at han kommer når billetten er kjøpt og betalt?

Og om han allikevell ombestemmer seg, uten noen spesiell grunn, da må det vel være lov å si at man er skuffet, at penger går tapt, og at neste gang må han holde avtalen, eller rett og slett si ifra FØR billettene bestilles?

Det er her uenigheten ligger, vi forventer at han tar hensyn til konsekvenser av å bryte de avtalene han selv har laget, han bestemmer nemlig selv hvilken helg han skal komme - og vi forventer at han kan avtale dette noen uker i forveien.

Godt forslag om å besøke han, det gjøres:)

Far møter sønnen med jevne mellomrom (1 dag ca hver 6 uke)på sønnens hjemsted:) Utover det har vi som familie møtt han noen ganger på hjemstedet, men vi er en familie på 4, man skal ha god økonomi for å gjennomføre slikt.

Innlegget mitt var ment for å finne ut om hva foreldre forventer av tenåringer når det gjelder samvær og avtaler. Alle situasjoner er unike, en ting passer ikke for alle, vi bor med forskjellige avstander og forskjellige relasjoner til samværsfamilie:)

Forventer man at en 15 åring skal holde en samværsavtale han selv har utformet da?

[Gjest Gjest]

Kanskje det hadde passet bedre for gutten å være mer sammen med faren i ferier istedet? Kanskje de to kunne dratt på en ukestur to ganger i året? Jeg tror det kunne gitt en god kontakt mellom far og sønn.

[Gjest Gjest_Lise_*]

Kanskje det hadde passet bedre for gutten å være mer sammen med faren i ferier istedet? Kanskje de to kunne dratt på en ukestur to ganger i året? Jeg tror det kunne gitt en god kontakt mellom far og sønn.

Jeg er forsåvidt enig i at dette ville vært bra for kontakten, men ukesturer koster penger og ferietid, noe vi ikke er bortskjemt med:) Uansett så er det viktig at kontakten mellom søsken også pleies:) Far og sønn tid er satt av, det er tiden i familien, i huset vårt, i nettverket vårt som er cluen her.

Uansett, saken er løst, sønnen kommer når han ønsker, men det planlegges i god tid slik at billettene blir billige, og han har lovt å holde seg til avtalene. Etter en far/sønn samtale ser det ut til at det vil bli like ofte som før;)

[Earane]

Jeg var skilsmissebarn, og da jeg kom i tenårene ble mamma og pappa enige om at jeg fikk bestemme mer selv. Noen ganger ble det kanskje annahver helg, andre ganger gikk det en måned eller to i mellom.

Jeg er veldig glad de ikke presset meg på noe vis, fordi jeg tror det ville ødelagt den gode kontakten jeg følte jeg hadde med begge mine foreldre på den tiden. Jeg følte de respekterte meg, og hørte på meg.