Adopsjon

[Hanselot]

Hei

min kjæreste har en sønn på 7 år hvor barnefaren er ute av bildet pga rus-misbruk og liten vilje til å ta ansvar. Vi snakket såvidt her om dagen om at når hun fant seg en mann (meg :D) så skulle hun ønske vedkommende kunne adoptere sønn slik at hun fikk en mann med likt juridisk ansvar for sin sønn som det hun selv har.

Hun har vært igjennom en haug med rettsaker for at sønnen ikke skal ha samvær med faren før han tok seg sammen og ble rusfri, men han er fortsatt på kjøret etter 7 år.

Er det noen som har erfaring med eller kjenner til hvordan det fungerer å adoptere sin kjæres sønn? Hun regner ikke med å få samtykke fra barnefaren selv om han ikke bryr seg særlig. Er det mulig likevel?

[Rosalie]

Nei, det er (heldigvis) ikke mulig å adoptere andres barn mot foreldrenes samtykke.

[Gjest Gjest]

Hei

min kjæreste har en sønn på 7 år hvor barnefaren er ute av bildet pga rus-misbruk og liten vilje til å ta ansvar. Vi snakket såvidt her om dagen om at når hun fant seg en mann (meg :D) så skulle hun ønske vedkommende kunne adoptere sønn slik at hun fikk en mann med likt juridisk ansvar for sin sønn som det hun selv har.

Hun har vært igjennom en haug med rettsaker for at sønnen ikke skal ha samvær med faren før han tok seg sammen og ble rusfri, men han er fortsatt på kjøret etter 7 år.

Er det noen som har erfaring med eller kjenner til hvordan det fungerer å adoptere sin kjæres sønn? Hun regner ikke med å få samtykke fra barnefaren selv om han ikke bryr seg særlig. Er det mulig likevel?

Om det har vært nødvendig med rettsaker for å hindre samvær med faren, så tyder jo ikke det på at han ikke bryr seg...

Jeg håper sannelig ikke det er mulig. Adopsjon er veldig endelig. Hva om faren klarer å bli rusfri om noen år da?

[Gjest Gjest]

Nei, som de andre sier her, så har du nok ingen muligheter så lenge ikke biologisk far sier fra seg foreldreansvaret...

Men i motsetning til de andre, så mener jeg faktisk at adopsjon burde vært lettere, både i tilfeller som ditt, og i tilfeller der barnet i årevis bor i fosterhjem i påvente av at bio-foreldre skal bli rusfrie. Her synes jeg alt for mye hensyn tas til udugelige foreldre, ja det er synd på stakkars rusmisbrukere, men dette skal ikke gå på bekostning av barna deres! Kan ikke foreldre "ta seg sammen" etter en viss tid, la oss is to år, burde de miste retten til egne barn. Alt for mange barn som vokser opp med ustabile og usikre forhold fordi den biologiske retten står så sterkt - kan ikke skjønne at ikke flere "tar side" med ungene her?!

[Hanselot]

Om det har vært nødvendig med rettsaker for å hindre samvær med faren, så tyder jo ikke det på at han ikke bryr seg...

Jeg håper sannelig ikke det er mulig. Adopsjon er veldig endelig. Hva om faren klarer å bli rusfri om noen år da?

Jeg framla nok sikkert dette veldig lite nyansert, og selvsagt er det ikke lett å vite hva som ligger bak alt som har skjedd.

Det å hindre samvær med faren har dreid seg om å unngå å gi ham muligheten til å gjennomføre sine trusler. Jeg mener bestemt at manipulative mennesker som bruker trusler for å få "viljen" sin ikke bryr seg spesielt. Jeg har særdeles liten sympati, barnefar eller ikke, for mennesker som påfører andre den smerten og usikkerheten som en sånn oppførsel fører med seg. Eiesyke er ikke det samme som omtanke i mine øyne. Når mor må flytte for at sønnen og henne selv skal være trygg, da syns jeg egentlig far skulle ha lite å si, så får det være opp til mor og barn om hva som skjer dersom "biopappa" blir rusfri.

Om faren klarer å bli rusfri så er mora interessert i å la sønnen få møte faren om sønnen vil det. Selv om han er biopappa så er han ikke det i sønnens øyne. Min kjærestes neste kjæreste ble hans "pappa".

Biopappa prøvde å tvinge sønnen til å begynne å kalle ham selv pappa etter dette, men tvang funker veldig dårlig og han er redd for enhver ting som gjør at han tenker på biopappa.

Dette er den litt mer nyanserte versjonen.

[Gjest mi]

Nei, som de andre sier her, så har du nok ingen muligheter så lenge ikke biologisk far sier fra seg foreldreansvaret...

Men i motsetning til de andre, så mener jeg faktisk at adopsjon burde vært lettere, både i tilfeller som ditt, og i tilfeller der barnet i årevis bor i fosterhjem i påvente av at bio-foreldre skal bli rusfrie. Her synes jeg alt for mye hensyn tas til udugelige foreldre, ja det er synd på stakkars rusmisbrukere, men dette skal ikke gå på bekostning av barna deres! Kan ikke foreldre "ta seg sammen" etter en viss tid, la oss is to år, burde de miste retten til egne barn. Alt for mange barn som vokser opp med ustabile og usikre forhold fordi den biologiske retten står så sterkt - kan ikke skjønne at ikke flere "tar side" med ungene her?!

Enig med deg! Jeg ville nok utvidet bioforeldrenes sjanse til å skjerpe seg til 4-5 år, men ellers enig.

Problemet er imidlertid hvem som skal bestemme dette? For det å adoptere er jo en stor og alvorlig sak som man ikke kan gå tilbake på. Hva hvis saksbehandlere og rettsvesen gjør en stor feil? Jeg tror det er slike tanker som ligger bak årsaken til at man ikke vil tillate adopsjon uten bioforeldres samtykke.

[Gjest Gjest]

Gå inn på bufetat.no, videre stebarnsadopsjon. Fra bufetat:

Dersom biologisk far har del i foreldreansvaret for barnet, vil adopsjon ikke være mulig uten hans uttrykkelige samtykke. Biologisk far vil imidlertid være part i saken, og ha rett til å uttale seg, selv om han ikke har del i foreldreansvaret.

Stebarnadopsjon kan innvilges for en person som er gift med barnets biologiske forelder. Samboere kan altså ikke stebarnadoptere

Restriktiv praksis

Det føres en restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon. Begrunnelsen for dette er bl.a. at utgangspunktet i norsk rett er ”det biologiske prinsipp”. Det er et alminnelig akseptert synspunkt at det er det beste for barnet å ha mest mulig tilknytning og kontakt med sine biologiske foreldre. Denne tilknytningen bør bare brytes der tungtveiende grunner av hensyn til barnet taler for det. Dette gjelder særlig for små barn hvor det kan hende at situasjonen vil kunne endre seg over tid. Det forhold at barnet har hatt lite kontakt med sin biologiske far i noen år, vil kunne endre seg, og kontakten vil kunne bli gjenopptatt. Det er derfor lagt opp til en særlig restriktiv praksis når det gjelder stebarnadopsjon av barn under 12 år.

[Far til 2]

Nei, det er (heldigvis) ikke mulig å adoptere andres barn mot foreldrenes samtykke.

Har det vært sånn lenge ?

En tidligere nabo (mann som valgte å flytte LANGT bort fra barna og ex'en) sa han var tvunget til å bortadoptere barna fordi han ikke hadde stilt opp de siste 6-7 årene (det var egentlig hans nye samboer som sa dette da jeg reagerte på det).

Faren hadde ingen rusproblemer, voldsproblemer, eller annet. Det var "kun" det at han ikke hadde hatt kontakt med barna de siste årene.

Jeg vet ingenting mht sannheten i den informasjonen jeg ble forelagt av hans samboer (mens han hørte på), men det var det jeg ble fortalt.

Ble jeg lurt ?

[Gjest Gjest]

§ 7. Den som er under 18 år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Er en av dem forsvunnet, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, er samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge forsvunnet, sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet, kreves samtykke fra verge.

Lov om adopsjon

Jeg er ikke så flink til å lese slike dokumenter, men det ser ut som loven er fra 1986, kan det stemme?

[Gjest Gjest]

Hvis du tar alt slikt du hører for god fisk så er det ikke noe rart du er så feilinformert som du fremstår :/

[Gjest Gjest]

Har det vært sånn lenge ?

En tidligere nabo (mann som valgte å flytte LANGT bort fra barna og ex'en) sa han var tvunget til å bortadoptere barna fordi han ikke hadde stilt opp de siste 6-7 årene (det var egentlig hans nye samboer som sa dette da jeg reagerte på det).

Faren hadde ingen rusproblemer, voldsproblemer, eller annet. Det var "kun" det at han ikke hadde hatt kontakt med barna de siste årene.

Jeg vet ingenting mht sannheten i den informasjonen jeg ble forelagt av hans samboer (mens han hørte på), men det var det jeg ble fortalt.

Ble jeg lurt ?

Jeg tror nok du ble lurt. Enten var det blank løgn, eller så en liten og skjev bit av sannheten.