Sjenert

[Penny Lane]

Kom forresten på noe jeg kan tilføye.

Har en venninne som jobber på en slik trendy klesbutikk i sentrum. Hun er utadvent, men sjenert nok til å ikke "hoppe på" folk. Uansett hadde hun fått klage fra sjefen om at hun må være mer frampå med kundene, slik som en felles medarbeider. Nå har det seg da slik at denne supre og energiske medarbeideren faktisk kommer med stygge bemerkninger om kundene etter de har gått ut av butikken.

Blir da litt feil at falsk eller ikke, det har ikke noe betydning så lenge man er "DER"

[ilcrappo]

Jeg liker selv folk som er litt sjenert. Heller det enn brautende kjekkaser som kan skravle høl i hue på en.

Jeg er helt enig. Personlig foretrekker jeg jenter som er litt mer tilbaketrukne og sjenerte enn de super-utadvendte. Det kommer mye mer svada fra sistnevnte. :-) Nå skal det sies at jeg er litt sjenert selv (men tror egentlig at jeg klarer å skjule det ganske godt).

[Gjest Gjest*]

Er lei unødvendige kommentarer som "du sier ikke så mye du gjør du"!...hva skal en svare når noen sier noe så idiotisk.."eh, nei jeg gjør vel ikke det"....pinlig stillhet følger..la bare vær å skulle påpeke sånn hele tiden please..j*** irriterende:kjefte:

[Gjest Gjest]

Er lei unødvendige kommentarer som "du sier ikke så mye du gjør du"!...hva skal en svare når noen sier noe så idiotisk.."eh, nei jeg gjør vel ikke det"....pinlig stillhet følger..la bare vær å skulle påpeke sånn hele tiden please..j*** irriterende:kjefte:

Heilt enig. kan ikke folk bare godta att andre folk ikke snakker like mye? Du trenger ikke si sonne ting. Da kan du la vær. Hadde du likt att noen skulle si det til deg viss ikke du snakket så mye? såffal visst du svarte nå at "nei det hadde ikke brydd meg", så kanskje det hadde brydd en annen som er sjenert. TA HENSYN

[Gjest Sjenert som ikke lar seg overkjø]

Er lei unødvendige kommentarer som "du sier ikke så mye du gjør du"!...hva skal en svare når noen sier noe så idiotisk.."eh, nei jeg gjør vel ikke det"....pinlig stillhet følger..la bare vær å skulle påpeke sånn hele tiden please..j*** irriterende:kjefte:

Hvis dette er noe man stadig opplever, kan det lønne seg å tenke ut et par svar man kan komme med i slike situasjoner (og nei, det er slettes ikke teit å tenke ut slikt på forhånd). F.eks: "ja jeg er heldigvis litt stille av meg, alle kan jo ikke sitte og skravle hull i hodet på folk", "du prater jo svada for oss begge", "og du sier VELDIG mye, gjør du ikke?", eller noe mer direkte, alá: "ja jeg er stille, har du et problem med det?".

Si det med et vennlig smil og fast blikkontakt. Det får deg til å virke selvsikker, samme hvor sjenert og ukomfortabel du egentlig er med å ta igjen.

Når du sier det med et smil vil vedkommende ikke vite om h*n skal ta det som en fornærmelse eller som en spøk, og h*n vil forhåpentligvis bli vippet nok av pinnen til å ikke gjenta stuntet i fremtiden.

[Marinella]

Jeg kan også være veldig stille i visse settinger, særlig hvis alle kjenner hveradre fra før, og jeg er den eneste som er ny. Da er jeg litt redd for å "si noe feil", så da holder jeg like godt kjeft. I bunn og grunn er jeg egentlig ikke så sjenert.

Synes faktisk det er frekt å komme med slike "hvorfor-snakker-du-så-lite"-kommentarer, og det kan helt klart såre. Da må man bare virke selvsikker, og komme med en lattermild kommentar tilbake.

Endret 12. desember 2008 av Marinella

[Gjest Gjest]

Å si at en sjenert person ikke har sosial forståelse var nå litt drøyt. Veldig drøyt, faktisk.

Jeg har alltid vært kjempesjenert og er det ennå. Så sjenert at det setter en stopper for veldig mye. Å ikke tørre møte opp til eksamener og jobbintervju bla. er ikke akkurat kjempegøy, hehe.

Men, jeg vil nå heller peke litt på de positive sidene ved å være sjenert, jeg. Jeg har alltid sittet litt på utsiden og tittet inn og med det bla. sittet og studert menneskers kroppsspråk og hørt på ALLE sider av diskusjoner uten å bli forstyrret av iveren for å få sagt mine egne meninger. Nå kan det jo være dette er egenskaper jeg har sjenert eller ei, men jeg velger å tro at dette er grunnen til at jeg er blitt en observant Gud med en svært god evne til å se ting fra flere sider.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det spørs jo hva man mener med sjenert det.. Å være tilbakeholden med personlige opplysninger og ikke være pushy er jo positivt.

Men å ikke småprate i en situasjon der en er med ukjente som det er naturlig å prate med, å ikke kunne be om hjelp til å finne veien o.l, ikke være istand til å holde en liten tale eller et ordentlig foredrag eller å være uhøflig fordi man ikke tør å si noe, det synes jeg er barnslig og selvhøytidelig. ''Alle'' har jo sjenerte perioder, ''alle'' synes det er ubehagelig å snakke i forsamlingen, men man tar seg sammen og gjør det likevel, så er det mindre ubehagelig neste gang. Det er slitsomt å være sammen med folk som tar seg selv så høytidelig at de heller er uhøflige enn å si noe ''feil''.

[Blåklokke]

Jeg kan ikke si at jeg synes sjenerthet er en postiv egenskap. Ganske enkelt av den grunn at jeg er lut lei av å bli sittende med "sjenerte!" mennesker ved siden av meg på møter, middager eller andre sosiale sammenhenger.

Det ender alltid med at jeg må konversere uten å få annet enn "ja" eller "nei" til svar. Og jeg prater ikke fordi jeg er så selvsikker eller kunnskapsrik, jeg sier noe fordi jeg er opplært i at man nå vise et snev av dannelse sammen med andre og bidra med NOE selv.

Voksne mennesker bør ta seg sammen og ikke la andre alltid dra det sosiale lasset for seg. Har man ikke et eneste ord eller smil å bidra med, kan man jammen holde seg hjemme!

(Ehhh.. gjelder ikke dere som har "sjenert" på KG-avataren deres, altså)

[Gjest Gjest]

Jeg liker sjenerte. Det har som oftest mer interessante ting å si når de først sier noe, i stedet for å snakke bare for å snakke.

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke si at jeg synes sjenerthet er en postiv egenskap. Ganske enkelt av den grunn at jeg er lut lei av å bli sittende med "sjenerte!" mennesker ved siden av meg på møter, middager eller andre sosiale sammenhenger.

Det ender alltid med at jeg må konversere uten å få annet enn "ja" eller "nei" til svar. Og jeg prater ikke fordi jeg er så selvsikker eller kunnskapsrik, jeg sier noe fordi jeg er opplært i at man nå vise et snev av dannelse sammen med andre og bidra med NOE selv.

Voksne mennesker bør ta seg sammen og ikke la andre alltid dra det sosiale lasset for seg. Har man ikke et eneste ord eller smil å bidra med, kan man jammen holde seg hjemme!

(Ehhh.. gjelder ikke dere som har "sjenert" på KG-avataren deres, altså)

Vi sjenerte kan ta oss sammen på samme måte som de deprimerte og de spiseforstyrrede.

Alvorlig talt... Jeg var ekstremt sjenert da jeg var ung. Tror du jeg var det for moro skyld? At jeg var det fordi jeg var uoppdragen? Tror du ikke jeg satt der og rødmet av skam over at jeg ikke klarte å pipe annet enn ja og nei når noen spurte meg om noe?

Du vet tydeligvis ikke hva det er å være sjenert. Det har ikke en dritt med at vi ikke har folkeskikk å gjøre. Det er snakk om en alvorlig psykisk plage, som vi ikke kan noe som helst for, og som de fleste sjenerte skulle gitt utrolig mye for å bli kvitt.

Skremmende hvor lite medfølelse og innsikt enkelte kan ha for psykiske plager.

[Gjest Lovise]

Jeg kan ikke si at jeg synes sjenerthet er en postiv egenskap. Ganske enkelt av den grunn at jeg er lut lei av å bli sittende med "sjenerte!" mennesker ved siden av meg på møter, middager eller andre sosiale sammenhenger.

Det ender alltid med at jeg må konversere uten å få annet enn "ja" eller "nei" til svar. Og jeg prater ikke fordi jeg er så selvsikker eller kunnskapsrik, jeg sier noe fordi jeg er opplært i at man nå vise et snev av dannelse sammen med andre og bidra med NOE selv.

Voksne mennesker bør ta seg sammen og ikke la andre alltid dra det sosiale lasset for seg. Har man ikke et eneste ord eller smil å bidra med, kan man jammen holde seg hjemme!

(Ehhh.. gjelder ikke dere som har "sjenert" på KG-avataren deres, altså)

Jeg lot være å gå på julebordet på jobben fordi jeg er sjenert og føler at jeg kommer veldig til kort i slike sammenhenger. Det er jo fint å vite at det er noen som er glad for at jeg holder meg hjemme.

[Mirabella76]

Om det er negativt eller positivt, kjem heilt an på graden av det - altså om ein er litt sjenert, eller veldig sjenert. Er ein sjenert på den måten at ein ikkje likar å vera i fokus heile tida, og ikkje har behov for å prata med "alle", er rolig av seg i større grupper med folk osv, og trivest best og fungerer bra saman med personar ein kjenner godt og føler seg trygg på - så synst eg det kan vera positivt.

Eg har aldri hatt sansen for personar som er så utadvendte at dei pratar heile tida, og med alle, og må ha oppmerksomhet heile tida! Då er det bedre med ein person som er litt sjenert, meinar iallfall eg.

Men viss ein person er ekstremt sjenert, så synst eg det er negativt! Var ein gang på date med ein gutt/mann som eg hadde blitt kjent med gjennom ei datingside på nettet - og han er virkelig den mest sjenerte personen eg nokonsinne har møtt! Då eg såg han stod og venta på meg då me skulle møtast, stod han der stiv som ein stokk og såg livredd ut! Kroppsspråket hans gjorde at eg hadde mest lyst til å rømma vekk, men eg synst det var dårlig gjort - så eg fann ut at eg fekk gjennomføra daten, sjølv om eg allerede då visste at eg aldri kom til å treffa han igjen. Og han var virklig heilt hjelpelaus i sosiale samanhengar. Klarte ikkje eingang å finna eit bord, då me skulle på kafe. Han stod berre der og såg forvirra ut, og venta tydelegvis på at eg skulle ta kontrollen. Og han skalv nesten i stemma då han snakka, og virka dritnervøs heile tida. Stakkars fyr! Synst så synd på han, for han var så totalt hjelpelaus. Eg visste at han ønska seg kjæreste og etter kvart familie - men eg kan aldri tenka meg at han klarte å finna seg noko dame, viss han fortsette med å vera så ekstremt sjenert. Og han var så utrulig lei seg då eg via SMS etterpå sa at eg ikkje ville treffa han igjen, fordi eg ikkje følte at me passa saman - for han likte meg visst SÅ godt, påstod han. Nei, det er synd på folk som er så ekstremt sjenerte som det han var. Kan ikkje vera kjekt å ha det slik.

Endret 22. mars 2009 av Mirabella76

[Gjest Gjest]

Vi kan vel slå fast at de fleste som er sjenerte selv synes dette er negativt og vondt. Men vær så snill og ikke døm oss. Da kryper vi bare enda lenger inn i skallet.

[Gjest emp]

Og han var så utrulig lei seg då eg via SMS etterpå sa at eg ikkje ville treffa han igjen, fordi eg ikkje følte at me passa saman - for han likte meg visst SÅ godt, påstod han. Nei, det er synd på folk som er så ekstremt sjenerte som det han var. Kan ikkje vera kjekt å ha det slik.

Godt du var tøff nok til å dumpe han face to face da, det var nok til stor hjelp for han.

[Gjest Introvertert blabbermouth]

Hvis dette er noe man stadig opplever, kan det lønne seg å tenke ut et par svar man kan komme med i slike situasjoner (og nei, det er slettes ikke teit å tenke ut slikt på forhånd). F.eks: "ja jeg er heldigvis litt stille av meg, alle kan jo ikke sitte og skravle hull i hodet på folk", "du prater jo svada for oss begge", "og du sier VELDIG mye, gjør du ikke?", eller noe mer direkte, alá: "ja jeg er stille, har du et problem med det?".

Si det med et vennlig smil og fast blikkontakt. Det får deg til å virke selvsikker, samme hvor sjenert og ukomfortabel du egentlig er med å ta igjen.

Når du sier det med et smil vil vedkommende ikke vite om h*n skal ta det som en fornærmelse eller som en spøk, og h*n vil forhåpentligvis bli vippet nok av pinnen til å ikke gjenta stuntet i fremtiden.

Syns jeg er et bra svar, men om du slenger på "har du et problem med det," så tar du spm opp i verste mening og irettesetter vedkommende. Det går an å bare si: ja, jeg er nok av den stille typen. Men om du hadde sagt den setningen til meg, så ville jeg svart:

"Ja, jeg blir vel litt mer usikker når folk ikke snakker."

[Mirabella76]

Godt du var tøff nok til å dumpe han face to face da, det var nok til stor hjelp for han.

He he, var jo ikkje akkurat snakk om noko dumping, etter kun eit einaste møte! Trur seriøst han hadde knekt fullstendig saman om eg hadde sagt det til han der og då.

Men eg reknar med at det du skreiv her var ironisk meint...

[Gjest Gjest_gutt_*]

Sjenerte jenter er dritsøte synes jeg. Mye bedre enn utadvendte jenter. Utadvente jenter er ofte oppmerksomhetssyke, og skal alltid være i sentrum på fester og slikt.

Når du først klarer å komme innpå en sjenert jente så kan de være noen villdyr i senga de og .

[Gjest Gjest]

Sjenerte jenter er dritsøte synes jeg. Mye bedre enn utadvendte jenter. Utadvente jenter er ofte oppmerksomhetssyke, og skal alltid være i sentrum på fester og slikt.

Når du først klarer å komme innpå en sjenert jente så kan de være noen villdyr i senga de og .

Takk! :rødme:

[Nique]

Personlig klarer ikke jeg å bli utadvent og sprudlende med mennesker jeg ikke kjenner, men hvis folk bare gir meg en sjanse til å bli kjent med dem først, så blir alt så mye bedre. Jeg tror det går på at jeg må se mennesker litt ann først, mulig man bare vil føle seg litt trygg før man slipper seg løs.