Sjenert

[Gjest Cederic Rueben]

Glemte jeg å strø salt i såret? Beklager.

Denne tråden illustrerer godt at sjenerte mennesker lider av mangel på retoriske evner, sviktende selvinnsikt og besitter et usedvanlig dårlig ordforråd. Det skyldes dels mangel på sosial trening.

Men som det antydes over, må sjenerthet først og fremst anses som en genetisk defekt. En person med en alvorlig fysisk lidelse vil ikke kunne overleve i et fysisk krevende samfunn. Tilsvarende har sjenerte mennesker egentlig ikke livets rett i vårt samfunn der sosialt mot er fundamentalt.

Heldigvis er vi normale mennesker generøse og tar godt vare på de sjenerte.

[Night]

Glemte jeg å strø salt i såret? Beklager.

Denne tråden illustrerer godt at sjenerte mennesker lider av mangel på retoriske evner, sviktende selvinnsikt og besitter et usedvanlig dårlig ordforråd. Det skyldes dels mangel på sosial trening.

Men som det antydes over, må sjenerthet først og fremst anses som en genetisk defekt. En person med en alvorlig fysisk lidelse vil ikke kunne overleve i et fysisk krevende samfunn. Tilsvarende har sjenerte mennesker egentlig ikke livets rett i vårt samfunn der sosialt mot er fundamentalt.

Heldigvis er vi normale mennesker generøse og tar godt vare på de sjenerte.

Hehehe dette lo jeg lenge og godt av...baserer du svarene dine på forskning eller egenerfaring?

Tidligere nevnte du en haug med pungter som jeg selv ABSOLUTT ikke kjenner meg igjen i,og tror i så måte du har bommet kraftig på det du argumenterer for.

Personelig tror jeg du er litt på blåbærtur.

Du må bare ha meg unnskyllt når jeg sier følgende: Makan til fjas har jeg ikke lest på lenge

Hilsen en "genetisk defekt" småsjenert gutt

[Gjest mirahnda]

jeg er sjenert og alle folk jeg må omgås mener å synes at det er negativt.

jeg får bare frekke kommentarer som "nå må du snakke, du er så stille! fortell en vits da! jeg har en venninne hu snakker nesten like lite som du!

og disse kommentarene kommer fra voksne mennesker. jeg skjønner ikke hvordan de får seg til å si slike ting, for meg som er blitt mobbet hele livet fordi jeg er så rolig, så er slike kommentarer like sårende som om de skulle kommentert vekta mi.

[Gjest Gjest]

Glemte jeg å strø salt i såret? Beklager.

Denne tråden illustrerer godt at sjenerte mennesker lider av mangel på retoriske evner, sviktende selvinnsikt og besitter et usedvanlig dårlig ordforråd. Det skyldes dels mangel på sosial trening.

Men som det antydes over, må sjenerthet først og fremst anses som en genetisk defekt. En person med en alvorlig fysisk lidelse vil ikke kunne overleve i et fysisk krevende samfunn. Tilsvarende har sjenerte mennesker egentlig ikke livets rett i vårt samfunn der sosialt mot er fundamentalt.

Heldigvis er vi normale mennesker generøse og tar godt vare på de sjenerte.

Du er selv en god illustrasjon på at enkelte av de selvutnevnte utadvendte fyller lufta med lite gjennomtenkte, rotete og til dels absurde argumenter.

Det er bedre å kjenne sin begrensning og holde kjeft, enn å plage andre mennesker med sin idioti.

[mysan]

Sjenerte mennesker fremmer ondskap. Det var den kompakte majoritet av sjenerte mennesker som lot Hitler og hans like ture frem. Sjenerte mennesker vil aldri stå opp og si at nå er det nok når noe er galt. Og det er sjenerte mennesker som lar baksnakking og annet dritt foregå.

Kort sagt, sjenerte mennesker er årsaken til mye, ja, kanskje det aller meste vondt her i verden.

Jeg tror du har glemt noe vesentlig her. Det var Hitler og gjengen hans som turet frem. Hitler og hans overdrevne ego samt mangel på selvinnsikt. Det var ikke de sjenerte.

Hadde Hitler f.eks. vært sjenert, så ville verdenshistorien antakelig sett helt annerledes ut.

Glemte jeg å strø salt i såret? Beklager.

Denne tråden illustrerer godt at sjenerte mennesker lider av mangel på retoriske evner, sviktende selvinnsikt og besitter et usedvanlig dårlig ordforråd. Det skyldes dels mangel på sosial trening.

Men som det antydes over, må sjenerthet først og fremst anses som en genetisk defekt. En person med en alvorlig fysisk lidelse vil ikke kunne overleve i et fysisk krevende samfunn. Tilsvarende har sjenerte mennesker egentlig ikke livets rett i vårt samfunn der sosialt mot er fundamentalt.

Heldigvis er vi normale mennesker generøse og tar godt vare på de sjenerte.

Av en eller annen grunn får du meg til å tenke på en guttunge i femtenårsalderen jeg møtte i butikken i går. Han trodde garantert han var verdens kjekkeste og mest sjarmerende guttunge, og han visste å spille på det også med brautende og høylydt snakk, kommentarer til kassadamen om hennes nye hårfarve osv... sikkert en søt gutt innerst inne, men herremin.. han ville kledd å være litt mer sjenert.

Jeg var fryktelig sjenert fra jeg begynte på skolen og til... langt opp i årene, og i visse situasjoner kan jeg være det fremdeles.

Det var plagsomt med den sjenansen, den gjorde meg alltid målløs slik at jeg ikke hadde noe å melde før dagen etter, hvis dere skjønner Replikkene satt ikke særlig løst, annet enn i veldig trygge omgivelser.

Dette kom brått i 1. klasse da jeg oppdaget at andre mennesker faktisk kunne si nei til meg. Før det var jeg sjef

Som sagt kan jeg godt være sjenert fremdeles, men jeg kan også stå foran en forsamling og snakke. Alt til sin tid. Men en ting er sikkert; jeg vil aldri komme til å ta stor plass i et selskap eller i den slags settinger, og det er jeg veldig glad for. Mennesker som krever stor plass og masse oppmerksomhet er en lidelse. Det er mye lettere å forholde seg til en som er litt mer tilbaketrukken, for den personen kan man i det minste dra med i en samtale uten at h*n tar over hele selskapet. DET kan lett ha noe med sosial intelligens å gjøre.

Jeg vet også hva jeg tenker/tenkte i mine sjenerte øyeblikk: Jeg vil helst ikke kjede andre med meg og mitt, da er det bedre å ti stille og lytte til andre.

[Ciara]

Før i tiden fikk jeg inntrykk av at sjenert var et positivt ladet ord. Dvs noe folk syntes var litt søtt og koselig at noen var. Nå derimot, får jeg inntrykk av at ordet brukes stadig mer i negativ sammenheng. Nærmest som noe som bør kureres. Hvordan oppfatter dere ordet, positivt eller negativt?

De fleste egenskaper har vel en negativ og en positiv side. Og de fleste av oss har egenskapene i varierende grad. Selv er jeg både sjenert og utadvendt, og det er situasjonsavhengig.

Jeg synes det er sjarmerende å være sjenert i betydningen beskjeden, men slitsomt når man er så beskjeden at man blir innesluttet.

[Gjest fshy]

Sjenerte mennesker har mangelfullt utviklet rettferdighetssans fordi de ikke får brynt sine meninger mot andres. De skjønner ikke at de som tar risiko fortjener mer enn dem som ikke gjør det.

Sjenerte mennesker er feige. De vil ikke stå for en mening, men holder i stedet kjeft slik at de i ettertid kan innta den posisjonen som viser seg mest gunstig.

Sjenerte mennesker er upålitelige. Man kan ikke stole på en sjenert venn om det skjer noe. De har dessuten så liten erfaring med å aktivt foreta seg noe at de ikke vet hva som bør gjøres.

Sjenerte mennesker er snyltere. I f. eks. lønnsforhandlinger er det åpenbart at de bare mottar uten å gjøre noe. Men også i sosiale sammenhenger bidrar de ikke, men bare høster av det andre steller i stand for dem.

Sjenerte mennesker fremmer ondskap. Det var den kompakte majoritet av sjenerte mennesker som lot Hitler og hans like ture frem. Sjenerte mennesker vil aldri stå opp og si at nå er det nok når noe er galt. Og det er sjenerte mennesker som lar baksnakking og annet dritt foregå.

Kort sagt, sjenerte mennesker er årsaken til mye, ja, kanskje det aller meste vondt her i verden.

Uff, jeg håper du ikke mener dette seriøst... Det viser en alvorlig mangel på menneskelig innsikt.

Det er for det første helt feil at sjenerte mennesker ikke kan stå for sine meninger. Det finnes en masse ordrike mennesker som snur kappen etter vinden, som gjemmer seg bak alle ordene sine. De er ikke sjenerte i den forstand at de ikke snakker, men de tør ikke vise sitt sanne jeg. Mange sjenerte mennesker kan være veldig ærlige, men de har ikke behov for å utbasunere sin mening i enhver sak. Det ville blitt ganske slitsomt å være til dersom alle skulle ha en mening om alt, og nekte å inngå kompromisser.

Sjenerthet har ingen ting med handlingslammelse i pressede situasjoner å gjøre. Her tar du rett og slett skammelig feil. Det blir som å argumentere mot at blåøyde er smartere enn brunøyde. Det er bare dumt.

Sjenerthet er en helt vanlig følelse som de fleste har innimellom. Ofte er det et sympatisk trekk i mine øyne, det at man er litt forsiktig, men det kan selvsagt bli plagsomt om det blir for mye. Feighet og ondskap er tross alt noe annet.

De fleste egenskaper har vel en negativ og en positiv side. Og de fleste av oss har egenskapene i varierende grad. Selv er jeg både sjenert og utadvendt, og det er situasjonsavhengig.

Jeg synes det er sjarmerende å være sjenert i betydningen beskjeden, men slitsomt når man er så beskjeden at man blir innesluttet.

Signerer.

[Gjest Gjest_Emme_*]

Uff, jeg håper du ikke mener dette seriøst... Det viser en alvorlig mangel på menneskelig innsikt.

Det er for det første helt feil at sjenerte mennesker ikke kan stå for sine meninger. Det finnes en masse ordrike mennesker som snur kappen etter vinden, som gjemmer seg bak alle ordene sine. De er ikke sjenerte i den forstand at de ikke snakker, men de tør ikke vise sitt sanne jeg. Mange sjenerte mennesker kan være veldig ærlige, men de har ikke behov for å utbasunere sin mening i enhver sak. Det ville blitt ganske slitsomt å være til dersom alle skulle ha en mening om alt, og nekte å inngå kompromisser.

Sjenerthet har ingen ting med handlingslammelse i pressede situasjoner å gjøre. Her tar du rett og slett skammelig feil. Det blir som å argumentere mot at blåøyde er smartere enn brunøyde. Det er bare dumt.

Nei, han mener det ikke alvorlig. Er bare ute etter å provosere. KG´s egen Otto Jespersen. Underholdende er det ihvertfall.

[Gjest jente på 25]

jeg er sjenert og alle folk jeg må omgås mener å synes at det er negativt.

jeg får bare frekke kommentarer som "nå må du snakke, du er så stille! fortell en vits da! jeg har en venninne hu snakker nesten like lite som du!

og disse kommentarene kommer fra voksne mennesker. jeg skjønner ikke hvordan de får seg til å si slike ting, for meg som er blitt mobbet hele livet fordi jeg er så rolig, så er slike kommentarer like sårende som om de skulle kommentert vekta mi.

Kjenner meg igjen i den der ja! Her om dagen var det en person som absolutt skulle kommentere at jeg var så sjenert. "Ja, deg var det mye liv i" sa han. Skjønner at det ikke er ment ondskapsfullt, men det er likevel utrolig irriterende å hele tiden høre slikt.

[mysan]

Kjenner meg igjen i den der ja! Her om dagen var det en person som absolutt skulle kommentere at jeg var så sjenert. "Ja, deg var det mye liv i" sa han. Skjønner at det ikke er ment ondskapsfullt, men det er likevel utrolig irriterende å hele tiden høre slikt.

Ikke hjelper det noe særlig heller. Folk burde kanskje kunne tenke seg at dersom man er stille og sjenert så blir man ikke mer utadvent ved at det påpekes hele tiden.

[Gjest tidligere]

Noen må absolutt påpeke det, jeg tror det får dem til å føle seg bedre selv. Det er alltid noen som mener de har rett til å påpeke alt som andre gjør forskjellig fra dem selv, for de som er forskjellige er jo ikke normale må vite.

Det er jo bare å lese i denne tråden om hvor misoppfattet begrepet sjenert er.

[Gjest Gus]

Nei, han mener det ikke alvorlig. Er bare ute etter å provosere.

Tsk, tsk. Hold nå tåta på'rei. :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Tsk, tsk. Hold nå tåta på'rei. :gjeiper:

Jeg tror nok helt sikkert du også er sjenert som skriver så dårlig.

[^^Belle^^]

For deg kanskje. Jeg skulle gitt mye for å slippe å være sjenert. Nettopp på grunn av det du sier tidligere i tråden, at sjenert = kjedelig. Jeg har visst hele livet at det "må en endring til". Uten at sjenertheten har gått vekk av den grunn. Å påstå at "det er så lett så" er bare tåpelig og nedlatende. Det er omtrent som å si til en med depresjoner at "det er bare å ta seg sammen og se lyst på livet. Det er så lett så. Se bare så blid jeg er".

Helt enig med deg. Det trengs myyye jobbing for å komme over å være sjenert, og som oftest vil det ikke fungere uansett hvor mye du jobber med det.

Jeg er ekstremt sjenert når det gjelder nye folk, og hadde store problemer når jeg startet i ny jobb. Og det verste med det er når folk sier at, jamen det er jo bare å snakke det jo...ikke noe problem det... Men så er jeg heldigvis av den typen sjenert at jeg ''kommer over det'' etterhvert som jeg blir kjent med folk. Men fremdeles, ett år senere, tør jeg ikke å gå på julebordet når min kjære ikke kan være med, og attpåtil når hun jeg er mest med ikke skal, i frykt for å bli sittende alene som en veggblomst.

[Gjest Pascale]

Før i tiden fikk jeg inntrykk av at sjenert var et positivt ladet ord. Dvs noe folk syntes var litt søtt og koselig at noen var. Nå derimot, får jeg inntrykk av at ordet brukes stadig mer i negativ sammenheng. Nærmest som noe som bør kureres. Hvordan oppfatter dere ordet, positivt eller negativt?

Jeg liker selv folk som er litt sjenert. Heller det enn brautende kjekkaser som kan skravle høl i hue på en.

[Gjest Heloise]

Før i tiden fikk jeg inntrykk av at sjenert var et positivt ladet ord. Dvs noe folk syntes var litt søtt og koselig at noen var. Nå derimot, får jeg inntrykk av at ordet brukes stadig mer i negativ sammenheng. Nærmest som noe som bør kureres. Hvordan oppfatter dere ordet, positivt eller negativt?

For meg er det et negativt ord. Jeg er sjenert selv. Veldig, og det er en stor belastning for meg i dagliglivet... :-| Men mange bruker det om meg som om det skulle vært søtt, men for meg er det kjempeslitsomt å være sjenert.

[Gjest Gjest_Penny Lane_*]

Helt enig med deg. Det trengs myyye jobbing for å komme over å være sjenert, og som oftest vil det ikke fungere uansett hvor mye du jobber med det.

Jeg er ekstremt sjenert når det gjelder nye folk, og hadde store problemer når jeg startet i ny jobb. Og det verste med det er når folk sier at, jamen det er jo bare å snakke det jo...ikke noe problem det... Men så er jeg heldigvis av den typen sjenert at jeg ''kommer over det'' etterhvert som jeg blir kjent med folk. Men fremdeles, ett år senere, tør jeg ikke å gå på julebordet når min kjære ikke kan være med, og attpåtil når hun jeg er mest med ikke skal, i frykt for å bli sittende alene som en veggblomst.

Der beskrev du visst meg også, hehe! Det går alltids over, men det tar lang tid. Kan beskrive det som en slags "hinne" som ligger over meg. Sekundet jeg tar foten inn til noen jeg føler meg trygg med bryter denne ned og jeg blir meg selv. Verste er kommentarer som "det må være slitsomt å ha så dårlig selvtillit/selvbilde" osv. Har da ingen ting med det å gjøre

Jeg og en veldig god venninne søkte på samme jobb, jeg hadde mye mer erfaring enn henne, men hun er solstråla selv så fikk den samme dag. Er leit at det å være sjenert skal ødelegge for karriere og sånt, men jeg har verdens beste venner og familie å støtte meg på, så prøver å ikke gjøre sjenansen som en uhelbredelig sykdom

[MissStiles]

jeg er sjenert og alle folk jeg må omgås mener å synes at det er negativt.

jeg får bare frekke kommentarer som "nå må du snakke, du er så stille! fortell en vits da! jeg har en venninne hu snakker nesten like lite som du!

og disse kommentarene kommer fra voksne mennesker. jeg skjønner ikke hvordan de får seg til å si slike ting, for meg som er blitt mobbet hele livet fordi jeg er så rolig, så er slike kommentarer like sårende som om de skulle kommentert vekta mi.

Den kommentaren har jeg også fått ofte. Spesielt hvis jeg sitter på en fest og er litt for stille. Da er det av og til en eller annen som slenger den kommentaren. Tror ikke vennene mine ville kalt meg sjenert men det er fordi de kjenner meg og dem er jeg trygge på. Men fremmede kan nok si at jeg er det. Fordi jeg er ofte litt stille blant folk jeg ikke kjenner. Men jeg tar meg ikke så nær av det lengre. Sånn er jeg bare! Jeg er ikke like sjenert som det jeg var før men fortsatt litt.

[Gjest Gjest_Libby_*]

Det er godt å høre at det er andre som også har dette problemet. Man føler seg ofte så alene om dette. At jeg er den eneste på jobben som er stille og sjenert. Men jeg er annerledes når jeg er sammen med venninner, da kan jeg være "meg selv" og prate fritt. Jeg ble veldig glad og overrasket når en venninne nettopp omtalte meg som "utadvendt" og en som ikke har noe problem med å snakke. Jeg har alltid hatt store komplekser for at jeg er så stille og sjenert, så da er det godt å høre at noen ser annerledes på meg.

[Penny Lane]

Det er godt å høre at det er andre som også har dette problemet. Man føler seg ofte så alene om dette. At jeg er den eneste på jobben som er stille og sjenert. Men jeg er annerledes når jeg er sammen med venninner, da kan jeg være "meg selv" og prate fritt. Jeg ble veldig glad og overrasket når en venninne nettopp omtalte meg som "utadvendt" og en som ikke har noe problem med å snakke. Jeg har alltid hatt store komplekser for at jeg er så stille og sjenert, så da er det godt å høre at noen ser annerledes på meg.

Tro meg, du er ikke alene, men samfunnet er lagt opp slik nå til dags at det er "in" å være super sosial, utadvent og åpen. Derav ikke mange som prater offentlig om det eller viser det. Er også den eneste på jobben (føler jeg da) som er veldig sjenert, har alltid vært skikkelig misunnelig på andre der som skravler om alt og alle uten problemer. Men så fikk jeg høre av en kollega her om dagen at det bare var herlig at jeg var så rolig og at jeg var et vesen alle følte seg vel rundt, sjenert eller ikke. Ufattelig hvor mye den korte setningen skulle hjelpe på selvtilliten a gitt :-D