En periode uten kontakt

[Miss Dashwood]

Hvis kjæresten deres sa han trengte litt tid for seg selv en periode fordi han var deppa, hvor mange dagene hadde det gått uten kontakt før dere begynte å forvente og høre fra han igjen? Hvor mange dager er det normalt å gå uten kontakt med kjæresten før man bør begynne å lure på om det er noe galt på ferde liksom?

[MissStiles]

Kjæresten min sa også det til meg en gang.. jeg så for meg at vi kanskje ikke skulle snakke sammen på 5-7 dager men han ringte dagen etter. Han innså at han ville gjerne ha noen å snakke med selvom han hadde det tøft.

Men jeg vet ikke helt om jeg hadde klart meg en uke uten å ha kontakt med han. Jeg har klart meg en helg uten mld og samtaler et par ganger. Men tror ikke jeg hadde klart lengre enn det. Siden vi ikke bor sammen, så vil jeg gjerne snakke med han på tlf hver dag.

[Gjest Gjest_julie_*]

eh,,jeg hadde begynnt å lure med EN gang typen sa han ville kutte kontakten. skal ikke være nødvendig å kutte kontakten med kjæresten din lizm. da er det noe som mangler i forholdet

min mening i vertfall

[Raven Emerald]

Lizm, det finnes dem som syns nærhet er en belastning når de er deppa. Bekymrede, forståelsesfulle blikk, klemming og trøsting, og gudene vet hva, kan virke mot sin hensikt. Dermed er det ikke nødvendigvis noe som mangler i forholdet, fordi den ene parten har behov for å kunne ha depresjonen sin for seg selv. Lizm.

[Miss Dashwood]

Godt å høre ikke alle synes det er rart da...

Nå har jeg ikke hørt fra han på en uke.

[Raven Emerald]

Send ham en melding, da. Sånn type "Hei, ville bare si at jeg håper det går bra med deg. Savner deg, men ellers går det bra." Da får du sagt at du savner å høre fra ham, men ikke på en måte som anklager ham for at han ikke har gitt lyd fra seg. Og da er iallefall ikke dét en tilleggsgrunn for at han ikke tar kontakt.

Syns IKKE det er rart å ha behov for å sture for seg selv, men det er da mulig å være alene, og gi et livstegn fra seg i ny og ne. Og om han ikke tenker å gjøre helt av seg selv, så får du prøve å bare hjelpe ham litt igang.

Så får dere heller ta debatten senere, om når elller hvor ofte han bør gi lyd fra seg, om dette skjer igjen. For du skal heller ikke bare måtte godta at han ikke sender så mye som et pip, dersom du føler at dette er langt over hva du ellers vil akseptere. Du gir ham "alene-tid" fordi han føler han trenger det, da kan han saktens gi deg et livstegn iblant, fordi du føler det. Men den debatten får du la ligge, til han er "tilbake".

[Gjest Gjest]

Hvis kjæresten deres sa han trengte litt tid for seg selv en periode fordi han var deppa, hvor mange dagene hadde det gått uten kontakt før dere begynte å forvente og høre fra han igjen? Hvor mange dager er det normalt å gå uten kontakt med kjæresten før man bør begynne å lure på om det er noe galt på ferde liksom?

Da hadde jeg ikke ventet, hadde ønsket ham lykke til videre med livet. Starten på slutten for mange dette, for de som ikke tørr å gjøre det kort og brutalt

[Gjest Wind]

Da hadde jeg ikke ventet, hadde ønsket ham lykke til videre med livet. Starten på slutten for mange dette, for de som ikke tørr å gjøre det kort og brutalt

Var da voldsomt til støtte en kjæste kan vente av deg. Det misunner jeg h*n ikke. Alle kan slite i en periode, og mange sliter med nærhet eller det å forholde seg til andre i den perioden. Å snakke, kose, klemme, fortelle og forklare kan være et ork, og da trenger man ikke noen som sier "okei, dette gidder jeg ikke. Hadet!". Men folk gjør som de vil.

Stå på, ts. Synes du skal sende en sånn melding som det ble foreslått her. Da viser du at du er der hvis han vil snakke, og at du savner ham og alt det.

Ellers, en stor og stå på.

[Jade]

Jeg vet ikke hvordan det er å være deprimert. Men han gjør nok ikke dette for å være slem mot TS.

Hva med en melding som;

"Hei! Håper det går bra med deg. Du trenger ikke svare på denne meldingen, men jeg vil du skal vite at jeg er her, hvis du trenger å snakke, eller bare trenger en klem"

[Gjest Gjest_sunglasses]

La ham få tid for seg selv, la ham ta initiativet. Det er hardt for deg, jeg vet - jeg er der akkurat nå også. Hvis du føler det har gått for lang tid mellom hver gang, send gjerne meldinger men ikke spør om det går bra eller si at du håper det går bra. Det at du sender, viser at du bryr deg. Får du svar, svar kort og kun på spørsmålene du får. Hvis han vet fra før at du er der for ham, trenger du ikke å gjenta dette. Det er mer enn nok å høre det en gang.

[Miss Dashwood]

Tusen takk for svar dere.

Jeg synes dette er slitsomt og trist. I den siste meldingen jeg skrev til han (forrige tirsdag) skrev jeg at det er greit at han trenger litt tid alene, han får gjøre som han vil og ta den tiden jeg trenger, men hvis det går flere uker uten at han tar kontakt, kommer jeg ikke til å sitte og vente på han.

Tingen er nemlig at dette har skjedd to ganger før (bare at da sa han ikke engang i fra hvorfor han trengte litt tid alene, han bare "forsvant" ut av livet mitt). Hørte knapt fra han på uker. Er redd det samme skal skje nå. Blir så sliten av deppingen hans når han oppfører seg slik.

Er det dumt av meg å bare vente til han tar initiativet tro? Forrige gang han trakk seg unna slik, forsøkte jeg flere ganger å få kontakt med han uten at han svarte. Og det endte med at jeg satt der og følte meg både desperat og ydmyket.

[Gjest Gjest_sunglasses]

Nei, det er riktig av deg å vente til han tar initiativet.

Hvis du "presser" ham og ber om svar hele tiden, trekker han seg bare mer unna. Jeg vet nå ikke hva han sliter med, men dersom det er noe alvorlig bør du ta det alvorlig. Du får selv avgjøre om du vil bruke tiden på å vente på ham, eller om du vil vurdere å ta en alvorsprat med ham om dette, men du må fremdeles gi ham tid til å ta kontakt med deg, dersom sier du at du vil snakke med ham.

[Gjest Imsdal]

Tusen takk for svar dere.

Jeg synes dette er slitsomt og trist. I den siste meldingen jeg skrev til han (forrige tirsdag) skrev jeg at det er greit at han trenger litt tid alene, han får gjøre som han vil og ta den tiden jeg trenger, men hvis det går flere uker uten at han tar kontakt, kommer jeg ikke til å sitte og vente på han.

Tingen er nemlig at dette har skjedd to ganger før (bare at da sa han ikke engang i fra hvorfor han trengte litt tid alene, han bare "forsvant" ut av livet mitt). Hørte knapt fra han på uker. Er redd det samme skal skje nå. Blir så sliten av deppingen hans når han oppfører seg slik.

Er det dumt av meg å bare vente til han tar initiativet tro? Forrige gang han trakk seg unna slik, forsøkte jeg flere ganger å få kontakt med han uten at han svarte. Og det endte med at jeg satt der og følte meg både desperat og ydmyket.

Har dere problemer som gjør at han vil være for seg selv og kanskje finne ut hva han vil, eller er det "bare" han som har en tung tid? Skjønner det er vansklig for deg også at han har det tungt, håper du skjønner hva jeg mener

Ikke for å være frekk, men er det noe du kan leve med at han bare "forsvinner", og han vil være i fred?

Uansett tror jeg det er lurt du ikke sitter hjemme og venter, men prøver å finne på noe i "ventetiden", feks finn på noe med venninner, dyrk hobbyen din, osv. Og la han ta kontakt med deg, det er han som ber om tid for seg selv. Selvfølelsen blir ikke særlig god om du skal ta kontakt med han flere ganger uten å få svar, og at du skal sitte hjemme og vente på han..

Lykke til

[Gjest Gjest_sunglasses]

Helt enig med Imsdal:)

Det er god terapi å finne på noe hele tiden, gjør ting og hold deg aktiv. Jeg prøver på det, men går på beroligende(fikk av legen) også i tillegg så det er ikke så veldig enkelt:p

[Miss Dashwood]

Nei, det er riktig av deg å vente til han tar initiativet.

Hvis du "presser" ham og ber om svar hele tiden, trekker han seg bare mer unna. Jeg vet nå ikke hva han sliter med, men dersom det er noe alvorlig bør du ta det alvorlig. Du får selv avgjøre om du vil bruke tiden på å vente på ham, eller om du vil vurdere å ta en alvorsprat med ham om dette, men du må fremdeles gi ham tid til å ta kontakt med deg, dersom sier du at du vil snakke med ham.

Takk for svar, igjen. Han har ganske alvorlige problemer ja. Både depresjon og andre ting. Jeg forsøker å ta det alvorlig, og kommer ikke til å ta kontakt med han. Men jeg merker jeg begynner å bli sint. Synes han er ganske egoistisk (det er jo ikke første gangen han plutselig har "forsvunnet" slik). Begrunnelsen hans om at han har behov for å være alene virker litt merkelig, han var nemlig på byen i helga... Kanskje det bare er meg han har behov for å unngå..?

Har jeg "rett" til å bli sint? Eller er dette normal oppførsel?

Har dere problemer som gjør at han vil være for seg selv og kanskje finne ut hva han vil, eller er det "bare" han som har en tung tid? Skjønner det er vansklig for deg også at han har det tungt, håper du skjønner hva jeg mener

Ikke for å være frekk, men er det noe du kan leve med at han bare "forsvinner", og han vil være i fred?

Uansett tror jeg det er lurt du ikke sitter hjemme og venter, men prøver å finne på noe i "ventetiden", feks finn på noe med venninner, dyrk hobbyen din, osv. Og la han ta kontakt med deg, det er han som ber om tid for seg selv. Selvfølelsen blir ikke særlig god om du skal ta kontakt med han flere ganger uten å få svar, og at du skal sitte hjemme og vente på han..

Lykke til

Takk.

Det du sier om selvfølelsen er så sant! Den har fått seg en knekk flere ganger i dette forholdet, som oftest pga situasjoner som dette. Jeg forsøker å nå han - han trekker seg enda lengre vekk. Man føler seg så uønsket og desperat på en måte...

I følge han selv trenger han tid for seg selv fordi han er deprimert. Han sier han trenger å bruke tid på hobbyen sin (musikk) og være alene. Det rare er at han var ute og drakk med en kamerat denne helgen...

For ikke lenge siden klaget han over at han får for lite bekreftelse i forholdet, og masse andre greier. Noen få dager før han trengte denne "pausen" kranglet vi, og da sa han at han synes forholdet vårt er forferdelig (i sinne, for å såre antagelivis. Vet ikke om han mente det). Så jeg føler meg ikke HELT sikker på han...

Heldigvis har jeg mye å gjøre for tiden, så jeg får liten tid til å stresse og deppe over at han ikke lar høre fra seg. (Og når jeg blir deppa skriver jeg her. Det er jo rene terapien! )

[Gjest Gjest_sunglasses]

Jeg kjenner meg igjen så mange steder. Det som var feilen, var at JEG trengte for mange bekreftelser. Hun har ingen problemer med å være ute med venner, hun sa hun trengte det og jeg sa det var OK.

Det er helt naturlig å bli sint etter en liten stund, men ikke vis det ovenfor ham. Hold masken uansett hva. Har du gode venner, klag til dem eller klag her, vi hjelper deg:)

[Aurora M.]

Etter det du skriver over her, synes jeg (uten å være for sikker) det kan høres ut som om "depresjonen" er være en unnskyldning for å være alene en periode i stedet for å ta tak i det som er vanskelig i forholdet deres.

Å ha behov for å være alene fordi en er deprimert og ikke orker å forholde seg til andre mennesker, er noe annet enn å ha behov for en pause for å dyrke egne interesser og gå ut med venner.

Det virker rettt og slett som om han har det vanskelig i forholdet, men at han ikke har guts til å "face" det, og istedet trekker seg unna. Det er ikke sikkert det er bevisst fra hans side, kanskje tar han bare "minste motstands vei" fordi det er det han er vant til.

Jeg er redd denne tilbaketrekningen bare vil fortsette framover om dere ikke sammen tar tak i roten til problemene. På denne måten får dere aldri løst dem.

Jeg tror du må "ta tak i han" og få han til å åpne seg skikkelig for deg, så dere kan få "den gode praten"! Blir resultatet at han sier han vil fortsette å ha behov for sånne perioder alene, så er det opp til deg å vurdere om dette er noe du kan leve med i framtiden.

Selv synes jeg ikke det høres særlig sunt ut.

En annen ting å vurdere er jo om dere er for "tett på" hverandre ellers, og om dere begge to kanskje har behov for mer alenetid I forholdet.

Lykke til!

[Gjest Gjest_sunglasses]

Eller at han driver og tester deg for å se hvor lenge du greier deg uten ham...

I noen tilfeller går det ikke som Aurora skriver. I noen tilfeller gjør det. Det du må bestemme deg for, er om du vil ta sjansen for at det går bra, holde ut og gi ham tiden han sier han trenger.

Endret 21. oktober 2008 av sunglasses

[Gjest Wind]

Bare for å nevne det, så er det, eller kan være, noe helt annet å være med venner enn å være med en kjæreste når man er deprimert.

[Miss Dashwood]

Etter det du skriver over her, synes jeg (uten å være for sikker) det kan høres ut som om "depresjonen" er være en unnskyldning for å være alene en periode i stedet for å ta tak i det som er vanskelig i forholdet deres.

Å ha behov for å være alene fordi en er deprimert og ikke orker å forholde seg til andre mennesker, er noe annet enn å ha behov for en pause for å dyrke egne interesser og gå ut med venner.

Det virker rettt og slett som om han har det vanskelig i forholdet, men at han ikke har guts til å "face" det, og istedet trekker seg unna. Det er ikke sikkert det er bevisst fra hans side, kanskje tar han bare "minste motstands vei" fordi det er det han er vant til.

Jeg er redd denne tilbaketrekningen bare vil fortsette framover om dere ikke sammen tar tak i roten til problemene. På denne måten får dere aldri løst dem.

Jeg tror du må "ta tak i han" og få han til å åpne seg skikkelig for deg, så dere kan få "den gode praten"! Blir resultatet at han sier han vil fortsette å ha behov for sånne perioder alene, så er det opp til deg å vurdere om dette er noe du kan leve med i framtiden.

Selv synes jeg ikke det høres særlig sunt ut.

En annen ting å vurdere er jo om dere er for "tett på" hverandre ellers, og om dere begge to kanskje har behov for mer alenetid I forholdet.

Lykke til!

Takk for det..

Det har vært slutt mellom oss utallige ganger, men vi greier vist ikke helt å miste hverandre, så vi blir alltid enige om å forsøke en gang til. "Den gode praten" har vi hatt ved flere anledninger, og vi har blitt enige om ditt og datt, men på en eller annen måte sklir det alltid ut, eller det oppstår nye problemer.

Sunt er det nok ikke, nei. Men jeg elsker han.. desverre. Og han har gitt meg utrolig mye positivt. Jeg har utviklet meg noe enormt som person etter at jeg møtte han. Og når vi har det hyggelig, koser vi vettet av oss. Så jeg vet rett og slett ikke.... vil nødig miste han!

Vi ser hverandre kun i helgene, så jeg håper ikke han mener vi er for tett innpå hverandre.

Eller at han driver og tester deg for å se hvor lenge du greier deg uten ham...

I noen tilfeller går det ikke som Aurora skriver. I noen tilfeller gjør det. Det du må bestemme deg for, er om du vil ta sjansen for at det går bra, holde ut og gi ham tiden han sier han trenger.

Har bestemt meg for å holde ut, og vente til jeg hører fra han. Delvis fordi jeg ønsker å gi han tiden han trenger, og delvis fordi jeg må tenke litt på mitt eget selvbilde også.

Bare for å nevne det, så er det, eller kan være, noe helt annet å være med venner enn å være med en kjæreste når man er deprimert.

Det er sant. Det er en barndomskamerat han var ute med nå i helgen, og de har laget musikk sammen i årevis.

Før kjæresten min kuttet kontakten med meg nå, snakket han mye om at han savnet å lage musikk. Det er vist det eneste som gir han mening for tiden, virket det som..