Artikkel i Dagbladet Kultur...

[EmmaW]

Å være far i 2008

Er jeg veldig forutinntatt og fordomsfull når jeg leser mye sutring mellom linjene?

Fortell oss med klarord nøyaktig hvordan dere selv vil definere farsrollen, da, menn! Ikke bare klage over at dere har blitt tildelt en rolle dere ikke trives med. Av alle de fedre jeg kjenner til, er det forsvinnende få som virkelig aktivt har gått inn for å ta del i de deler av barneomsorgen de selv ønsker. Er det så å forstå at dere vil slippe bleieskift, og heller ha ungen med ut i skogen for å drepe et dyr?

(Beklager den i overkant krasse tonen, litt lavt koffeininnhold i blodet foreløpig... hehe...)

Endret 20. oktober 2008 av EmmaW

[Honey Bee]

Må si meg enig med deg..selv har jeg fått dagens koffein.

Leste denne bloggen som er et meget godt svar.

http://hvahunsa.wordpress.com/2008/10/20/d...tte-farsrollen/

[msDelenn]

synes det var et kjempe bra innlegg!

Samboer var helt enig der:) Og jeg må si jeg synes det var godt beskrevet.

[Gjest Honkytonk Woman]

Kjempebra innlegg!

[EmmaW]

Jeg så ikke linken til bloggen (skylder igjen på kaffemangel...), men hun sa det jeg tenkte, og formulerte det en smule bedre.

Å være kontant, direkte, og ærlig er jo ellers sett på som typisk maskuline egenskaper, så da er det vel bare for menn å sette igang og fortelle hva de vil?

[Gjest Gjest]

Kjempebra innlegg. Vi mødre har nok bestandig vært de som har fortalt hva våre barn trenger. Og fedrene kommer i 2. rekkefølge. De har vi bestemt ikke er så veldig viktige. Bare se på alle debattene om at lesbiske skal ha rett til å lage barn. Neida, barn trenger ingen far.