Kjærest men ikke samboere

[Gjest Gjest]

Jeg å dama har vært kjærester i over 2 år,vi bor ikke ilag.

Til saken,når jeg ikke har barna mine (har de som oftest på helgebesøk) sover jeg hos henne uten unntak,noen ganger sover hun å barna sine hos meg (Når jeg har mine) ofte vil hun ikke sove hos meg,ofte legger hun ord i munnen på barna så de vil sove hjemme i stedet for hos meg,når ikke jeg har barna forventer hun at jeg skal sove hos henne.

Sånn er det i dag,jeg kommer ikke til å hverken spørre eller mase flere ganger i dag,blir det sånn at de ikke sover hos meg kommer ikke jeg til og sove hos henne på veeeeldig lenge,jeg er drita lei det her opplegget.

Er dette "smålig" eller er det bare jeg som overreagerer?

Jeg mener nu at jeg ville ha gjort hva som helst for å få sove med kjæresten min,på meg virker det sånn at hun gjør hva som helst for å slippe så lenge det er hos meg.

Vil å legge til at hverken jeg,henne eller barna å for den saks skyld har noen problemer med hverandre.

[fløtepia]

du får nesten spørre henne om dette.. har dere vært kjærester i 2 år så er dere vel trygge nok på hverandre til at dere kan ta opp slike ting?

kanskje hun trives best hjemme hos seg selv, jeg selv liker best når kjæresten kommer til meg, er veldig hjemmekjær.. hehe

[Gjest Gjest]

du får nesten spørre henne om dette.. har dere vært kjærester i 2 år så er dere vel trygge nok på hverandre til at dere kan ta opp slike ting?

kanskje hun trives best hjemme hos seg selv, jeg selv liker best når kjæresten kommer til meg, er veldig hjemmekjær.. hehe

Tru meg! Det er diskutert ihjel, opp og i mente flere ganger (Ender bare i krangler),når hennes barn er på feks høstferie og jeg har barna sover hun noen ganger hos meg,når begge har barnefri sover vi noen ganger hos meg,for det meste hos henne.

ofte legger hun ord i munnen på barna så de vil sove hjemme i stedet for hos meg

virker på meg at hun bruker barna som unnskyldning for og slippe.

Spm er:

Ville du ha gjort det som var mulig for å få sove med kjæresten?

Selvfølgelig ikke om barna virkelig ikke vil da,på meg virker det som alt er fryd å gammen når de en å annen gang sover hos meg.

Jeg vet nu alle fall at jeg ville gjort det,nu har det gått en jævel i meg,jeg kommer ikke til å sove hos henne på veldig lenge.

[fløtepia]

jeg personlig merket det at i begynnelsen av forholdet så gjorde jeg alt for å ligge over hos kjæresten. men etterhvert så var det ikke like viktig lenger. ikke fordi jeg ikke ville være der eller mistet følelsene for han, men trengte bare litt tid for meg selv.

hva sier hun da når du tar dette opp?

[Gjest Gjest]

jeg personlig merket det at i begynnelsen av forholdet så gjorde jeg alt for å ligge over hos kjæresten. men etterhvert så var det ikke like viktig lenger. ikke fordi jeg ikke ville være der eller mistet følelsene for han, men trengte bare litt tid for meg selv.

hva sier hun da når du tar dette opp?

Som sagt så legger hun spm med svar i munnen på barna,det gir meg en følelse at det er henne som ikke vil sove hos meg.

Når jeg tar det opp sier hun,jeg må jo ta hensyn til det barna vil.

Det er jo ikke verdens undergang.

Det går helt fint,vi sees jo i morgen.

Begge jobber turnus,så om ikke jeg sover der kan det gå dagesvis til neste gang vi ser hverandre.

Hun får meg til å føle at det er jeg som er den store stygge ulven at jeg ikke viser hensyn.

[gullet76]

Dere må jo kunne være åpne og ærlige om alt når dere har vært sammen så lenge. Du får prøve å dra ut av henne hva som er det egentlig problemet.

Forstår jo også det med at man trenger litt tid alene, og at man ikke for enhver pris må sove sammen hver kveld.

Hun bruker nok barna som unnskyldning for å ikke sove hos deg, fordi hun ikke vil si den ordentlige grunnen. Kanskje hun mistrives, kanskje hun syns senga di er vond å ligge i, kanskje hun syns det er for rotete, kanskje hun får assosiasjoner med eksen din etc etc.... Det kan være mange grunner til at hun vil sove hjemme hos seg selv...

[Jade]

Det er da ikke normalt å sove hos kjæresten hver natt. Da kunne man liksågodt vært samboere da? Er man ikke klar for å være samboer, så er det nok også behov for noe alenetid også.

Forstår det slik at hun ikke har noe imot at du ligger hos henne? Da tror jeg som gullet76 at det er leiligheten (evt. seng, rot etc) som er problemet. Eller at det er stress å "bo i bag", hele tiden. Pleier du å sove hos henne når du har barna da? Eller er det ikke plass? Eller vil du/de ikke?

[Gjest rådgiver]

Dere må jo kunne være åpne og ærlige om alt når dere har vært sammen så lenge. Du får prøve å dra ut av henne hva som er det egentlig problemet.

Forstår jo også det med at man trenger litt tid alene, og at man ikke for enhver pris må sove sammen hver kveld.

Hun bruker nok barna som unnskyldning for å ikke sove hos deg, fordi hun ikke vil si den ordentlige grunnen. Kanskje hun mistrives, kanskje hun syns senga di er vond å ligge i, kanskje hun syns det er for rotete, kanskje hun får assosiasjoner med eksen din etc etc.... Det kan være mange grunner til at hun vil sove hjemme hos seg selv...

Mange mulige grunner til å mistrives, ja!

MEN, det kan være som hun sier, at hun tar hensyn til barna. At hun ikke vil være ego ved å tilfredsstille seg ved å være hos kjæresten sin uten å bry seg hva barna ville sagt til det. Så om hun legger ord på munnen til barna betyr bare at hun vil gjøre sitt beste for at barna skal være fornøyde! Barna kan derimot si fra om det er greit å sove over hos ham?

Jeg og kjæresten min har begge barn fra før, nå er det slik at barna kjente hverandre før vi ble kjærester. De er glad i hverandre og vil være hos hverandre akkurat samme måte som de (mine hos ham, og hans hos meg) være hos oss! Men dersom jeg får mistake om at det på noen måte mistrives og ikke vil, så ville jeg absolutt ikke tvinge!

PS. Kan hende det er barna som mistrives? Svarer på ditt innlegg fordi jeg syntes du er inne på noe når du sier: "kanskje hun får assosiasjoner med eksen din" Når kjæresten min og eksen sin flyttet fra hverandre, kjøpte de var sin ny leilighet, men han hadde et bilde av hun på vinduet (bilde av magen hennes da deres datter var i magen, som han lytter, har øre på magen til moren) Han fjernet det etter noen ukers dating uten at jeg sa noe. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette. Jo, det plaget meg. Og likte ikke å være på stua, ikke jeg kunne si fra heller. For jeg visste ikke om jeg "hadde rett" til det, når vi kjente hverandre så lite.

Til ts: Det er alltid viktig å snakke sammen! Hvis hun bruker barna som unnskylding, spør hvorfor! Spør om barna ikke vil, hvorfor? Er det noe som plager dem? Spør henne? Det er som noen sa over her, dere har nå vært sammen lenge nok til å være trygge på hverandre. Snakk med hu!

[Gjest Gjest]

Det er da ikke normalt å sove hos kjæresten hver natt. Da kunne man liksågodt vært samboere da? Er man ikke klar for å være samboer, så er det nok også behov for noe alenetid også.

Forstår det slik at hun ikke har noe imot at du ligger hos henne? Da tror jeg som gullet76 at det er leiligheten (evt. seng, rot etc) som er problemet. Eller at det er stress å "bo i bag", hele tiden. Pleier du å sove hos henne når du har barna da? Eller er det ikke plass? Eller vil du/de ikke?

Folk er nu heldigvis forskjellig,,jeg for min del ville gjort hva som helst for å få sove med kjæresten,hun sier å at det er så trykt,godt og deilig å sove med meg.

Hva skal man lese ut av det?

Er heldigvis ikke ett rotehue

Senga har hun plukket ut når den ble kjøpt.

Hun har ett 1,5 roms leilighet,jeg har en 3 roms leilighet,sier seg selv at det ikke går å sove der med barna.

[Gjest missLady]

Kan det ikke være at det er mye styr for HENNE å må sove hos deg fordi hun må ta med seg barna dit.. Pakke for de, legge de i seng en ukjent plass, kanskje det er vanskeligere å få lagt de hos deg osv.. Men hun vil ikke si det fordi du tar med dine barn til henne når du har de, og hun vil ikke virke ego..

Bare noe jeg tenkte på med en gang jeg leste innlegget.

[Gjest Gjest]

Kan det ikke være at det er mye styr for HENNE å må sove hos deg fordi hun må ta med seg barna dit.. Pakke for de, legge de i seng en ukjent plass, kanskje det er vanskeligere å få lagt de hos deg osv.. Men hun vil ikke si det fordi du tar med dine barn til henne når du har de, og hun vil ikke virke ego..

Bare noe jeg tenkte på med en gang jeg leste innlegget.

Du har sikkert rett,alt er så j.... mye tyngere for dere kvinner,skjønner ikke helt problemet,det er ikke mange dager i mnd det er snakk om.

Ja æ blir så j...provosert,enda når jeg i tillegg føler forventningen fra haenne at jeg må sove der,jeg har ingen problemer med det,det er bare det at alt er så j.... ensidig.

hversegod bli gal!

[Jade]

Men du har jo ikke stresset med å pakke med dine unger, så da kan du jo ikke sammenligne

[Gjest Gjest]

Men du har jo ikke stresset med å pakke med dine unger, så da kan du jo ikke sammenligne

Jeg har ikke det nei.

Har da noe hytteturer bak oss,pakker like mye som henne gjør,alt virker som det er mere styr for dere kvinner enn for oss menn.

[Gjest Gjest]

Så lenge man ikke er samboere synes jeg det virker ulogisk å dra med barna for å sove over hos kjæresten. Når man har (særkulls) barna hos seg er det vel mest naturlig og mest behagelig for barna å sove hjemme hos mamma?

Hvorfor skal dere drasse med dere barna fram og tilbake mellom tre steder? Det er ikke barna som er sammen med deg, det er moren, og så lenge dere ikke har bestemt dere for å flytte sammen, hvorfor skal barna være hos mammas/pappas kjæreste (på nattestid)? Det virker helt ulogisk for meg.

[Gjest Gjest]

Mange mulige grunner til å mistrives, ja!

MEN, det kan være som hun sier, at hun tar hensyn til barna. At hun ikke vil være ego ved å tilfredsstille seg ved å være hos kjæresten sin uten å bry seg hva barna ville sagt til det.

Så om hun legger ord på munnen til barna betyr bare at hun vil gjøre sitt beste for at barna skal være fornøyde! Barna kan derimot si fra om det er greit å sove over hos ham?

Jeg og kjæresten min har begge barn fra før, nå er det slik at barna kjente hverandre før vi ble kjærester. De er glad i hverandre og vil være hos hverandre akkurat samme måte som de (mine hos ham, og hans hos meg) være hos oss! Men dersom jeg får mistake om at det på noen måte mistrives og ikke vil, så ville jeg absolutt ikke tvinge!

PS. Kan hende det er barna som mistrives? Svarer på ditt innlegg fordi jeg syntes du er inne på noe når du sier: "kanskje hun får assosiasjoner med eksen din" Når kjæresten min og eksen sin flyttet fra hverandre, kjøpte de var sin ny leilighet, men han hadde et bilde av hun på vinduet (bilde av magen hennes da deres datter var i magen, som han lytter, har øre på magen til moren) Han fjernet det etter noen ukers dating uten at jeg sa noe. Vet ikke hvorfor jeg skriver dette. Jo, det plaget meg. Og likte ikke å være på stua, ikke jeg kunne si fra heller. For jeg visste ikke om jeg "hadde rett" til det, når vi kjente hverandre så lite.

Til ts: Det er alltid viktig å snakke sammen! Hvis hun bruker barna som unnskylding, spør hvorfor! Spør om barna ikke vil, hvorfor? Er det noe som plager dem? Spør henne? Det er som noen sa over her, dere har nå vært sammen lenge nok til å være trygge på hverandre. Snakk med hu!

Vi snakker,det er bare det at vi har forskjellige meninger om (Mange) enkelte ting. (Dyp diskusjon=krangling)

Barna hennes å mine liker veldig godt å leke ilag,ofte når jeg ikke har samvær er de ilag å leker.

Selvfølgelig skal man ikke tvinge barn til ting de ikke vil,barna (Begges) spør ofte om ikke vi skal flytte ilag, og når,tviler på at det er barna som ikke vil overnatte.

Det jeg i tillegg sliter med, er forventningen jeg føler fra hennes side om at jeg skal sove hos henne når jeg ikke har samvær,det er liksom greit,gi tilbake,det er ikke greit.

Hun sier selv at hun føler eksen er ute herfra,i begynelsen var det som hun var her mente hun.

[nanya]

Jeg syns faktisk det høres helt hårreisende ut å ha med seg barna sine på overnatting hos kjæresten! Ikke nok med at barna allerede lever litt "rotløst" i og med at de har to hjem fra før, men de må i tillegg regelmessig sove et sted som ikke er hjemme i det hele tatt?

Jeg syns du får sove hos henne når hun har barn og ikke du, hun hos deg når du har barn og ikke hun - og når begge har barna hjemme hos seg får dere klare å sove i hver deres seng noen dager. Det er tross alt barna som er det viktigste.

[Jade]

Uansett, man bestemmer selv hvor man vil sove. Og kanskje hun skylder på barna, kanskje ikke. Kanskje barna sier noe når du ikke er til stede. Hun bestemmer hvor hun vil sove, og du bestemmer hvor du vil sove. Inntil dere er samboere, er det ikke noe selvfølge at man sover noen andre steder enn hjemme. Uansett hva du synes er "riktig" eller logisk.

[Gjest gjesten over her med liknende in]

Jeg syns faktisk det høres helt hårreisende ut å ha med seg barna sine på overnatting hos kjæresten! Ikke nok med at barna allerede lever litt "rotløst" i og med at de har to hjem fra før, men de må i tillegg regelmessig sove et sted som ikke er hjemme i det hele tatt?

Jeg syns du får sove hos henne når hun har barn og ikke du, hun hos deg når du har barn og ikke hun - og når begge har barna hjemme hos seg får dere klare å sove i hver deres seng noen dager. Det er tross alt barna som er det viktigste.

Helt enig!

[Gjest nepa]

Jeg har ikke det nei.

Har da noe hytteturer bak oss,pakker like mye som henne gjør,alt virker som det er mere styr for dere kvinner enn for oss menn.

Du virker agressiv overfor kvinner generelt, og dama di spesielt.

Er dette med overnatting deres største problem?

Eller maksimerer du dette nå fordi du EGENTLIG er lei av hele dama?

Hvor stor krise er det egentlig å sove uten kjæresten sin noen netter?

Jeg skjønner meget vel at hun ikke dekker dine behov før hun dekker sine barns behov.

Enten får du være glad du har en så normalt oppegående dame,

eller så får du kjøpe deg ei halv ei og sitte og surmule aleine.

Makan!!

[Gjest Gjest]

Du har nok helt rett i det.

Ja

Nei.

Beklager at jeg elsker hu så høyt at jrg vil tilbringe tiden,da som natt men henne.

Les hele innlegget.

Det er jeg.

Ja huff.