Stebarnet mitt har det ikke bra hos mor

[Gjest Gjest_Carina_*]

Jeg og barnets far har vært sammen i 3 år nå, stesønnen min er en god og gladgutt, jeg vil faktisk påstå han er verdens beste! Første gang han traff meg, sa han bare " er det du som er *****, du er så pen!". Og her er det ikke gamlegutten det er snakk om, siden det har vi rett og slett hatt verdens forhold, og han kaller meg mamma+ navnet mitt i ett ord. Han er fullt klar over situasjonen mellom hans mor og hans far, at de ikke er sammen lengre, og jeg er pappas nye kjæreste.

Men til poenget.. Vi har gutten hos oss annenhver uke + eventuelt mer etter avtale med mor. Men i det siste har rett og slett gløden hos min gladgutt sluknet helt. Mor har møtt ny mann, og etter 14 dagers bekjentskap flyttet han rett inn. Jeg og min kjæreste har møtt denne mannen ved flere anledninger ( levering, henting). På oss virker han koslig og grei, han snakker så vidt gebrokkent engelsk og vel så det. Men her en dag hadde jeg og min kjæreste en normal samtale der vi ikke inkluderte latter og spøker, som vi som oftes gjør. Stesønnen min ble tydelig veldig skremt av dette, og løp inn på rommet sitt der jeg og far løp etter for vi trodde han kanskje var syk. Der kom det frem at han var rett og slett livredd for at vi kranglet..! For i følge ham, var det ikke noe god kontakt mellom mammas nye samboer og henne, de krangler ofte høyt og tydelig og han reiser og kommer ikke igjen på flere dager. Vi har hatt kontakt med barnets mor, alle 3 har vi ett helt ok forhold sammen, vi snakker sammen og løser konflikter sammen. For tiden er hun svært irritabel og sint, hun virker rett og slett deprimert. Vi har tilbydd oss å ha gutten oftere enn avtalen så hun kan få sin tid til å slappe av på, og løse sine problemer med han hun har valgt å ha boende hos seg, men det er ikke akseptabelt for henne.

Selvsagt forstår jeg svært godt at hun vil se sin sønn så ofte som vi vil se ham også, men så lenge ting er så turbulente som de er i det hjemmet, og godgutten vår bare blir tristere og tristere, vet jeg ikke snart hva jeg gjør. De siste ukene har han vært svært lei seg når det nærmer seg ukeslutt, og det har jeg også vært. Ofte sier han til oss "jeg skulle ønske jeg kunne bo her for alltid jeg". Og det er bare så forbanna hjerteskjærende at jeg må løpe vekk før han ser tårene mine..

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg har lest rundt om at familievern kontoret og barnevernet er en bra løsning på dette.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette innlegget, ville vel egentlig bare lette trykket fra skuldrene før jeg innser at det smarteste i morgen, er at far igjen kontakter mor og spørre henne en siste gang om hun er villig til å ta i mot våre tilbud, så eventuelt dra dette for familievern o.l..

[Gjest Gjest]

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg har lest rundt om at familievern kontoret og barnevernet er en bra løsning på dette.

Snakk om liten fin gutt som er heldig med mammastemor.

Topic: Som den ressurspersonen du tydeligvis er, så vil jeg tro dere vil oppleve stor hjelp hos båder barnevern og familievernkontoret. De skal være deres coach og finne den beste løsningen.

Stå på og lykke til!!

[Far til 2]

...

...

Selvsagt forstår jeg svært godt at hun vil se sin sønn så ofte som vi vil se ham også, men så lenge ting er så turbulente som de er i det hjemmet, og godgutten vår bare blir tristere og tristere, vet jeg ikke snart hva jeg gjør. De siste ukene har han vært svært lei seg når det nærmer seg ukeslutt, og det har jeg også vært. Ofte sier han til oss "jeg skulle ønske jeg kunne bo her for alltid jeg". Og det er bare så forbanna hjerteskjærende at jeg må løpe vekk før han ser tårene mine..

Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg har lest rundt om at familievern kontoret og barnevernet er en bra løsning på dette.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal med dette innlegget, ville vel egentlig bare lette trykket fra skuldrene før jeg innser at det smarteste i morgen, er at far igjen kontakter mor og spørre henne en siste gang om hun er villig til å ta i mot våre tilbud, så eventuelt dra dette for familievern o.l..

I motsetning til gjest ovenfor har jeg ingen som helst tiltro til barnevern eller familievernkontor i tilfeller som dette. Men vi har desverre ikke mange andre etater å kontakte.

Om jeg ikke har vært i samme situasjon, så har jeg vært i en situasjon hvor egne barn mistrivdes ENORMT med valg av bostedsløsning. Men barna ble ikke hørt.

Vi var hos "mekler" som antydet at det ville gi mor begrenset økonomi om en annen samværsløsning ble valgt. Barnets behov var ikke en del av diskusjonen.

Jeg kontaktet "barnevernet" som ikke engang undersøkte saken (kontaktet ikke barnas mor), og ikke ville se mine beviser for hva som skjedde.

Det var til slutt utenforstående fagfolk som slo alarm og fortalte at barna ikke hadde det bra slik situasjonen var.

Når det er sagt kan det naturligvis være slik at "meklerene" i det området vi bor er uegnet til å prioritere barna. Og det kan være at jeg var spesielt ueheldig med min kontakt med "barnevernet" (barnevernstjenesten reagerte og dette er ofte folk av samme type som "barnevernet"). Problemet er at disse 2 etatene synes å være mer interesert i å ivareta mødrenes interesser enn barnas interesser (legger til NAV i samme slengen på denne lista).

Jeg tror du kommer mye lenger med å kontakte andre fagfolk i denne sammenhengen. Det kan være lederen i barnehagen, skolelærer/sosial lærer, helsesøster, eller andre som har kontakt med barnet. Finner dere ikke en egnet person som kan ivareta barnets behov må dere forsøke "familievernkontor/mekler" eller "barnevernet". Men forvent ikke for mye. De har som sagt andre interesser enn barnet i en del sammenhenger.

[Gjest Nordanpå]

Beste er å ligge lavt og se det hele ann. Kan ikke være slik at en ikke kan ha tunge perioder når man har barn, det kommer selvfølgelig mye an på situasjonen, men hvem vet, kanskje er ikke forholdet mellom mor og stefar liv laga, og da ordner det seg kanskje av seg selv. Begynne med å be om å få ha barnet mer i en slik situasjon er neppe veien å gå, her holder kanskje forholdet på å gå overende, og atpåtil skal barnefar komme å tilby seg å ha ungen mer. Nei, det er bedre om hun selv henvender seg til dere tror jeg. Kanskje har hun mye stolthet. Dere sier dere har et godt forhold alle sammen, så ta tiden til hjelp, har tydeligvis ikke vart så lenge denne turbulensen.

Lykke til.