Å skifte dialekt

[Mamma1]

Over en periode gikk jeg fra nynorsk, til bred sunnmørsk til nå, en blanding av ren ålesunder med litt bred dialekt iblant.

Ei jeg kjenner derimot som er Ålesunder og har ingen familie eller spesielt gode venner fra bondelandet og rundtom der de har bred dialekt, gikk over til den bredeste dialekten av alle etter hun hørte meg snakke. Det syns jeg nesten er koko.

Det går ikke an å snakke nynorsk da. Og sunnmørsk er jo av de dialektene i Norge som er nærmest opp mot nynorsk.

[Grønt blad]

Da jeg flyttet som 12-åring fra Nordvestlandet til Østlandet byttet jeg dialekt til "standard østnorsk" (med bare noen få av de lokale uttrykkene fra stedet jeg flyttet til). Jeg hadde problemer med at klassekameratene mine ikke skjønte hva jeg sa, og syntes det var slitsomt å måtte snakke sakte og gjenta det jeg sa.

Men familien bruker jeg forsatt den gamle dialekta. Jeg tenker også mest på den gamle dialekta. Føler den fortsatt er mest meg.

Hva gjør dere andre? Tenker dere på den gamle eller nye dialekta?

[ToveM]

Har ikke bevisst skiftet dialekt, men så flyttet jeg ikke før jeg var voksen. Men dialekten min har nok blitt litt utvannet etterhvert.

[Søtpotita]

Eg heldt alt eg kan på dialekta mi! Har merka at eg har lagt litt om etter at eg kom til Oslo, men det er kun i spesielle situasjonar fordi det skal verte meir effektivt