Lillebror på 17 slutter på skolen

[Gjest Storesøster]

Hei!

Kloke hoder her på KG, kan jeg be om råd?

Jeg er storesøster i en mine/dine barn familie, denne lillebroren det er snakk om er min fars fra damen etter min mor, men før den nåværende.

Han bor 50 mil unna,(meg og far) biologisk mor har lite kontroll (etter mitt vett), og har nå latt gutten på 17 slutte på skolen, midt i en praksisperiode, han har ingen fast jobb, jobber med eventer noe som igjen ikke fører til fast inntekt, nå skal han flytte ut sammen med 3 venner på hybel.

Jeg synes dette er galt, å bare la sin sønn flakse avgårde på denne måten, det er mye bakgrunnliggende som og gjør meg bekymret (venner/miljø etc etc, hvilke "gode eldre venner" oppfordrer en 17 til å slutte på skolen feks?)

Moren går det ikke ann å snakke med, hun tror hun vet ting, noe hun ikke gjør, jeg prøver å ha en god dialog med han for å kunne vite hva som foregår, sitat mor: han tar seg kanskje en øl; sitat sønn: jeg drakk meg drita etc etc..

Selvfølgelig kan dette gå bra, men jeg har mine tvil, hvordan ville dere hndlet i en slik situasjon?

Spilt på lag for å holde meg oppdatert, eller sette hardt mot hardt etc etc...

Anyone??

Tusen takk!

[Sidsel]

Hei,

Jeg kan egentig ikke se hva som er så farlig med dette, det er selvsagt dumt å slutte midt i en praksisperiode, men på den annen side så er det jo dumt å bruke tid på et studium som kanskje ikke interesserer ham. Kanskje han like gjerne kan ta seg et friår eller to og finne ut hva han vil gjøre med livet sitt.

Jeg skjønner jo at du bekymrer deg for at han skal bli kastet ut av hybelen han og kompisene skal leie, i og med at han har noen fast inntekt, men i så fall kan han vel bare flytte hjem til mor igjen? Om man leier noe betaler man jo tross alt depositum, som kan dekke den leia man eventuelt ikke har fått betalt før man blir kastet ut.

Siden broren din er 17 er han voksen nok til å flytte ut og bestemme selv hva han vil gjøre, samtidig som han er såppas ung at han har mange år foran seg fortsatt til å finne ut hva han vil gjøre med livet sitt. Gå på skole kan han jo like gjerne gjøre om to år! Å bruke et år eller to på fyll og jobbing er kanskje ikke det mest fornuftige, men hvem sier at alt man gjør i livet må være fornuftig?

Uansett, hadde jeg vært bekymret for hvilken retning livet til en av brødrene mine hadde tatt, så hadde jeg reist til ham og snakket alvorlig med ham. Ofte kan de legge mer vekt på hva en søster sier enn hva foreldre sier, rett og slett fordi foreldre "alltid" har formaninger, men søsken er man vanligvis på parti med. Vis ham at du virkelig tar dette alvorlig, så vil han nok lytte til deg.

Ellers, du sier at du er redd for at dette ikke skal gå bra, hva er det du er redd for at skal skje?

Hvor gammel er du?

[Gjest storesøster]

Jeg er en del år eldre enn han.

Det er ikke verdens undergang, det er jeg fullstendig klar over, men han "lever" ett dobbeltliv for sin mor og resten av verden. Ifølge moren, så gjør han aldri noe galt er pliktoppfyllende etc etc, jeg hører helt andre saker direkte fra han om hva som virkelig skjedde. (Så virkelighetsbildet om lille sønnen er litt feil kan man si).

Det å flytte hjem til mor er jo helt klart greit, men jeg føler at som mor så har man ett visst ansvar, ikke bare la sønnen som kanskje har 3 000 å leve for etter at husleia er betalt må sette seg ned og virkelig spørre om dette er så lurt FØR man gjennomfører dette. ( 3 000 i mnd er ikke noe for en som ikke skjlnner begrepet "budsjett" feks)

Skoleslutten, å slutte på skole er en ting, men midt i ett halvår, osv ov, for å gå til "ikke fast jobb" "ikkenoe er planlagt" og ha "yes, jeg slutter, dritkult, hva skjer nå??? eehhhh" Det er det som skremmer meg at mor ikke tar tak i situasjonen, å la en gutt daffe hjemme, ingen regler, ingen kontroll, ingen oppfølgning etc etc...

Ang, hva som kan skje, jeg er bare redd for at det skal by seg muligheter i jobbsituasjoner for "sterkere saker" enn bare alkohol, etc.

Det er ikke bare DENNE situasjonen (skole/flytte) som gjør at jeg reagerer, det er litt typen person han er, hva som har skjedd før, hvordan relasjon mor/sønn er etc etc, men nå har begeret rent over fra min side...